Faktaboks

Aksel Waldemar Johannessen
Født
26. oktober 1880, Kristiania
Død
25. oktober 1922, Vestre Gravlund
Levetid - kommentar
i Kristiania, begr. .11.1
Virke
Billedhugger, maler og grafiker
Familie
Gift 1907 med Anna Gjermine Nilsen (18.11.1879–18.2.1923).

Da Aksel Waldemar Johannessen døde bare 42 år gammel, var han ukjent som maler. Maleren Ola Abrahamsson sørget for at de nesten 100 etterlatte lerretene av til dels stort format ble vist på en minneutstilling hos Blomqvist i januar 1923. Kritikerne var begeistret, men deretter ble maleren glemt. 1990 fant forfatteren Haakon Mehren 25 malerier på en låve. Lerretene var delvis rullet opp og trengte grundig restaurering. Gjennom flere utstillinger i 1990-årene og Mehrens bok om kunstneren fra 1992 har Johannessen fått en plass i norsk kunsthistorie.

Johannessens familie kom antakelig fra Kongsberg-kanten, men flyttet til Kristiania, til en av Hammersborgs verste gråbeingårder, hvor mange hadde store sosiale problemer. Aksel Waldemar gikk på Hammersborg skole og satt etter sigende ofte på trappen til Trefoldighetskirken og tegnet. 1900–07 gikk han 7 semestre på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, derav fire i modellerklassen under Lars Utne. Han ville bli billedhugger, og i tiden omkring 1900 var han en periode ansatt som billedskjærer hos møbelsnekkeren og treskjæreren John Borgersen. Johannessen stilte ut skulpturarbeider fem ganger på Høstutstillingen, uten å bli lagt særlig merke til. Bysten av Aasta Hansteen fra 1907 var et av hans første selvstendige arbeider, og enkelte bestillingsverk gav ham visse inntekter.

1907 traff han Anna Gjermine Nilsen, som kom fra et småbruk kalt Heia, nær Risør. De giftet seg og flyttet til Gjøvik, hvor Johannessen fikk arbeid på møbelsnekkerfabrikken Edvard Sandvold. Han ble modellmester, hadde eget verksted og skar en rekke møblementer og fortsatte senere å skjære i tre, bl.a. rammer til egne bilder.

Tilbake i Kristiania 1911 stilte Johannessen ut fem skulpturarbeider, Selvportrett, En kone, En gammel mann, Fattigdom og Dødsfantasier. Selvportrettet er bevart, men han la nå vekk billedhuggerredskapene og begynte å male. 1916–17 fikk han muligens noe korrektur av Henrik Sørensen.

Anna Gjermine Johannessen var idérik og hadde kunstneriske evner. Hun tok kurser på SHKS i design og søm og ble en dyktig administrator da ekteparet 1912 startet tekstilverksted i boligen i Welhavens gate, fra 1918 i Rosenkrantz' gate. De tegnet og sydde samtlige kostymer til Det Norske Teatret, hvor Hulda Garborg var styreformann. Hulda ble en god venn og støtte for familien. Tekstilverkstedet hadde også oppdrag fra Chat Noir og folkemuseets friluftsscene.

Man vet egentlig ikke hvorfor Aksel W. Johannessen ikke stilte ut sine malerier. Han følte kanskje at påvirkningen fra malere som Degas, Picasso, Munch og August Vigeland var for tydelige, noe også kritikerne senere påpekte. Han var på leting etter et personlig uttrykk, som kommer til syne i de etterlatte bilder både i fargeholdning og personkarakteristikk. Det store maleriet Mann og gravid kvinne, med to nakne skikkelser i omfavnelse, er blitt sammenlignet med Munchs Kyss, men er et erotisk motiv som selv i dag er dristig. Et egenartet bilde er også dobbeltmaleriet Mor og barn, hvor hun er malt som en fargeglad, velkledd skikkelse i parken, to lystne menn skimtes i bakgrunnen, mens den andre delen av maleriet viser bleke barn i seng i et månebelyst loftskammer. Bildenes personbeskrivelser varierte ellers fra det harmoniske, lett stiliserte, særlig med Anna som modell, til det heslige og groteske i bilder som Morgen (Dagen derpå) og Drankerfamilie.

Aksel W. Johannessen arbeidet også med tresnitt, som antakelig ble laget i en kort periode, inspirert av bl.a. Vigeland og Munch, men med en egen ekspressiv kraft og dynamikk, av og til som rene karikaturer. Både Munch og Vigeland berømmet hans tresnitt.

Johannessen holdt seg imidlertid unna Kristianias malermiljø. Han regnet seg mer som håndverker, som treskjærer og tekstildesigner. Han malte visstnok aldri teaterkulisser, og ytterst få visste om og fikk se maleriene han malte hjemme. Gjennom arbeidet med teaterkostymene kom han også til å tegne mønstre til bunader og nasjonale tekstiler, bl.a. til Gol-bunaden, Hulda Garborg-drakten og den første gudbrandsdalsbunaden, som Anna sydde. Inspirasjonen til disse mønstrene hentet han stort sett fra Oluf Wold-Torne og folkekunsten. Mønstrene kunne bestilles per post. Interessen ble stor, og Anna registrerte firmaet Heimen tegnekontor. Hulda Garborg sørget senere for at firmaet ble solgt til Bondeungdomslaget. Et par av Johannessens mønstre selges fremdeles som pute- og dukmønstre.

Aksel W. Johannessen ble betraktet som en enstøing og original. Hans nærmeste venner var Kristofer Uppdal, Lars Tvinde og Edvard Drabløs. Han malte dessuten de fleste av sine landskapsbilder fra Garborgs gjestfrie hjem Labråten på Hvalstad. Hulda tok hånd om de to døtrene etter foreldrenes død.

Ifølge samtidige kilder hadde Aksel W. Johannessen svak helse og depressive perioder med høyt alkoholforbruk. 1921 fikk Anna kreft. Ved tanken på å miste henne levde han for sterkt og fikk en alvorlig lungebetennelse. Høsten 1922 døde han på Ullevål sykehus med den dødssyke Annas hånd i sin.

Aksel W. Johannessen søkte flere stipend. Da han endelig fikk et reisestipend, returnerte han det på grunn av Annas sykdom. De mektige figurkomposisjonene Korsfestelsen og De fredløse er antakelig inspirert av Annas forestående død. Det siste bildet beskriver et jordisk helvete hvor mannsskikkelsene i flere av figurgruppene har kunstnerens egne trekk.

Johannessen hadde ikke datert sine bilder, men alle var signert og innrammet. Maleren Ola Abrahamsson klarte dermed å arrangere utstillingen bare vel to måneder etter malerens død. Men tiden var ikke moden for Aksel Waldemar Johannessens beskrivelse av lidenskap, smerte og livstragedier. Av og til ble nok temaene for sterke for kunstneren. Da malte han sine sterke og frodige, lysfylte og tilsynelatende livsbejaende interiør- og landskapsbilder. “Han fremstår som det manglende mellomledd mellom århundreskiftets romantikk og ekspressive tendenser og 1930-tallets fornyede interesse for ekspresjonistiske ytringsformer i norsk maleri.,” skrev kunsthistorikeren Øivind Storm Bjerke 1992.

De 25 maleriene som Haakon Mehren fant 1990, økte til 80 i løpet av 1993 og ble stilt ut i Skien, Stavanger og Bergen og dessuten flere steder i Italia 1994 og Tyskland 1995–97.

Verker

    Malerier (et utvalg, delvis udaterte)

  • Selvportrett, ca. 1902, p.e.
  • Mann og gravid kvinne, ant. 1908, p.e.
  • Mor og barn (dobbeltportrett), ant. 1908, p.e.
  • Mann på stupebrett, ant. 1912, p.e.
  • Mann ved stranden (Badning), ca. 1912–15, p.e.
  • Vårpløying, p.e.
  • Tømmerfløtere, p.e.
  • Fra Oslofjorden, Arne og Hulda Garborgs samling
  • Hund og Ravn, sst.
  • Fra Asker, p.e.
  • Interiør fra Asker, p.e.
  • Regnvær, p.e.
  • Kålhøst, ant. 1912–15, p.e.
  • Landeveiens herremann, p.e.
  • Morgen (Dagen derpå), ant. 1916, p.e.
  • Drankerfamilie, p.e.
  • Slåttonn, Skiens Faste Galleri
  • Potethøst, sst.
  • Mor med barn, ant 1918, p.e.
  • Solskinn, p.e.
  • Hårvask, ant.1920, p.e.
  • Flatbrødbaking, ant, 1920, p.e.
  • Selvportrett, NG
  • Vårløsning, ant. 1918, p.e.
  • Aasa ved vinduet, p.e.
  • Kristus og den døvblinde (De tre vise), p.e.
  • De fredløse, 1920–22, p.e.
  • Korsfestelsen, 1922, p.e.
  • Min kjære Anna, 1922, p.e

Kilder og litteratur

  • G. Alfsen: biografi i NKL, bd. 2, 1983
  • H. Mehren (red.): Aksel Waldemar Johannessen. Vår glemte maler (med bidrag av flere), 1992
  • F. Delle Cave og H. Mehren (red.): Garborg, Ibsen, Johannessen, Munch, Uppdal, Wien/Bolzano 1997
  • SNL,bd. 8, 2005

Portretter m.m.

  • Selvportrett, maleri, ca. 1902, p.e.; gjengitt i H. Mehren 1992, s. 8 (se ovenfor, avsnittet Kilder)
  • Selvportrett, byste, ca. 1910, p.e.; gjengitt sst. s. 3
  • Selvportrett, maleri, u.å., NG