Maler. Foreldre: Skipper og handelsmann Niels Clemetsen Nielsen (1795–1845) og Andrea Marie Møller (1802–66). Gift 1) 8.10.1868 i Christiania med Johanne Nicoline Augusta Vangensten (31.8.1845–2.3.1886), datter av sorenskriver Ove Bodvar Hussein Vangensten (1806–59) og Nicoline Cecilie Dahl (1818–1904); 2) 19.2.1888 i Risør med Ambor Laura Møller Tandberg (26.4.1857–14.11.1928), datter av distriktslege Mathias Wilhelm Tandberg (1820–1905) og Lovise Møller (1828–1860).

Amaldus Nielsen var landskapsmaler og er særlig kjent for sine kystmotiver. Han regnes som Norges første friluftsmaler, i det han fra 1860-årene av malte en rekke arbeider helt ferdige ute foran motivet

Nielsen vokste opp i Mandal som den yngste av seks søsken. Moren kom fra en veletablert dansk kjøpmannsfamilie, og faren arbeidet som skipper og handelsmann. Da Amaldus var 7 år, døde faren, og moren tok til med handel. De hadde ikke mye å leve av, og som 15-åring måtte Amaldus ut i arbeid.

Han var begavet i tegning og hadde som barn fått undervisning av en omreisende tegnelærer. Moren var fast bestemt på at han skulle få kunstutdannelse, selv skriver han at han egentlig kunne tenkt seg å dra til sjøs. Morens vilje seiret, og 1854 reiste han til København for å begynne på kunstakademiet der. Men først gikk han i malerlære for å ha et yrke å falle tilbake på.

1855 begynte Nielsen ved kunstakademiet i København. Han malte også mye i fritiden, bl.a. Første Forsøk fra 1856. Bildet er malt på papir og gjengir utsikten fra takkammerset. Motivet består av hustak og et kirketårn som tegner seg mot blå himmel med hvite skyer. Bildet er holdt i en avdempet palett med brune og grå farger med innslag av blått og hvitt. Luften er gjengitt klar og kjølig. Det lille bildet danner inngangen til et malerisk program som han skulle holde fast ved resten av sin lange karriere.

Ved akademiet tok Nielsen første og annen frihåndsklasse. Av 22 elever som var oppe til eksamen i tredje frihåndsklasse, var han ikke blant de 10 som ble oppflyttet. På denne tiden var han imidlertid blitt kjent med jernverkseier Diderik Cappelen, som oppholdt seg i København i forretninger. Cappelen var far til avdøde landskapsmaler August Cappelen og lovte økonomisk støtte til videre utdanning i Düsseldorf dersom familien også kunne bidra. Broren Harald Nielsen arbeidet i tolletaten, og støtten fra ham og jernverkseier Cappelen gjorde at Amaldus Nielsen kunne fortsette sin utdannelse hos professor Gude ved kunstakademiet i Düsseldorf.

Den første tiden arbeidet han med tegning og akvarell. Under et sommeropphold i hjembyen 1858 malte han akvarellen fra Mandals havn, Kleven. Også her står lyset og den naturtro gjengivelsen av motivet sentralt. Bildet er holdt i duse, men rene fargeklanger.

Nielsens opphold i Düsseldorf strakk seg over to år. Han mente selv det var mistrivsel som gjorde at han brøt opp 1859. I hans brev og erindringer kommer det klart til uttrykk at han fant undervisningen for pedantisk. Naturstudiet stod riktignok sentralt i undervisningen, men i motsetning til sine kolleger, som så på studiene som forarbeider, betraktet Nielsen det lille bildet malt utendørs som et ferdig verk. Dette skulle bli selve grunnlaget i hans maleriske program og det som gjorde ham til vår første friluftsmaler. Sommeren 1859 reiste han hjem til Mandal.

Årene 1859–63 var viet studiereiser på Sør- og Vestlandet. Møllebakken fra 1859 og Regnstemning, Rosendal fra 1861 er fra disse reisene. Lyset og de nesten umerkelige skiftninger i atmosfæren opptok Nielsen mer og mer i disse årene, noe som kommer tydelig frem i to arbeider fra Atlanterhavet, malt under en sjøreise til Cadiz i Spania 1860. I Morgenstemning Atlanterhavet dominerer de rene, klare blåfarger, mens Regnstemning med sol er holdt i en mettet, sølvgrå fargetone, der bare litt sollys trenger gjennom den tunge etterregnsluften.

1863 drog Nielsen på ny til Düsseldorf. Høyst sannsynlig ønsket han kollegenes reaksjoner på studier han hadde malt på sine reiser i Norge. Han ble først godt mottatt og berømmet for sine fine naturstudier, men diskusjonen om studienes form og funksjon dukket opp igjen; og så ble han syk. Begge lungene var angrepet, og mars 1864 vente han tilbake til Norge.

Som en av de første malerne på den tid slo Amaldus Nielsen seg ned i Christiania og forsøkte å etablere seg som kunstner i Norge. Hans kunst var ikke lett å få omsatt. Smaken helte ennå mot düsseldorfmaleriet med et opphøyd motiv i varme, gylne fargetoner. Imidlertid gjorde Christiania Kunstforening fra slutten av 1860-årene avtale om årlige, forholdsvis store bestillinger. Bildene var til kunstforeningens medlemslotteri, og for Nielsen var dette en kjærkommen inntekt helt frem til slutten av 1880-årene.

1867 reiste Nielsen til Karlsruhe, der Gude nå var professor i landskapsklassen, for ett års videreutdannelse. Han opplevde oppholdet som en skuffelse og reiste hjem før året var omme. Likevel er det grunn til å tro at Gudes friluftsmaleri, særlig kystmotivene med solskinn over vann og solreflekser i småbølger, har hatt større betydning for ham enn han selv ville innrømme.

1868 giftet Nielsen seg med Augusta Vangensten, og året etter flyttet de inn i en trevilla fra begynnelsen av 1800-tallet. I husets andre etasje hadde Nielsen sitt atelier, og her i Majorstuveien 8 bodde han resten av livet. Paret fikk 11 barn, men 1886 døde Augusta og tre av barna i en difteriepidemi. Lammet av sorg klarte Nielsen ikke å male på lang tid. 1888 giftet han seg imidlertid med Laura Tandberg, som ble en god støtte for ham og barna, og som fulgte interessert med i hans arbeid.

Blant Nielsens kystmotiver har Morgen i Ny-Hellesund fra 1885 en sentral plass. Sundet i den sørlandske skjærgården er gjengitt i klart morgenlys. Mellom 1881 og 1899 malte han 10 versjoner av Ny-Hellesund, som viser kunstnerens presise registrering av værlagets skiftninger. Sundet er gjengitt i så vel morgen- som ettermiddags- og aftenlys, og de forskjellige belysningene har stor innvirkning på landskapet.

Maleriene Fra Bankefjorden 1910 og Kveld på Jæren fra 1925 er eksempler på den blågrå fargeskala og det mollstemte preg som kjennetegner en stor del av Nielsens produksjon. Hvalørhei fra 1874 representerer den solfylte og spontane siden; øyeblikksinntrykket er fanget inn med frie, brede penselstrøk.

Også skogsinteriører, som tjern i skogkanten og skogbunn i ulendte heier, fanget Nielsens interesse. Skovbillede fra 1896 markerer et høydepunkt i hans friluftsarbeider.

Amaldus Nielsen er ofte kalt Sørlandets maler. Det viser seg imidlertid at fordelingen av motiver fra Sørlandet og Vestlandet er nokså jevn, og “Kystens maler” kan være like dekkende. Han er også kalt vår første naturalist – da unge norske naturalister som Erik Werenskiold og Christian Krohg vendte hjem fra Paris med sitt nye naturalistiske program rundt 1880, hadde Nielsen allerede malt slik i 20 år.

Nielsen ble godt mottatt i sin samtid, og kritikerne fremhevet hans evne til å fange lyset og fastholde stemningen. 1883–1911 deltok han nesten årlig på Statens Høstutstilling. 1932 ble han invitert som æresutstiller. Hans viktigste utstillinger var i Christiania Kunstforening 1895, 1906, 1924 og 1931. Han deltok også på en rekke mønstringer i utlandet, som verdensutstillingene i London 1862 og i Paris 1889 og Den internasjonale utstilling i München 1913.

Amaldus Nielsen malte til det siste. Like før han døde av lungebetennelse 94 år gammel, var han i gang med et snølandskap. 1890 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

1933 testamenterte Nielsens fem gjenlevende barn 300 verk til Oslo kommune. Samlingen forvaltes av Stenersenmuseet i Oslo. Amaldus Nielsens to barnebarn, Ellen og Harald Wangensteen, testamenterte tilsammen 116 verk til Mandal kommune i 1990 og 2005. Disse verkene og Mandal kommunes øvrige samling av Amaldus Nielsens verk blir i dag forvaltet av Vest-Agder museet/Mandal museum.

Også Nasjonalmuseet og andre kunstmuseer i Norge har i dag arbeider av Amaldus Nielsen

  • Første Forsøk, 1856, Stenersenmuseet (SMO), Oslo
  • Kleven, 1858, Mandal kommune
  • Møllebakken, 1859, sst.
  • Morgenstemning, Atlanterhavet, 1860, SMO
  • Regnstemning med sol, 1860, SMO
  • Regnstemning, Rosendal, 1861, SMO
  • Hvalørhei, 1874, Mandal kommune
  • Morgen i Ny-Hellesund, 1885, NG
  • Skovbillede, 1896, Mandal Kunstforening
  • Fra Bankefjorden, 1910, Mandal kommune
  • Kveld på Jæren, 1925, Mandal kommune
  • Brev og erindringer i NBO og RA
  • L. Dietrichson: Tidemand og den norske skole i Düsseldorf, 1887
  • P. Johansen: Det kongelige akademi for skjønne Kunster 1800–1904, København 1904
  • R. B. Schmidt: Amaldus Nielsen, utrykt mag.avh. UiO, 1941
  • S. Willoch: biografi i NBL1, bd. 10, 1949
  • M. W. Wiik: Amaldus Nielsen og bildene hans. Amaldus Nielsens malerisamling, 1952
  • A. Eggum: Amaldus Nielsens malerisamling, 1972
  • M. Malmanger i K. Berg (red.): Norges kunsthistorie, bd. 4, 1981, s. 271–278
  • F. Haverkamp: Hans Gude i Düsseldorf. Grunnleggelsen av en akademisk kunstnerkarriere i det 19. århundret, 1982 (utrykt)
  • T. Sørbø: biografi i NKL, bd. 3, 1986
  • T. Gunnarson: Friluftsmåleri före friluftsmåleriet, Uppsala 1989
  • M. Malmanger: Amaldus Nielsen. Fjord og skip. Naturstudier frå Kvinnherad, utstillingskatalog, Rosendal 1991
  • G. Opstad: Amaldus Nielsen, 1992
  • F. E. Eliassen: Mandal bys historie, bd. 1, Mandal 1995
  • T. K. Furnes: Amaldus Nielsen. Kystens maler, 2000
  • Maleri av Olav Isaachsen, 1863; SMO
  • Tegning av Christian Krohg, 1891; NG
  • Maleri av Fredrik Kolstø, 1902; NG
  • Maleri av Thoralf Lerdal, 1931; SMO
  • Byste (bronse) av Gustav Vigeland, 1905; NG, Amaldus Nielsens plass, Mandal, og Amaldus Nielsens plass (Vestkanttorget), Oslo
  • Tegning av Øyvind Sørensen, 1931; gjengitt i Aftenp. 9.9.1931