Zoolog og museumsmann. Foreldre: Oberst Sigurd Polidor Wollebæk (1835–1920) og Anine Julie Augusta Dahl (1834–1912). Gift 1) 20.8.1903 i Kristiania med sanger Agnes Hanssen (11.7.1879–16.2.1930), datter av sogneprest Nils Eugène Amandus Hanssen (1852–1934; se NBL1, bd. 5) og Elise Andrine Cathinka Caspersen (1853–1937); 2) 1932 med Ruth Jensen (5.12.1891–27.4.1958), datter av skipskaptein, revisor Peter Retzius Jensen (1851–1929) og Petrea Karoline Holm (1849–1911). Sønnedatters sønn av Carl Adolph Dahl (1769–1819; se NBL1, bd. 3); søstersønn av Carl Adolf Dahl (1828–1907); bror av Johan Wollebæk (1875–1940); svoger til Carl Frølich Hanssen (1883–1960).

Alf Wollebæk var ansatt ved Zoologisk museum i Kristiania/Oslo i mer enn 40 år, de siste 26 som bestyrer. Han utgav en rekke publikasjoner om marin og arktisk fauna.

Wollebæks farsslekt hadde i flere hundre år vært gårdbrukere i Østfold. Selv gikk han på skole i Drammen og Lillehammer før han tok examen artium i Fredrikstad 1898. Interessen for zoologi ble tidlig vakt, og allerede 10 år gammel begynte han å dra til hus levende huggormer og råtne kattelik. Før skoletiden var slutt, hadde han en ganske rikholdig zoologisk samling, som også inneholdt enkelte for vår fauna nye arter; hele samlingen havnet etter hvert i norske museer.

Sin zoologiske utdannelse og vitenskapelige karriere startet han som assistent hos dr. Johan Hjort ved Universitetets zootomiske laboratorium og Biologisk stasjon, Drøbak 1898–1900. Deretter var han ansatt som zoolog i Selskabet for de norske Fiskeriers Fremme i Bergen 1900–03 og 1905–07, avbrutt av et opphold i Stockholm 1903–05 som assistent ved Conseil permanent international pour l'exploration de la mer. 1907 ble han ansatt som konservator ved Bergens Museum og assistent ved havforskningskursene.

Fra 1908 var Wollebæk konservator ved skjelettavdelingen ved Universitetets zoologiske museum, som 1910 flyttet til Tøyen; her ble han konservator ved vertebratavdelingen 1915. Da professor Odhner, som var museets bestyrer 1913–18, reiste tilbake til Sverige, ble ikke professoratet (som bestyrerstillingen var knyttet til) besatt. Wollebæk ble derfor 1923 konstituert som bestyrer for Zoologisk museum og fungerte som sådan inntil han falt for aldersgrensen 1949. Wollebæk holdt også i noen år forelesninger om virveldyr for bifagsstudenter i zoologi. 1926–58 var han formann i den norske delegasjon i Den norsk-russiske selfangstkommisjon.

Wollebæk deltok i en rekke tokter og vitenskapelige ekspedisjoner. 1900 var det flere turer med forskningsfartøyet Michael Sars og marinefartøyet Heimdal i Nordishavet og Barentshavet, og 1903–05 deltok han i Svenska hydrografiska och biologiska Commissionens tokter i Østersjøen og Nordsjøen. Som oppnevnt sakkyndig i reinbeitesaken mellom Norge og Sverige 1909 foretok han flere reiser i Øst-Finnmark og russisk og finsk Lappmark. 1925 var han sammen med preparant Erling Hansen i Karibia og på Galapagosøyene. Dessuten foretok han tallrike reiser i fiskeriøyemed og for zoologiske studier i Skandinavia, Storbritannia og Tyskland. Fra disse ekspedisjoner, reiser og tokter foreligger et omfattende materiale som er bevart i Zoologisk museum på Tøyen i Oslo. Wollebæk brukte selv materialet til vitenskapelige og populærvitenskapelige publikasjoner og arbeidsrapporter. Men også andre forskere har arbeidet med de dyregrupper materialet omfatter.

Wollebæk publiserte en rekke fiskeribiologiske arbeider om østers, polychaeter, dekapoder, fisk, fugler, småhval, arktiske seler og reinsdyr. Monografien Nordeuropæiske Annulata polychaeta innbrakte ham Kongens gullmedalje 1910. 1922 startet han en serie Meddelelser fra Det Zoologiske Museum, Kristiania i Nyt Magazin for Naturvidenskaberne, bygd på museets materiale. I løpet av hans funksjonstid utkom 55 arbeider. Serien gikk senere over til å hete Contributions from the Zoological Museum og opphørte med nr. 236 (1993). Gjennom sitt vitenskapelige arbeid tilførte han zoologien verdifull ny viten.

1919 begynte Wollebæk utgivelsen av en serie “førere”, hvor han selv publiserte fem om virveldyr, deriblant Norges pattedyr og Norges fisker. I Robert Colletts Norges hvirveldyr skrev han bindet om krypdyr og padder, og han var medarbeider i flerbindsverket Norges dyreliv. Han utgav også to bøker fra sine forskningsreiser til Vestindia og Galapagos. Fra Galapagos brakte han hjem en sjøløve; arten bærer i dag navnet Zalophus californianus wollebaeki.

Alf Wollebæk mottok Kongens fortjenstmedalje i gull 1959 og ble kommandør av den latviske Stjerneorden 1937.

    Et utvalg

  • Decapoda collected during the fishing investigations directed by Dr. Hjort in 1897 & 98, 1900
  • Remarks on Decapod Crustaceans of the North Atlantic and the Norwegian Fiords, BMÅ 1908 nr. 12, Bergen 1908
  • Nordeuropæiske Annulata polychaeta. I. Ammocharidae, Amphictenidae, Ampharetidae, Terebellidae og Serpulidae, VSK Skr. I nr. 18, 1912
  • Norges krybdyr og padder, bd. 3 i R. Collett: Norges hvirveldyr, 1918
  • Norges pattedyr (Utbredelse, levevis og forplantning), 1921 (2. utg. 1927)
  • Norges fisker, 1924
  • På tokt til Vestindia, 1932
  • De forheksede øer, 1934
  • HEH, flere utg. 1912–59
  • Stud. 1898, 1923, 1948
  • Universitetet i Oslo 1911–1961, bd. 1, 1961, s. 612–615
  • R. Vik: biografi i NBL1, bd. 19, 1983
  • Maleri (knestykke) av Einar Sandberg, 1909; p.e