Siviløkonom. Foreldre: Formann John Erling Carlsen (1901–63) og Agnes Marie Sandmo (1897–1987). Gift med logoped Tone Sverdrup (9.4.1939–), datter av lege Jacob Liv Rosted Sverdrup (1908–61) og lærer Inger Margrethe Hansen (1909–96).

Agnar Sandmo er internasjonalt kjent for sin forskning i samfunnsøkonomi og spesielt offentlig økonomi med beskatning, velferdsstat og miljøpolitikk som sentrale temaer.

Sandmo vokste opp i Tønsberg og tok examen artium der 1957. Han studerte ved Norges Handelshøyskole (NHH) og ble utdannet siviløkonom 1961. I sitt videre arbeid spesialiserte han seg i samfunnsøkonomi. 1970 ble han tildelt den økonomiske doktorgraden ved Norges Handelshøyskole, hvor han ble professor året etter.

Som ung forsker bidrog Sandmo til å bygge opp et sterkt forskningsmiljø ved NHH innenfor emnet økonomiske beslutninger under usikkerhet – på den tid et forholdsvis nytt forskningsområde. Den eksisterende teori for omfanget av sparing betraktet avkastningen som risikofri. Teorien for formuessammensetning tok hensyn til at det er risiko ved ulike plasseringer, men uten å drøfte tilbakevirkning på omfanget av sparingen. Sandmo leverte et grunnleggende bidrag ved å integrere de to teoriene. Samtidig belyste han andre virkninger av inntekts- og prisusikkerhet på den økonomiske atferden i husholdninger og bedrifter. Hans tidlige analyse av skattens betydning for investorenes risikotaking skulle bli første skritt mot en omfattende forskningsinnsats i skatteteori og offentlig økonomi generelt. Viktige forskningstemaer har vært rentesats for offentlige prosjektkalkyler, offentlige goder, velferdsordninger og rollefordeling mellom offentlig og privat sektor.

Innenfor begge sine hovedområder har Sandmo levert pionerartikler som er blitt klassiske referanser i den internasjonale faglitteraturen. Et godt eksempel er hans artikkel om skatteunndragelse, som han utgav sammen med M. Allingham 1972. Her presenteres en klargjørende analyseramme og en rikholdig drøfting av forhold som kan ha betydning for omfanget av skatteunndragelser. Artikkelen ble umiddelbart utgangspunkt for den videre forskning på området.

At ikke alle banebrytende arbeider får en slik spontan effekt på forskningen, har Sandmo fått erfare i sitt arbeid i miljøøkonomi. Her var det først i midten av 1990-årene at det ble noen videre interesse for miljøavgifters plass i det totale skattesystemet. Hvordan bør avgiftspolitikken utformes når de fleste avgifter har uheldige bivirkninger på økonomien, mens miljøavgifter både gir skatteinntekter og reduserer forurensningene? Det tok litt tid før forskerne oppdaget at den viktigste prinsipielle innsikten i dette spørsmålet var etablert i en artikkel av Sandmo allerede 1975, om enn i et internasjonalt mindre kjent tidsskrift. Den hadde vært et par tiår forut for sin tid, men nå ble den en hovedreferanse i litteraturen om “grønne skatter”.

Som forsker, lærer og formidler er Sandmo slik vi gjerne liker å forstille oss den fullendte akademiker: Han er forskeren med oversikt og perspektiver, og kollegenes inspirator; han er den elegante skribenten; han er den populære veilederen og pedagogen – flere ganger belønnet med studentenes foreleserpris; på konferanser er han gjerne innlederen som skal sørge for en inspirerende åpningspresentasjon. I alle disse rollene gjør Sandmo bruk av sin fine humor og gode formuleringsevne. Selv i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter har han – bl.a. under pseudonymet Dr. Telphlluch – publisert humoristiske artikler med skarpe observasjoner av trekk ved moderne vitenskap til underholdning og ettertanke hos sine profesjonskollegaer.

Sandmo har hatt en rekke verv innen samfunn og vitenskap. Bl.a. har han vært president for European Economic Association. Han er Fellow of The Econometric Society fra 1976, medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1984, av Kungliga Vetenskapsakademien i Sverige fra 1985 og av Academia Europaea fra 1988. Han ble æresdoktor ved Universitetet i Oslo 1997. Samme år ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. 2002 fikk han Norges forskningsråds pris for fremragende forskning.

  • Capital risk, consumption and portfolio, i Econometrica, vol. 37, 1969, s. 586–599
  • On the theory of the competitive firm under price uncertainty, i American Economic Review, vol. 61, 1971, s. 353–360
  • Income tax evasion. A theoretical analysis (sm.m. M. G. Allingham), i Journal of Public Economics vol. 1, 1972, s. 323–338
  • Optimal taxation in the presence of externalities, i Swedish Journal of Economics, vol. 77, 1975, s. 86–98
  • Economists and the welfare state, i European Economic Review, vol. 35, 1991, s. 213–239
  • The Public Economics of the Environment, Oxford 2000
  • Samfunnsøkonomi – en idéhistorie, 2006
  • Sandmos egne publikasjoner (se ovenfor, avsnittet Verker)
  • HEH 1994
  • opplysninger fra Agnar Sandmo