Biskop. Foreldre: Bonde og politiker Hans Hansen Grimelund (1758–1844) og Gunhild Aslaksdatter (1778–1872). Gift 9.8.1838 med Julie Augusta Kjelsen (9.8.1819–2.7.1909), datter av underoffiser Jens Kjelsen (1789–1841) og Johanne Dorthea Larsen.

Andreas Grimelund er kanskje mest kjent for sitt arbeid med å utvikle en praktisk teologi i Norge, men også fordi han tross sin konservative posisjon forsøkte å finne modererende løsninger i de økende kulturelle og ideologiske konflikter i kirken.

Grimelund vokste opp i et hjem preget av Christianias herrnhutiske miljø. Fra 9-årsalderen bodde han hos og ble undervist av forstander Niels Johannes Holm ved Brødresosietetet i hovedstaden og senere hos sogneprest Gabriel Kielland i Finnøy. Etter examen artium 1829 studerte han teologi ved universitetet og ble cand.theol. 1835. Samme år overtok han og drev en av farens gårder, Grimelund i Vestre Aker. Han hadde også lokalpolitiske verv samtidig som han underviste og fortsatte med studier.

1844 ble Grimelund residerende kapellan i Nannestad og fra 1847 i Ullensaker. 1852–56 var han hovedlærer ved det reorganiserte praktisk-teologiske seminar ved universitetet. I sin lærebok i pastoralteologi, Forelæsninger over practisk Theologie, argumenterte han for at selv om presten hadde en selvstendig posisjon som kalt og ordinert, hadde denne posisjon sin basis i “den troende menighet”. 1856 ble han sogneprest i Gjerpen, hvor han møtte sterkt kirkekritiske strømninger, inspirert av Skien-presten Gustav Adolf Lammers' virksomhet. 1861–83 var han biskop i Trondheim og kronte 1873 kong Oscar 2 og dronning Sophie i Trondheims domkirke. Fra 1883 var han bosatt i Kristiania, der han fortsatte med kirkelig virksomhet, bl.a. som medlem av flere departementsoppnevnte komiteer som skulle vurdere liturgiske reformforslag.

Som biskop var Grimelund en meget aktiv visitator, og i hans bispetid ble et 60-talls nye kirker reist i stiftet. Han meddelte seg regelmessig til presteskap og menigheter gjennom en serie med trykte “sendebrev”. Teologisk var han konservativ og konfesjonalistisk, men som kirkelig administrator forsøkte han likevel å finne mellomløsninger i forhold til både en aggressiv lekmannsbevegelse og en kirkepolitisk radikalisme. Han var positiv til indremisjonsbevegelsen, talte ved det første offentlige møte i Christiania Indremission 1855, og støttet 1865 opprettelsen av tilsvarende virksomhet i Trondheim. Han arbeidet også aktivt for økt innsats på den kristelige filantropiens område. I striden rundt den grundtvigianske sogneprest Johan Ernst Gunnerus i Hemne anbefalte han en moderat løsning, men led nederlag og ble mye kritisert for det. Han var derimot meget kritisk til de kirkelige konsekvenser av den økende politiske konflikt i 1880-årene, og 1882 gav han en skarp tjenestelig korreks til sogneprest Vilhelm Andreas Wexelsen i Kolvereid for å ha misbrukt sin geistlige posisjon til et religions- og kultursplittende “politisk partivesen”. Grimelund var 1883 blant underskriverne av oppropet “Til Christendommens Venner i vort Land”.

Grimelunds fagteologiske forfatterskap var beskjedent, men han utgav en rekke prekener og religiøse småskrifter. Han ble regnet som en av tidens liturgiske og hymnologiske eksperter, og utarbeidet sammen med Jørgen Moe og Wilhelm Andreas Wexels et trykt tillegg til den Evangelisk-christelige Psalmebog, som ble benyttet i norske menigheter fra tidlig på 1800-tallet; tillegget ble autorisert til bruk 1853. Dessuten bistod Grimelund ved utarbeidelsen av Andreas Hauges salmebok, og han var medlem av den komité som 1865–69 bedømte Magnus Brostrup Landstads og Hauges salmebokutkast.

I en rekke skrifter og artikler gjorde Grimelund rede for sitt syn på en statskirkelig orden som ikke åpnet for prinsipielle skiller mellom kirkesamfunn og statssamfunn. Han ønsket bl.a. å løse de kirkerettslige båndene mellom skriftemål og nattverd, oppheve konfirmasjonstvangen og opprette en selvstendig kirkelig organisasjon. Selv om han ikke ble medlem i den statlig oppnevnte kirkekommisjonen av 1859, deltok han aktivt i den kirkelige debatten. Han gjorde også sitt for å motivere til offentlig drøftelse av kirkeordningsspørsmålene, bl.a. ved å arrangere et storstilt stiftsmøte for Trondhjems stift 1869, og han var medlem av den komité som 1885 fremla for et frivillig kirkemøte et forslag til lov om “Statskirkens Repræsentation”. Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1862 og fikk kommandørkorset av 1. klasse 1873.

Selv om Grimelund representerte en type teologisk og kirkelig tenkning som fortsatt mente at det var mulig å stanse moderniseringsprosessene, strevde han etter å finne modererende løsninger på de økende konfliktene innen kirken. Som det het i Luthersk Ugeskrift 1882, var han forbundet med “geistlig Værdighed, Sindighed, Moderation og Humanitet”.

    Trykt materiale

  • Tale i det første offentlige Møde i Foreningen for indre Mission i Christiania den 12te Marts 1855, 1855
  • Forelæsninger over practisk Theologie (trykt som manuskript), 1856 (ny utg. ved professor Wenaas, Horten 1884)
  • Sendebrev til Throndhjems Stifts Geistlighed, Trondheim 1862
  • Andet Sendebrev til Throndhjems Stifts Geistlighed, Trondheim 1865
  • Tredie Sendebrev til Throndhjems Stifts Geistlighed, Trondheim 1873
  • Min Betragtning af Skriftemaalsspørgsmaalet, Trondheim 1877
  • Fjerde Sendebrev til Throndhjems Stifts Geistlighed, Trondheim 1878
  • Tre Foredrag om Barnedaaben, Trondheim 1880
  • Til Throndhjems Stifts Menigheder, Præster og Skolelærere, Trondheim 1883
  • Tyve Ordinationstaler, 1885
  • Søndagens Historie, 1887

    Etterlatte papirer

  • En del materiale finnes i Håndskriftsaml., NBO, bl.a. brev, et dikt til Jørgen Moe og hustru 1872 (MS fol. 2132a) og visitasnotater fra 1883 (MS 8° 3452)
  • D. T[hrap]: “Biskop A. Grimelund”, i Skilling-Magazin nr. 49/1883, s. 1–6
  • M. Bie: Oplysninger om Norges Geistlighed siden 1814, 1885
  • d.s.: Geistlig Stat og Kalender for Kongeriget Norge, 2. utg., 1885
  • biografi i NFL, bd. 2, 1888
  • D. Thrap: Bidrag til den norske Kirkes Historie i det nittende Aarhundrede. Biografiske Skildringer. Anden Samling, 1890
  • J. V. Kvam: Den norske kirkes Biskoper efter Reformationen, 1909
  • H. B. Svendsen: biografi i NBL1, bd. 4, 1929
  • d.s.: Norsk Salmesang. Landstad og Hauge, Bergen 1933
  • H. Sollied: Akersgårder. Hovedbølenes eierrekker, 1947
  • T. Christensen: Gjerpen bygds historie, bd. 2, Skien 1978
  • E. Molland: Norges kirkehistorie i det 19. århundre, bd. 1–2, 1979
  • L. Flatø: Den store liturgirevisjonen i vår kirke 1886–1926, 1982
  • T. Lysaker: Fra embetskirke til folkekirke 1804–1953, bd. 3 i Nidaros erkebispestol og bispesete 1153–1953,Trondheim 1987
  • H. P. Riddervold: Embetsteologi hos Biskop Andreas Grimelund, spesialavh. Menighetsfakultetet, 1993
  • H. J. Elstad: “– midt i den norske kirke –”. Det praktisk-teologiske seminar gjennom 150 år, 1848–1998, 1998

    Kunstneriske portretter

  • Maleri (gruppebilde fra kong Oscar 2s kroning) av Knud Bergslien, 1875; Det kgl. Slott, Oslo; gjengitt bl.a. i Lysaker 1987 (se ovenfor), s. 151
  • Maleri (etter fotografi) av Sara R. Horneman, 1909; Nidaros domkirke, Trondheim

    Fotografiske portretter

  • Portrett av ukjent fotograf, 1860-årene; p.e.; gjengitt i Lysaker 1987, s. 123
  • Flere visittkortportretter i Billedsaml., NBO