Skolemann, organisasjonsmann og politiker. Foreldre: Gårdbruker Lars Johnsen Kirkhusmo (1832–1906) og Maren Andersdatter Moan (1834–1908). Gift 1) 1892 med Olava Vigsmo (16.10.1872–11.12.1900), datter av gårdbruker Peder Amundsen Vigsmo (1837–1916) og Ingeborg Jonsdatter Sandmæl (1841–1875); 2) 1904 med Gjertrud Aasen (22.6.1878–1974), datter av gårdbruker Halstein Aasen (1856–1916) og Ingeborg Hansdatter Yset (1851–1940).

Anders Kirkhusmo var aktiv på mange felter i samfunnslivet, men han var først og fremst skolemann med ståsted i klasserommet når det gjaldt pedagogiske reformer i skoleverket. Et slikt ståsted hindret ham ikke i å ha vyer om skolens mål.

Etter å ha gått i en tredelt landsens folkeskole med 9 ukers årlig undervisning, gikk han på Klæbu seminar 1885–87. Han var deretter folkeskolelærer i Tolga, Brekken, Os og Nord-Odal, og lærer ved Elverum seminar 1896–1902. Fra 1902 arbeidet han som lærer ved ulike skoler i Kristiania/Oslo. Han var overlærer ved Vaterland skole 1917–27 og ved Majorstua skole 1927–35. Kirkhusmo var også sentral i oppbyggingen av Norsk Korrespondanseskole i årene 1924–48.

I sitt politiske skolesyn stod Kirkhusmo nær sin kollega og forbundsfelle Olav Andreas Eftestøl. De var begge forankret i Venstres sosialradikale skolepolitikk og forent i et felles arbeid for en lovmessig gjennomføring av enhetsskolen. Samtidig var de forkjempere for større likestilling mellom by- og landsfolkeskolen og en forbedret lærerutdanning.

Som formann i Norges Lærerlag 1917–33 førte Kirkhusmo en aktiv linje overfor Storting og departement, samtidig som han arbeidet for å gjøre lærerlaget til en moderne fagforening som prioriterte lønnskamp. Han tok derfor i bruk virkemidler som den gang var forbeholdt arbeiderbevegelsen, som boikott, blokade og bevisst pressgruppearbeid. Han ble æresmedlem i Norges Lærerlag 1933.

I mellomkrigstiden spilte Norges Lærerlag og Norsk lektorlag en sentral rolle i utformingen av norsk skolepolitikk. Kirkhusmo satt i en rekke sentrale komiteer og utvalg, bl.a. som leder av to parlamentariske skolekommisjoner. Bondepartiregjeringen Kolstad/Hundseid utnevnte ham 1931 til formann i Lærerorganisasjonenes skolenemnd, som ved siden av den parlamentariske skolekommisjon la premissene for skolelovene 1935–36. Disse innebar bl.a. lovfesting av enhetsskolen, som hadde vært en politisk programpost for radikale venstrefolk siden 1880-årene. En lovendring var nødvendig trass i at en 7-årig enhetsskole var blitt gjennomført i praksis gjennom den såkalte “Gjøstein-innstilling” fra 1920, som ble vedtatt med stemmer fra Venstre og Arbeiderpartiet på Stortinget (se Johan Daniel Gjøstein).

Regjeringen Nygaardsvold utnevnte 1936 Kirkhusmo til leder for Framhaldsskolenemnda, som la frem sin innstilling 1937. Stortinget skulle etter planen behandle innstillingen 9. april 1940, men krigsutbruddet førte til at Lov om framhaldsskoler først ble vedtatt etter krigen (1946).

Anders Kirkhusmo var, i likhet med mange av hans lærerkolleger, nasjonsbygger på grasrotplanet. I de bygdene hvor han var lærer, organiserte han og ledet sangkor, leseforeninger/samtalelag, avholdsforeninger, ungdomslag og lokale lærerlag. Han var medstifter av og første formann i Breidablikk ungdomslag i Nord-Østerdal/Sør-Trøndelag 1892–94. Laget gav ut et eget medlemsblad og var den første samorganisasjon av frilynte ungdomslag i Norge før Noregs Ungdomslag ble dannet i Trondheim 1896. Kirkhusmo var senere nestformann i Bondeungdomslaget (BUL) i Klaus Slettens formannsperiode 1899–1916.

Kirkhusmo var medstifter av og første formann i Kristiania Unge Venstre og Norges Unge Venstre 1909–12. Gjennom 20 år var han medlem av Dagbladets representantskap. Da Eftestøl grunnla avisen Østlendingen i Elverum, som organ for Arbeiderdemokratene og en radikal venstrepolitikk, var Kirkhusmo Eftestøls nærmeste medarbeider i de to første årene.

Anders Kirkhusmo var liten av vekst, men ifølge en omtale var han “den sterke mann i strid og fred, mellom yrkesbrør, i Stortingskorridorane, og i departementet”. 1945 gav han ut erindringsboken Minner fra et langt arbeidsliv. 1965 reiste Norges Lærerlag en minnestein over sitt æresmedlem i hjembygda Ålen.

  • Minner fra et langt arbeidsliv, 1945
  • Kirkhusmos selvbiografi (se ovenfor)
  • biografi i Norske skolefolk, 1934, 1950
  • HEH 1948
  • N. Hjelmtveit: Veksttid og vargtid, 1969
  • H. F. Frogndahl: Oslo lærerlag gjennom 150 år, 1971
  • G. Hagemann: Skolefolk. Lærernes historie i Norge, 1992
  • R. Grankvist: Utsyn over norsk skole. Norsk utdanning gjennom 1000 år, Trondheim 2000