Oppdagelsesreisende og etnograf. Foreldre: Landhandler og fiskekjøper Jacob Carl Gregoriussen (1816–1908) og Erika Pauline Eriksen (1820–1900). Gift 1885 med Alma Hedwig Klopfer (16.12.1862–20.11.1937), datter av skomaker Christian Klopfer og hustru Ernestine.

Adrian Jacobsen arbeidet i mange år som selvlært etnograf med innsamling av gjenstander og tradisjonsstoff i Nord-Amerika og Asia, og han organiserte “etnografiske turneer” med indianere, inuiter og samer i Europa.

Jacobsen vokste opp på Risøya nordvest for Tromsø. Allerede før konfirmasjonen deltok han på ishavsfangst, og som 17-åring tok han eksamen ved navigasjonsskolen i Tromsø og drog ut som skipper på farens ishavsskute Elida. Erfarne fangstfolk ville nødig mønstre på under en så ung skipper, så mannskapet bestod av Jacobsens jevnaldrende.

1875 drog Jacobsen til Chile, der han bl.a. besøkte kullfeltene og begynte å tenke på mulighetene for å sette i gang kulldrift på Svalbard. Men på hjemveien fikk han under et opphold i Hamburg tilbud fra den tyske dyrehandler Carl Hagenbeck om å reise til Grønland for å hente en del inuiter som Hagenbeck skulle sende rundt i Europa på turné, et såkalt Völkerschau (“folkefremvisning”). Jacobsen skaffet de nødvendige tillatelser fra de danske myndigheter og reiste til Grønland 1877. Der overtalte han tre menn, en kvinne og to barn til å bli med til Tyskland, og han kjøpte også inn en del gjenstander som skulle brukes for å gjøre fremvisningen autentisk. Jacobsen fulgte med inuitene på den 8 måneder lange europaturneen, og året etter fikk han i oppdrag fra Hagenbeck å gjøre en tilsvarende rekrutterings- og innkjøpsferd til de samiske områdene. Han fikk en gruppe samer fra Finnmark med på en europaturné, og sammen med Hagenbeck laget han en samisk avdeling på verdensutstillingen i Paris 1878.

Etter en ny turné med inuiter fra Labrador 1880 arbeidet Jacobsen 1881–91 med innsamling av etnografiske gjenstander for Museum für Völkerkunde i Berlin. Den første innsamlingsferden gikk til Vest-Canada og Alaska 1881–83. 1884–85 reiste han fra St. Petersburg gjennom Sibir til øygruppen Sakhalin, som på den tiden ble brukt som fangekoloni, og videre til Korea og Japan, og 1887–88 besøkte han Borneo (nå Kalimantan), Celebes (nå Sulawesi), Ny-Guinea og andre øyer i Ostindia. En tid hadde han dessuten oppdrag for Museum für Deutsche Volkstrachten und Hausindustrie i Berlin. I tillegg til innsamling av gjenstander benyttet Jacobsen også anledningen til å sette seg inn i de ulike lokalbefolkningenes skikker og forestillingsverden, og han begynte å publisere vitenskapelige artikler i flere europeiske fagtidsskrifter. Han utgav også flere bøker med skildringer av sine reiser i Nord-Amerika og Asia.

Jacobsen giftet seg 1885 med en skomakerdatter fra Sachsen. De bodde først i Berlin og Dresden, der Jacobsen i en del år drev som restauratør. Men da hans gamle venn Hagenbeck åpnet sin nye dyrepark i Stellingen ved Hamburg 1907, flyttet Jacobsen etter og overtok restaurantene der. Ved siden av restauratørvirksomheten arrangerte han også turist- og jaktekspedisjoner til Ishavet, og han var selv med som leder på noen av disse turene. Sin siste innsamlingsferd gjorde han til Nord-Amerika 1910, da han samtidig rekrutterte en gruppe Oglala-indianere – ledet av høvdingen American Horse – til å opptre på sommershow hos Hagenbeck i Hamburg og deretter på turné i Europa. 1923 og 1924, nå mer enn 70 år gammel, ledet han vitenskapelige ekspedisjoner til Barentshavet og Spitsbergen.

Foruten de gjenstander som Jacobsen samlet inn for sine oppdragsgivere (bl.a. en samling på ca. 18 000 gjenstander i Museum für Völkerkunde i Berlin), skaffet han seg etter hvert også en betydelig privat samling. Allerede 1885 solgte han 94 gjenstander fra nordamerikanske indianerkulturer til Etnografisk museum i Kristiania, og i årene 1908–14 gav han i alt mer enn 1000 gjenstander fra ulike deler av verden til museet. Jacobsen ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1890, og han var innehaver av Kongens fortjenstmedalje i gull.

Adrian Jacobsen bodde i Tyskland det meste av sitt voksne liv, og han ble tysk statsborger. Men etter at han var blitt enkemann 1937 og hans hjem i Stellingen ble ødelagt av allierte bomber 1943, flyttet han hjem til Risøy, der han døde 1947.

    Et utvalg

  • Kaptein Jacobsens Reiser til Nordamerikas Nordvestkyst 1881–83, efter hans egne Optegnelser, ved A. Woldt, 1887 (engelsk utg. Alaskan voyage 1881–1883, Chicago 1977)
  • Geheimbünde der Küstenbewohner Nordwest-America's, i Verhandlungen der Berliner anthropologischen Gesellschaft 21.3.1891
  • Eventyrlige farter, fortalte for ungdommen, ved I. v.d. L. Konow, Bergen 1894
  • Der zweite Typus der Geheimbünde bei den Nordwest-Americanern, i Verhandlungen der Berliner anthropologischen Gesellschaft 17.2.1894
  • Reise in die Inselwelt des Banda-Meeres, Berlin 1896
  • Aus den Jugendjahren meines Seemannslebens, Berlin 1911
  • Die weisse Grenze. Abenteuer eines alten Seebären rund um den Polarkreis, Leipzig 1931
  • Der weisse König des hohen Nordens, Reutlingen (Tyskland) 1938
  • Gjennom ishav og villmarker. En norsk skipper på forskerfærd blant naturfolkene, 1944
  • J. Braastad: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
  • HEH 1938
  • Delphin Amundsen, 1947
  • W. Haberland: “Adrian Jacobsen on Pine Ridge reservation, 1910”, i European Review of Native American studies, vol. 2:1, 1988, s. 11–15
  • d.s.: “Remarks on the 'Jacobsen Collections' from the Northwest coast”, i J. L. Peset (red.): Culturas de la Costa Noroeste de America, Madrid 1989, s. 183–194
  • A. Jaklin: Nordlendinger til tusen, Tromsø 1999