Faktaboks

Alfred Getz
Født
28. juni 1862, Trondheim
Død
31. juli 1922, Røros, Sør-Trøndelag
Virke
Bergingeniør, geolog
Familie
Foreldre: Bankdirektør Michael Getz (1816–75) og Emilie Sofie Buchholdt (1820–90). Gift 26.9.1891 med Julie Antonette Andersen (f. 11.5.1864), datter av arsenalforvalter Ernst Andersen (1822–83) og Pauline Andersen (1824–1909). Fetter av Bernhard Getz (1850–1901).

Bergingeniøren Alfred Getz var bedriftsleder under industrialiseringen av norsk bergverksdrift. Han arbeidet for å overføre bergstudiet fra universitetet til den nye tekniske høyskolen i Trondheim, hvor han ble en av de første professorer og var rektor 1914–17. Getz deltok også aktivt i organisasjonslivet innen bransjen og i samfunnslivet for øvrig. Han var en sentral skikkelse under etableringen av den moderne bergverksdriften og dens institusjoner i Norge.

Alfred Getz tok examen artium 1880 og ble 1889 bergkandidat (cand.min.) ved universitetet, datidens utdannelse som bergingeniør kombinert med mineralogi og geologi. I studietiden var han amanuensis for mineralkabinettet, der han 1888 ble konstituert som bestyrer ved professor Kjerulfs død. Han utførte feltarbeid for Norges Geologiske Undersøkelser og praktiserte som gruveassistent ved Minas de Bedas i Spania. Etter bergeksamen arbeidet han 1889–93 som gruveingeniør i Mazzaron i den spanske provinsen Murcia, men måtte vende hjem på grunn av sykdom. 1894–1902 var han medeier og disponent for A/S Werner's Stenforretning i Kristiania.

Getz hadde også forbindelser til statsforvaltningen. I årene i Kristiania var han bergteknisk konsulent for Finansdepartementet, og han ble 1902 utnevnt til geschworner i det sønnenfjellske bergdistrikt. Året etter ble han direktør ved Røros kobberverk. 1909–22 var Getz medlem av Statens Bergkommission.

Getz engasjerte seg fra 1900 for å overføre bergstudiet til Norges Tekniske Høgskole (NTH) som da var under planlegging. 1912 ble han ved siden av J. H. L. Vogt den første professor ved bergavdelingen ved NTH. Getz underviste i fagene gruvedrift og oppredning. Han var rektor ved NTH 1914–17.

Årene omkring 1900 var ikke bare etableringsfasen for de nye, industrielle bergverkene, men også for de moderne organisasjoner og institusjoner med tilknytning til bransjen. Getz var blant stifterne av Den norske Bergingeniørforening 1900, etter at han sammen med to andre hadde innbudt til stiftelsen året i forveien. Her var han styremedlem 1913–19. Omtrent samtidig ble Norsk Bergindustriforening stiftet med et noe bredere medlemsgrunnlag, og her var Getz blant de første styremedlemmer. Norsk Arbeidsgiverforening ble stiftet 1900, og Røros Kobberverk der Getz var direktør, var blant de første medlemmene fra bergverksnæringen. 1907 ble bransjeforeningen Bergverkenes Landssammenslutning (BVL) stiftet som en del av NAF. Getz var først viseformann, siden formann i BVL 1908–12.

Alfred Getz var først og fremst den praktiske industris mann, en linje han også fremholdt som professor og rektor ved NTH: Høgskolens formål var “... den praktiske utnyttelse av videnskabelige indsigter for økonomiske formaal”.

Getz representerte Høyre på Stortinget for Trondheim 1919–22. Han var medlem av styret for den norske fellesforeningen for håndverk og industri, medlem av den tekniske voldgiftsretten i Kristiania og siden i Trondheim, og fungerte som bergteknisk konsulent ved Marokkodomstolen i Paris 1921–22. Han døde plutselig på sitt landsted på Røros 1922 etter en ekskursjon med studenter til Sverige.

Getz' vitenskapelige produksjon er beskjeden, blant annet med en geologisk artikkel fra ungdomsårene. Han publiserte en rekke artikler i fagpressen og var bidragsyter til Salmonsens konversasjonsleksikon.

Verker

  • Graptolittførende skiferzoner i det throndhjemske, i NMfN,bd. 31, 1890, s. 31–42

Kilder og litteratur

  • Stud. 1880, 1905
  • nekrolog i Tidsskrift for kemi og bergvæsennr. 8/1922, s. 109–110
  • M. Leegard (red.): Den norske Ingeniørforening 1874–1924,festskrift, 1924
  • J. Schetelig: biografi i NBL1,bd. 4, 1929
  • Bergverkenes Landssammenslutning gjennom 50 år. 1907–1957,1957
  • O. Devik: N.T.H. femti år,1960
  • T. J. Hanisch og E. Lange: Vitenskap for industrien,1985