Arkitekt. Foreldre: Tollbetjent Claus Krohn Fischer (f. 1806) og Mette Cathrine Brun (f. 1808). Gift 1878 i Lübeck med Dorothea (“Dora”) Margaretha Elisabeth Wilcken (6.5.1857–13.1.1943), datter av proprietær Wilhelm Wilcken og Elisabeth Brincken. Far til Gerhard Fischer (1890–1977).

Adolph Fischer var en av de ledende arkitektene i Bergen rundt 1900 og gjorde seg gjeldende både som utøvende arkitekt, lærer for arkitektstudenter og sakkyndig i restaureringsspørsmål.

Fischer fikk, som mange samtidige norske arkitektkolleger, sin utdannelse hos professor C. W. Hase i Hannover og var en tid hans assistent. Gjennom flere år fulgte han opp restaureringen av en rekke middelalderbygninger, deriblant klosterkirken i Bassum ved Bremen. 1870–73 var Fischer assistent hos arkitekt Gotthilf Ludwig Möckel i Zwickau i Sachsen, og 1873–76 var han ansatt ved Stadtbaubureau i Lübeck og ledet restaureringen av byens rådhus. 1876–84 arbeidet han som arkitekt forskjellige steder i Tyskland og var lærer ved den kjente Baugewerbeschule i Holzminden i Westfalen. Det er få arbeider som er kjent fra Fischers opphold i Tyskland, men vi kan gå ut fra at hans arbeider var preget av læreren Hases romantiske nygotikk.

1885 slo Fischer seg ned i Bergen som privatpraktiserende arkitekt. 1890 ble han ansatt som lærer i bygningstegning ved Bergens tekniske skole og var 1901–10 overlærer samme sted.

I Norge videreførte Fischer sin interesse for restaurering av middelalderbygg. 1886–95 var han utførende arkitekt for restaureringen av Håkonshallen i Bergen, etter arkitekt Christian Christies tegninger. Han var også medlem av den første tilsynskomiteen for Trondheim domkirkes restaurering, og som medlem av bedømmelseskomiteen for konkurransen om restaureringen av kirkens vestfront var han spesielt opptatt av å få gjennomført arkitekt Olaf Nordhagens siste utkast til frontfasaden.

Fischer tegnet flere offentlige bygg og kombinerte bolig- og forretningsgårder i Bergen sentrum samt en del villaer. Bygningene hadde praktiske planløsninger, samtidig som arkitekten foretrakk symmetriske fasader med klar markering av hjørnene og midtpartiet. Han utformet både fasader med murpuss, som Hambros Skole (1889, brent 1916), og i upusset tegl. Hans hus hadde alltid gode proporsjoner og ornamentene var lette og godt plassert på fasadene, som f.eks. på Nygårdsgaten 2 (1885) og Bergens Kreditbank i Vågsalmenning 14–16, der han 1897 stod for en større utvidelse. Forretningsgården for Gerdt Meyer i Vågsalmenning 3 (1898–1901) ble i samtiden rost for den fleksible planløsningen og den vakre fasaden. For samme byggherre tegnet han det store industrikomplekset Vaksdal Mølle i Nordhordland. Bergens Telefonkompagnis hus på Torvalmenningen (1885, brent 1916), som ble oppført etter en konkurranse, hadde en rik og variert vindusutforming med søyler og spissbuer.

Fischer tegnet også tuberkulosesanatoriene i Os i Hardanger (1895) og i Luster i Sogn (1901–03). Det sistnevnte er et stort anlegg som består av en rekke mindre hus og en stor hovedbygning som er bygd med to fløyer i stump vinkel for å utnytte sol og lys mest mulig. Mange av Fischers hus hadde fremtredende plassering, og sanatoriet på Harastølen i Luster er i særklasse, der det ligger i fjellsiden høyt over fjorden.

    Bygninger (et utvalg)

  • Forretningsgård for Apoteket Ørnen, Nygårdsgaten 2, Bergen, 1885
  • do. for Bergens Telefonkompagni, Torvalmenningen 15, Bergen 1885 (brent 1916)
  • Dragefjellets skole (nå Det juridiske fakultet, UiB), Sydnesgaten 20, Bergen, 1887–91
  • Hambros Skole, Muségaten 7, Bergen, 1889 (brent 1916)
  • forretningsgård for A.S. Vaksdal Mølle, Vågsalmenning 3, Bergen, 1898–1901
  • møllebygninger, siloer m.m. for A.S. Vaksdal Mølle, Vaksdal
  • Lyster sanatorium for tuberkuløse (nå asylmottak), Harastølen, Luster, 1901–03
  • HEH 1912
  • opplysninger fra Adolph Fischer (1914) i Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren
  • S. Bull: “Johan Adolph Fischer in memoriam”, i Byggekunst 1925, s. 184–185
  • d.s.: biografi i NBL1, bd. 4, 1929
  • B. Lorentzen: Bergenserne bygger, Bergen 1946, s. 109–110
  • Å. M. Torvanger: biografi i NKL, bd. 1, 1982
  • O. Brochmann: Disse arkitektene, 1986, s. 17–19