Maler. Foreldre: Gårdbruker Gunerius Lundeby (1828–1910) og Rikka Røsen (1828–1909). Gift 1939 med Ruth (“Rutta”) Offenberg (16.6.1890–29.8.1966), datter av lektor Jacob Offenberg (1857–1910) og Anna Larsen (1861–1937).

Alf Lundeby tilbrakte mye av sitt liv i Italia og ble kjent for sine kunstneriske tolkninger av det italienske landskapet, men også for sine skildringer av østnorsk natur og gamle bymiljøer.

Lundeby vokste opp i jord- og skogbruksbygda Våler i Solør. Som gutt hadde han fått være med sin far til Kristiania, hvor de blant annet hadde besøkt Høstutstillingen. Dette var inspirerende for den unge gutten, som ønsket å bli maler. Til tross for farens positive innstilling til kunst (maleren og forfatteren Bernt Lund var fetter av Lundebys farmor), var kunstneryrket etter hans mening ikke noe å leve av. Utdanning innen håndverket xylografi hos Emil Dunker i Kristiania ble derfor løsningen. Dessverre, eller kanskje heldigvis, var xylografi som reproduksjonsmåte på vei ut da Lundeby var ferdig utdannet. Og han kunne vie seg sin egen billedkunst for alvor. Samtidig som han gikk i lære, hadde han fulgt undervisning ved Den kgl. Tegneskole, og vinteren 1896–97 var han elev ved Harriet Backers malerskole.

Sammen med maleren Kristian Haug reiste Lundeby våren 1897 sørover i Europa. Via København og München endte de i Italia, hvor de i Siena slo seg sammen med den danske kunstneren Kristian Zahrtmann og nordmannen Wilhelm Wetlesen. Begge disse er med i Lundebys maleri Fra domkirken i Siena (1897). Vinteren tilbrakte Lundeby i Roma, hvor han var sammen med bl.a. maleren Ludvig Ravensberg. Våren 1898 reiste han til Aquila i Abruzzene. Her traff han bl.a. forfatteren Hans E. Kinck. Lundebys portrett av Kinck (1898) viser den unge forfatteren med Abruzzerfjellene i bakgrunnen. Figuren er trukket helt frem i bildets forkant, og tenksom og imponerende på samme tid holder Kinck hodet løftet som en renessansefyrste.

Lundebys samvær med Zahrtmann, som ivret for studier av eldre kunst i Siena, og møtet med den klassiske kunsten har satt sitt preg på Lundebys uttrykk. Hans landskapsmalerier fra dette Italia-oppholdet utmerker seg fra hans øvrige produksjon. Med tynn pensel og nitid detaljfortrolighet fremstiller han f.eks. sypressalleen på Palatin og Pater Alfonsos appelsinhage.

En rekke yngre kunstnere oppsøkte Henri Matisses malerskole i Paris rundt 1908–09, så også Alf Lundeby. Oppholdet kan ikke direkte spores i hans kunst, og det varte i noen knappe måneder.

Lundeby kom første gang til Lillehammer 1899. Under sine første besøk bodde han på Breiseth hotell; etter hvert leide han hybel, før han endelig bestemte seg for å bosette seg i byen. Han skaffet seg tomt i Nordsetervegen, og det meste av huset og interiøret formgav han selv. Lundeby ble ikke helt fornøyd med huset, så han solgte det og bygde et nytt, Casa Rosa.

Med jevne mellomrom reiste Lundeby gjerne sørover, til sitt andre fedreland Italia. 1938–39 besøkte han Capri, og her traff han sin kommende hustru Ruth.

Også i Casa Rosa satte Lundeby sitt preg på det meste av interiøret, og han tegnet også kartonger til vevnader. På Jubileumsutstillingen i 1914 viste han teppet Folkevise. I tillegg til motiver fra sine mange Italia-opphold preges Lundebys produksjon av norske landskaper, både fra Lillehammer-området, Gudbrandsdalen og barndomstraktene i Solør. I en bredpenslet stil skildret han sommer- som vintermotiver. Han utførte også noen få skulpturarbeider, og han tegnet Lundeby-drakten, en nasjonal festdrakt som har fått stor utbredelse.

Alf Lundeby døde på Lillehammer 1961, nesten 91 år gammel.

    Malerier (et utvalg)

  • Fra domkirken i Siena, 1897, LKM
  • Hans E. Kinck, 1898, H. Aschehoug & Co., Oslo
  • Fra Palatin, 1898, NG
  • S. Willoch: biografi i NBL1, bd. 8, 1938
  • A. Stenseng: “Alf Lundeby 80 år”, i Ku&K 1950, s. 7–22
  • d.s.: Alf Lundeby, 1955
  • O. R. Johannesen: biografi i NKL, bd. 2, 1983
  • Maleri av Bjarne Falk, 1893; LKM
  • Selvportrett, 1903; NG
  • Selvportrett, kulltegning, 1904; NG
  • Selvportrett, 1934; gjengitt i Ku&K 1950, s. 7
  • Portretthode (bronse) av Ville Aarseth, 1953; LKM
  • Byste (bronse) av Arne Durban, 1966; LKM