Skogforsker og skogdirektør. Foreldre: Gårdbruker og tømmermerker Hans Augustinussen Langsæter (1865–1950) og Anna Gulbrandsen (1872–1950). Gift med Ragna Ingeborg Ystehede (10.9.1898–5.11.1995), datter av gårdbruker Christian Ystehede (1859–1945) og Elise Holm (1865–1954).

Alf Langsæters yrkesliv falt i to ganske klart atskilte perioder. Først gjorde han et nybrottsarbeid som skogtaksator og skogforsker, deretter var han skogdirektør i en tid da norsk skogbruk gjennomgikk store forandringer.

Langsæter vokste opp i Trøgstad, der faren hadde gård og arbeidet som tømmermerker. Etter middelskole 1913, skogskole 1915 og skogbrukseksamen fra Norges Landbrukshøgskole 1919 fikk han sin første jobb i Statens skogtaksasjon. Han reiste på kryss og tvers i landet og fikk godt kjennskap til norsk skog. Da han ble ansatt i Det norske skogforsøksvesen 1922, åpnet det seg en mulighet til å arbeide med skoglige problemer fra en vitenskapelig vinkel.

Den første store oppgaven han gikk løs på, var å finne frem til en metode for å bestemme nøyaktigheten av de resultatene en fikk ved takseringene. Taksering av skog foregikk den gangen ved at en la 10 m brede, parallelle takstlinjer over det arealet som skulle takseres. En skogtaksering er en stikkprøve, og som stikkprøver flest, er resultatene beheftet med usikkerhet. Problemet var å kvantifisere usikkerheten. De metodene en kjente til, var alle basert på at prøvene ble valgt ut tilfeldig. Det vil si at én prøve ikke skulle ha noen innflytelse på hvor den neste ble tatt. Men det var ikke tilfellet ved skogtakseringene. Det var dette problemet som Langsæter gjorde til gjenstand for sitt doktorarbeid Nøiaktigheten ved linjetaksering av skog 1933.

Den neste store oppgaven gjaldt å utarbeide produksjonstabeller for norsk granskog. Det norske skogforsøksvesen hadde helt siden det ble etablert 1917, anlagt det som ble kalt “produksjonsfelt”, det vil si flater hvor alle trærne ble oppmålt med noen års mellomrom. Etter hvert var det innsamlet et ganske stort materiale. Dette tok Langsæter for seg. Ved hjelp av regresjonsanalyse laget han funksjoner som kunne brukes til å forutsi tilveksten på trærne. Derved kunne en lage tabeller som viser hvordan skogen vil utvikle seg, under bestemte forutsetninger.

Langsæter må ha vært den første (eller i alle fall en av de første) som brukte denne teknikken på skoglige problemstillinger. Teknikken krevde omfattende beregninger, som ble gjennomført på bordregnemaskiner (Original-Odhner), og hver beregning tok omkring én uke! Dessuten måtte det utarbeides mange alternativer. Det imponerende arbeidet resulterte i Produksjonstabeller for norsk granskog, som har hatt stor betydning for norsk skogbruk. Det var også Langsæter som lanserte hogstklassene, som kom til å få stor betydning i arbeidet med å få økt skogens avkastning.

Fra 1925 var Langsæter forsøksleder ved Skogforsøksvesenet. Han foreleste i skogøkonomi ved Norges Landbrukshøgskole 1942–49, og 1947 ble han utnevnt til professor der og ved Skogforsøksvesenet.

Langsæter overtok som skogdirektør 1949, da landet ennå slet med virkningene etter krigen. Skogen og skogbruket var et viktig ledd i gjenreisningen av landet. Etter hvert kom nok krigens og gjenreisningens problemer mer på avstand, men nye oppgaver dukket opp. Skogbruket gjennomgikk nærmest en revolusjon, med omlegging fra høstingsbruk til produksjonsskogbruk, hvor oppgaven var å øke og effektivisere avkastningen. Alf Langsæter spilte en sentral rolle i dette arbeidet.

Den forrige skogdirektøren hadde begynt arbeidet med å bedre skogtilstanden, en oppgave Langsæter videreførte med glede. Han deltok i en rekke utvalg og råd, bl.a. Rasjonaliseringsfondet for skogbruket, Tømmermålingskomiteen, Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd og Skogkommisjonen av 1951. Han var også delegat til en rekke internasjonale forsamlinger.

Alf Langsæter var en omgjengelig mann. Han var alltid hjelpsom overfor dem som kom for å søke råd. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1957 og var kommandør av Dannebrogordenen og den svenske Vasaorden.

  • Skogen i Østfold, Akershus og Hedmark, 1944
  • Følgende artikler i Meddelelser fra Det norske Skogforsøksvesen: Om granens stammekurve innenfor bark, bd. 2(9), 1927, s. 127–147
  • Avsmalingstabell for granskog (sm.m. E. Eide), bd. 3, 1929, s. 343–396
  • Nøiaktigheten ved linjetaksering av skog. I. Bestemmelse av treantall og dimensjonsfordeling, bd. 4, 1932, s. 431–565
  • Nøiaktigheten ved linjetaksering av skog. II. Bestemmelse av høide og årringbredde, bd. 5, 1934, s. 405–448
  • Prisforholdet mellom dimensjonene og kvalitetstilvekst i granskog, Glomma, bd. 6, 1939, s. 497–532
  • Produksjonsundersøkelser i granskog (sm.m. E. Eide), bd. 7, 1941, s. 354–500
  • Om tynning i gran- og furuskog, bd. 8, 1941, s. 131–216
  • Skogens forrentnings- og venteverdi, overskudd og underskudd av hogstmodent virke, bd. 10, 1947, s. 481–502
  • “Skogdirektør, professor dr.agr. Alf Langsæter”, i Meddelelser fra Det norske Skogforsøksvesen,bd. 22, 1967, s. 9–12
  • Skogadministrasjonen i Norge gjennom tidene,bd. 2, 1962, s. 564–565
  • HEH 1984
  • A. Vevstad: Norsk skogpolitikk. Streiftog i det 20. århundre,1992

    Kunstneriske portretter

  • Maleri av Jan Thomas Njerve, 1979; Landbruksdepartementet