Lege. Foreldre: Dr.ing. Peter Brodal (1872–1935) og Helene Kathrine Obenauer (1879–1934). Gift 10.7.1935 med fysioterapeut Inger Olivia Hannestad (20.11.1910–7.3.1986), datter av restauratør Christian Hannestad (1875–1956) og Ingeborg Guril Johannesdotter Sletthei (1876–1951).

Alf Brodal var professor i anatomi ved Universitetet i Oslo i 27 år, og bygde, sammen med Jan Birger Jansen, opp et internasjonalt anerkjent forskningsmiljø innen nevroanatomi.

Brodal tok examen artium i Oslo 1929, tok deretter fatt på det medisinske studium og avla embetseksamen våren 1937 med den meget høye karakteren Laud 197,5. Etter eksamen begynte han umiddelbart å arbeide innenfor det fag som skulle danne ramme om hans livsverk, nemlig anatomien, idet han ble assistent ved Norges Tannlegehøyskole 1938. 1940–43 hadde han universitetsstipend for å arbeide med nevroanatomi, og allerede 1940 tok han sin doktorgrad på avhandlingen Experimentelle Untersuchungen über die olivocerebellare Lokalisation. I de første årene etter embetseksamen hadde han også i perioder legestillinger innenfor nevrologi, psykiatri og øyesykdommer, hvilket må sees som en naturlig del av utdanningen for hans spesialinteresse, nervesystemets funksjonelle anatomi.

1943 ble han ansatt som prosektor ved Universitetets anatomiske institutt i Oslo. Samme år gav han ut boken Nevro-anatomi i relasjon til klinisk nevrologi. Tittelen kan leses som en programerklæring for hans nevroanatomiske forskning ved instituttet i de kommende årtier, idet Brodal og hans kolleger bygde opp et forskningsmiljø der man ved hjelp av eksperimentelle studier, ofte på katter, studerte ikke bare hjernens morfologiske oppbygning, men også hvordan man kunne sammenholde de strukturelle funn med både normal funksjon og sykdomssymptomer.

1950 ble Brodal utnevnt til professor i anatomi, et embete han bekledde inntil 1977. Den nevroanatomiske “skolen” i Oslo fikk stor internasjonal anseelse. Hans bok Centralnervesystemet kom ut første gang 1949 og senere i en rekke nye utgaver. Neurological Anatomy in Relation to Clinical Medicine kom ut første gang i Oxford 1948 og siden i to utgaver til. Den er blitt oversatt til flere språk, i likhet med flere andre av hans verker. Især var lillehjernen, den såkalte retikulærsubstansen og vestibulariskjernene sentrale i Brodals interesseområde.

Brodal var Rockefellerstipendiat i Oxford 1946–47, og hadde for øvrig en lang rekke studieopphold, bl.a. i Sverige, Danmark, Storbritannia, Italia, Frankrike, Nederland, Canada og USA. Han var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1944, æresmedlem i flere internasjonale vitenskapelige sammenslutninger innen sitt fag og æresdoktor ved universitetene i Uppsala (1966), Paris (1975) og Oxford (1983). Han mottok også en rekke vitenskapelige priser, ble ridder av St. Olavs Orden 1969 og kommandør 1980.

Brodal hadde mange verv også utenom sitt fagfelt. Han var dekanus ved Det medisinske fakultet 1964–66 og Universitetets prorektor 1967–69. 1966–69 var han medlem av Hovedkomiteen for norsk forskning, og 1967–82 formann i et utvalg som la grunnlaget for den senere omfattende reorganisering av de akademiske miljøene ved Universitetet i Oslo.

Som universitetslærer i anatomi for et gjennom årene meget stort antall av landets kommende leger, var Brodal beundret, men også noe fryktet for sin meget effektive undervisningsstil. Under forelesningene ble gjerne auditoriets tavle fylt med sirlige illustrasjoner, som studentene samtidig som de lyttet, slet med å få ned på papiret, mens Brodal til og med kunne tegne med begge hender.

1972 ble Brodal rammet av et hjerneslag. Da han etter en tid ble restituert og kunne gjenoppta sitt arbeid, skrev han en artikkel om hvordan han selv som fagmann på hjernens område opplevde en slik hjerneskade. Denne bemerkelsesverdige artikkelen, Self-Observations and Neuro-Anatomical Considerations After a Stroke, er internasjonalt sett blitt et av Brodals mest siterte arbeider.

  • Experimentelle Untersuchungen über die olivocerebellare Lokalisation, dr.avh., 1940
  • Experimental Studies on the Intrinsic Fibers of the Cerebellum. The Cortico-Nuclear Projection in the Rabbit and the Monkey [Macacus rhesus] (sm.m. J. Jansen), DNVA Avh. I 1942 nr. 3, 1942
  • Nevro-anatomi i relasjon til klinisk nevrologi, 1943 (eng. utg. Neurological Anatomy in Relation to Clinical Medicine, Oxford 1948 (3. utg., New York 1981, jap. utg. 1961, it. utg. 1983, port. utg. 1984)
  • Centralnervesystemet, 1949 (4. utg. 1982)
  • Vår hjerne og hvorledes den arbeider. En populær fremstilling, 1952
  • Das Kleinhirn (sm.m. J. Jansen), bd. 8 i A. Benninghoff m.fl. (red.): Handbuch der mikroskopischen Anatomie des Menschen, Berlin 1958
  • Universitetet i Oslo. Organisasjon og ledelse. 2. Endelig innstilling fra Organisasjonskomitéen, 1972
  • Self-Observations and Neuro-Anatomical Considerations After a Stroke, i Brain 96, 1973, s. 675–694
  • Opplysninger fra Brodals sønn, professor Per Brodal 1998
  • biografi i NL, bd. 1, 1996

    Kunstneriske portretter

  • Maleri av Jan Isak Sæther, 1975; De prekliniske institutter, UiO