Skuespiller. Foreldre: Maskiningeniør Odin Meier-Hansen (død 1969) og Gerd Mathilas (død 1919?). Gift 24.12.1942 med Edith Muriel Fisher (12.5.1924–), datter av håndverker Will Fisher, Chesterfield, Storbritannia (1898–1959) og sydame Hannah Allsop Needham (død 1965). Navneendring til Malland 1950.

Alf Malland var en meget allsidig skuespiller som i mer enn 30 år var knyttet til Det Norske Teatret. Han markerte seg også som en dyktig filmskuespiller. For sin innsats i de norske styrker under den annen verdenskrig ble han rikt dekorert.

Etter realskolen begynte Malland på Befalsskolen og deretter Krigsskolen. Han avbrøt imidlertid en militær løpebane og begynte ved Det Norske Teatret, hvor han var elev i ett år. Da tyske tropper okkuperte Norge 9. april 1940, sluttet han som teaterelev og deltok i kamphandlingene, bl.a. som troppssjef i Infanteriregiment 16 i Nord-Norge. Før jul 1941 kom Malland til Sverige. 1. april 1942 drog han fra Göteborg til Storbritannia som maskingeværskytter om bord i en av “kvarstadbåtene”. I Storbritannia utdannet han seg til fallskjermjeger og ble kompanisjef i 13. bataljon i Royal Welsh Fusiliers. Med majors grad kom han i november 1944 som kompanisjef med de norske styrkene til Finnmark. Etter freden 1945 tjenestegjorde Malland som stabskaptein i Generalstaben og Hærens Overkommando i ett år.

Deretter trakk igjen teateret, og Malland avsluttet sin militære karriere. Ved sesongåpningen høsten 1946 var han igjen å finne på Det Norske Teatret og tok opp sine teaterstudier fra året før krigen. Det Norske Teatret forble hans teater. Han var først ansatt der frem til 1960 og deretter frilans i 10 år med enkelte gjesteopptredener på “sitt” teater. Fra 1970 var han igjen ansatt der til han gikk av med pensjon 1987. Som pensjonist gjestespilte han bl.a. på Seniorteatret.

Malland regnet sin debutrolle som en meget vital Jesper Ridefogd i Ludvig Holbergs Erasmus Montanus våren 1947. Men da hadde han allerede opptrådt i mindre roller i fem oppsetninger.

Som skuespiller var Malland meget anvendbar. Hans allsidighet viste seg i oppsetninger som spente over lystspill av Alf Prøysen og Kjell Aukrust, musikalversjonen av Johan Falkbergets Bør Børson, Sandro Key-Åbergs svarte dommedagsrevy Herlege tid som dagast og Tor Åge Bringsværds groteske Jungelens herre. I den siste hadde Malland tittelrollen. Han opptrådte også i moderne psykologiske og poetiske dramaer, som for eksempel Tore Ørjasæters Christophoros og Aslaug Vaas Tjugendagen. Malland var med i et hundretalls oppsetninger, og hans sceniske fremferd var kjennetegnet ved hans meget sikre form. Han skrev for øvrig selv skuespill, bl.a. En å bli gammel sammen med og En privat sak.

Malland filmdebuterte allerede 1952, og han medvirket i mer enn 30 filmer. Gjennombruddet kom med Arne Skouens Ni liv 1957. Malland huskes for flere psykologisk innsiktsfulle rolletolkninger. Blant disse hører rollen som fjellklatreren i Arnulf Øverlands Venner (1960) med Tancred Ibsen som regissør. Best huskes han kanskje for sin mørke intensitet som legpredikanten i Broder Gabrielsen (1966). Manus hadde Malland selv utarbeidet. Mange husker ham nok også som Fetjukov i En dag i Ivan Denisovitsj' liv (1970).

For sin militære innsats ble Malland dekorert med Mention in Despatch, Medal of Brave Conduct, MBE, Krigsmedaljen med rosett, Olavsmedaljen, Kong Haakon den VII's medalje og Deltagermedaljen 1940–45.

Malland mottok også priser for sin kunstneriske virksomhet. Han fikk en kritikerpris for sitt spill som Coney i Home of the Brave (1953), og for tittelrollen i Broder Gabrielsen mottok han Hugo-statuetten som beste skuespiller ved filmfestivalen i Chicago 1966. Malland var styremedlem og formann i Unge Skuespilleres Forbund, hvor han også ble utnevnt til æresmedlem.

  • Broder Gabrielsen, filmmanus, 1966
  • En å bli gammel sammen med, skuespill, 1976
  • En privat sak, skuespill, 1978
  • Dømt på førehand, skuespill, ikke publisert
  • Kvinner ved Havet, skuespill, ikke publisert
  • Gressenkeøya, filmkomedie, ikke publisert
  • Selvbiografisk notat, Det Norske Teatrets arkiv
  • HEH,1984
  • diverse avisartikler