Skipsreder og politiker. Foreldre: Skipsreder Ole Petter Olsen (1830–85) og Susanne Salvesen (1832–1913). Gift 1) med Berthe Jakobsen; 2) 11.11.1885 med Fredrikke Teocara Hvoslef (28.09.1866–24.7.1944), datter av prost Jacob Marenius Hvoslef (1821–94) og Anne Johanne Cathrine (“Kathinka”) Smith (f. 1831). Svigerfar til Borghild Langaard (1883–1939).

Ambortius Lindvig var skipsreder og president i Rederforbundet. Dessuten satt han på Stortinget i mange år, og han var også statsråd i tiden like før utbruddet av den første verdenskrig.

Lindvig vokste opp i Kragerø. Han tok styrmannseksamen som 16-åring og drog deretter til sjøs i 14 år. 20 år gammel førte han seilskipet Adler, og i 9 år var han skipsfører. Han oppholdt seg også i Tyskland og Frankrike for å lære språk. 1885 kom han tilbake til fødebyen og startet som skipsreder og iseksportør. Kragerø var på den tiden en av Norges ledende sjøfartsbyer, og Lindvigs rederi ble snart et av byens største. Telemarks- og sørlandskysten var et senter for eksport av trelast og is, og Lindvig ble en av landets største iseksportører.

I 1880- og 1890-årene anskaffet han en rekke nybygde stålseilskip, men etter århundreskiftet gikk han helt over til dampskipsfart; 1913 hadde han 14 dampskip. Lindvig lot også bygge et par gruntgående treskonnerter for farten på Brasil og Mexico med sukker, kaffe og mahogni til Europa. Han startet dermed den første stabile oversjøiske linje utelukkende mellom fremmede land under norsk flagg.

1909 deltok Lindvig på stiftelsesmøtet til Norges Rederforbund i Kristiania sammen med representanter for lokale rederiforeninger langs kysten. På møtet var shippingfolk som Johan Ludwig Mowinckel, A. F. Klaveness og Fred. Olsen, samt andre redere som hadde tatt skrittet over i politikken: Christian Michelsen, Gunnar Knudsen og Sigval Bergesen. Etter Michelsen og Knudsen ble Lindvig Rederforbundets tredje president 1915–18.

Under den første verdenskrig kom Rederforbundet under press i forhold til Norges nøytralitet. 1917 ble det inngått en tonnasjeavtale og kulloverenskomst med Storbritannia. Av hensyn til nøytraliteten ble disse avtalene inngått direkte mellom Rederforbundet og britiske myndigheter. Det var visepresident Thomas Fearnley som var arkitekten bak avtalene, mens Lindvig, som var sterkt engasjert i det politiske liv, konsentrerte seg om rederinæringens hjemlige problemer, fortrinnsvis forholdet til myndighetene.

Lindvig ble 1894 første gang valgt til stortingsmann for Kragerø. Han frasa seg gjenvalg 1900, men ble igjen valgt 1906 (–12). Han tilhørte opprinnelig Venstre, men etter sprengningen av Venstre 1908 fulgte han de moderate over i Frisinnede Venstre, og han ble odelstingspresident 1910 og handelsminister i Jens Bratlies regjering 1912–13. Lindvig var også ordfører i Kragerø 1901–05 og satt 20 år i byens formannskap.

I årene før den første verdenskrig flyttet mange av rederiene fra sørlandsbyene til Kristiania (og Bergen). 1914 flyttet Lindvig sin skipsrederforretning til hovedstaden, der han siden bodde. Han var etter hvert blitt en meget velstående mann, og 1916 bygde han seg en av hovedstadens fineste privatboliger, tegnet av arkitektene Ove Ekman, Einar Smith og Carl Michalsen, med en stor barokkhage nedenfor. Den staselige jobbetidsvillaen på Bygdøy er nå kanadisk ambassadørbolig.

Som så mange andre skipsredere fikk Lindvig problemer etter krigen, og mange av båtene ble solgt sammen med villaen på Bygdøy. Rederiet bestod imidertid helt til Lindvig solgte sin siste båt i slutten av 1930-årene. Lindvig var også en av stifterne av Den norske Amerikalinje 1910 og var i lang tid ordfører i representantskapet.

Ambortius Lindvig var en skipsrederkapitalist av den gamle skolen. Som gammel sjømann hadde han en levende interesse for sjømannsstanden, og han opprettet et større legat i sitt og sin hustrus navn til støtte for sjømenn og deres familier. Han omtales som en forståelsesfull, velvillig og god arbeidsgiver. Lindvig ble utnevnt til kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden 1913.

  • Lindstøl,bd. 1, 1914
  • E. Pedersen: Kragerø sjøfartshistorie fra 1850,1933
  • S. A. Brækhus: Norges Rederforbund 1909–1934,1934
  • HEH 1938
  • Delphin Amundsen,1947
  • J. O. Egeland: Norges Rederforbund 1914–1920,u.å. (upublisert)
  • E. Vea, J. Schreiner og J. Seland: Den norske Amerikalinje 1910–1960,1960

    Kunstneriske portretter

  • Maleri av Halfdan Strøm, 1918; p.e
  • Kopi av Strøms maleri, utført av Ville Aarseth; Norges Rederiforbund, Oslo

    Fotografiske portretter

  • Fotografi gjengitt i Delphin Amundsen,1947, s. 79, og i Det norske Storting gjennom 150 år,bd. 4, s. 547