Grosserer og fabrikkeier. Foreldre: Ole Kristian Hansen (1828–1900) og Edel Marie Andersdatter. Gift med Julie Marie Andersen (2.8.1864–1904), datter av Johan Theodor Andersen (1835–1902) og Maren Aslesdatter (1828–99).

Grosserer Anders Bergene grunnla 1906 sjokolade- og sukkervarefabrikken A. Bergene, lenge en av landets ledende sjokoladefabrikker.

Anders Bergene ble født på gården Øvre Bergan i Hedrum, hvor slekten kan følges tilbake til 1684. Han drog tidlig hjemmefra, først til Skien, deretter som 20-åring til Christiania, hvor han hadde flere butikkposter, bl.a. hos kjøpmann F. H. Dethloff. Etter knapt ett år her sluttet han og fikk med seg en attest hvor det bl.a. het: “Grunden til at han forlader min Tjeneste, er at han ikke er i Besiddelse af tilstrækkelige Kundskaber, dertil at overtage den Plads jeg havde tiltænkt ham. Hans moralske Character er god.” Bare 9 dager etter at han skrev attesten, fikk han sin tidligere ansatte som konkurrent. Anders Bergene fikk handelsborgerbrev i Kristiania 9. mars 1882 (etter å ha fremvist attester fra to andre av byens kjøpmenn), og åpnet samme dag sin forretning, A. Bergene Colonial en Gros.

Den nyetablerte kjøpmannen handlet med vanlige kolonialvarer – sukker, mandler, nøtter, kaffe, sirup, honning m.m. – og drev snart forretningen opp til å bli en av de ledende i sin bransje. I slutten av 1880-årene utvidet han varesortimentet med egenproduserte drops og peppermyntepastiller. Denne delen av virksomheten ble 1890 etablert som eget firma under navnet A. Bergene Dropsfabrik. Forretningene gikk godt, og Bergene kunne snart ansette flere selgere, men han fortsatte lenge selv å reise rundt til sine kunder. 1899 kunne familien flytte inn i sin store, nybygde villa på Frogner.

Fra 1880-årene hadde sjokolade for alvor slått igjennom som nytelsesmiddel i Norge, og i løpet av få år blomstret det opp en helt ny industrigren, hvor raske etableringer ble fulgt av like raske oppkjøp eller nedleggelser. Blant pionerene var Olaf Larsen fra Sarabråten i Østmarka. Han hadde begynt med hjemmeproduksjon av sjokolade som han solgte til kjøpmennene i Kristiania, men ble etter hvert verksmester hos Brødrene Ottesens Chocolade- og Bonbonfabrik, datidens største firma i bransjen. 1889 startet han egen sjokoladefabrikk sammen med kolonialgrossereren Fred. Christensen. Den fikk navnet Freia etter grossererens kone. Fabrikken ble solgt allerede 1892 til Johan Throne Holst, men Larsen fortsatte som fabrikkbestyrer (og fra 1894 medeier) inntil 1898, da han brøt ut og etablerte sitt eget firma, A/S Olaf Larsens Chocoladefabrik (senere forkortet til Asola). Larsen bygde store og flotte fabrikklokaler på Rodeløkka, og de 70 ansatte hadde (ifølge en samtidig ukebladreportasje) de mest moderne maskiner til sin disposisjon, men fabrikken var bare i drift et års tid før hovedstaden ble rystet av det såkalte “Kristiania-krakket” sommeren 1899. Larsen måtte selge lokaler og maskiner, og fabrikken ble stående tom helt til høsten 1905. Da kjøpte Anders Bergene det hele, og 9. mars 1906 startet produksjonen av sjokolade og drops i A. Bergene Chokoladefabrik, med en arbeidsstokk på 40 personer.

Larsens gamle maskinpark var i dårlig forfatning, så Bergene måtte reise til Tyskland for å skaffe det nødvendigste. Med seg hjem tok han også to tyske fagfolk til å lede produksjonen, som det første året kom opp i “noen hundre” kilo om dagen. Men allerede etter fire måneder hadde firmaet ikke mindre enn 276 ulike produkter.

Arbeidsforholdene for de ansatte i fabrikkens første år var verken verre eller bedre enn i industrien for øvrig. De fleste arbeiderne var kvinner; lønnen var lav, og de måtte holde seg med arbeidstøy selv. Men Bergene var opptatt av de ansattes ve og vel, og grep gjerne selv inn om arbeiderne klaget. Da den første fagforening for arbeidere i sukkervareindustrien ble stiftet, var Bergene den første arbeidsgiver som forhandlet om arbeids- og lønnsforhold. 1915 gikk han, igjen som den første, inn på en tariffavtale med de fagorganiserte arbeiderne.

Takket være de ansattes innsats og godt hjulpet av oppgangstidene frem til den første verdenskrig, blomstret virksomheten raskt, og fabrikken ble snart en av de ledende i bransjen. På det meste omfattet varespekteret mer enn 500 artikler, og det ble utfoldet stor oppfinnsomhet når det gjaldt å finne på produktnavn, fasonger og pakninger. Blant de største artiklene var vaniljesjokoladen Edelweiss, fløtesjokoladen Høifjeld, melkesjokoladen Talma, Kong Haakons konfektblanding og Jaguar kakaopulver som fantes i 18 ulike pakningsstørrelser, fra poser til fustasjer (tønner).

Det ble satset på høy kvalitet på så vel råvarer som produksjonsmetoder, men samtidig var Bergenes filosofi at det da ikke skulle være nødvendig å drive reklame for produktene. Denne oppfatningen holdt man fast ved helt frem til 1930-årene, men etter hvert oppstod den paradoksale situasjon at man så seg nødt til å reklamere for at man ikke brukte reklame, og fra 1940-årene tok firmaet i bruk det slagordet som mange fremdeles husker fra kinoenes reklamefilmer: “Alltid no' godt fra Bergene.”

Anders Bergene fortsatte å drive sin kolonial- og engrosforretning parallelt med sjokoladefabrikken, hvor han riktignok hadde ansatt en disponent til å lede virksomheten, men etter hans død solgte arvingene butikken. Året før han døde, hadde Bergene overlatt ledelsen av sjokoladefabrikken til sin eldste sønn Alf Bergene (1887–1967), som utvidet virksomheten (med bl.a. blokk- og posesupper, essenser og pudding- og gelépulver). Han prøvde seg også på eksport og moderniserte og utvidet fabrikklokalene flere ganger. Hans sønner Anders og Gunnar ble medeiere 1955, og firmaet, som hadde vært personlig eid siden starten, ble omgjort til familieaksjeselskap (Bergene A/S) 1961.

Med tredje generasjon ved roret kom ytterligere utvidelser, og 1973–81 drev firmaet også en sukkervarefabrikk, Bergene Konfektyr AB, i Bengtsfors i Sverige. Konkurransen i bransjen var imidlertid blitt stadig hardere, og særlig merket man presset fra Freia. Bergene hadde flere ganger vurdert sammenslåing med andre bedrifter i samme situasjon, og 1980 fusjonerte Bergene A/S med daværende Nidar-Erbe A/S i Trondheim til en ny enhet, A/S Nidar Bergene (fra 1987 Nidar AS), som 1987 gikk inn i Nora-konsernet (fra 1991 Orkla ASA).

  • Opplysninger fra Bergenes sønnesønn Anders Bergene, Oslo

  • E. Hoffstad (red.): Illustrert norsk næringsleksikon, bd. 1, 1938
  • A. Bergene: Alltid no' godt i hundre år. Historien om A. Bergene Chokoladefabrik – Bergene A/S, utrykt manuskript, 1982
  • G. Hammarstrøm: En søt historie. Beretning ved Nidar Bergenes 75-års jubileum 1912–1987, Trondheim 1987
  • E. Rudeng: Sjokoladekongen. Johan Throne Holst – en biografi, 1989