Baker og fagforeningsmann. Foreldre: Bakermester Olaus Bay og Petronelle Johansen. Gift 1886 med Gurine Hansen (1841–?), datter av sjømann Rollof Hansen.

Adolf Bay var en av de fremste pionerene for den moderne fagorganisasjonen i Norge.

Han kom som liten gutt til Kristiania, hvor faren i en del år drev egen bakerforretning, og 14 år gammel begynte han som lærling der. Etter læretiden arbeidet han i en årrekke utenbys, bl.a. i Larvik, hvor han giftet seg. I slutten av 1880-årene vendte han tilbake til Kristiania.

Mange år senere fortalte Bay om livet som bakerlærling i Kristiania i 1870-årene. Den daglige arbeidstiden var 16–20 timer, med kost og losji hos bakermesteren. Losjiet var som regel et kott. Det spilte mindre rolle at sengen bestod av en halmmadrass med noen filler i en trekasse, for en sovnet som oftest før en var kommet oppi. I hele Bays læretid pågikk arbeidet uavbrutt de tre siste døgn før jul. Når lærlingene til slutt på julekvelden ble bedt inn i bakermesterens stue for å spise sammen med hans familie, falt de fleste i søvn under måltidet og måtte bæres ut i sengene, der de sov resten av juledagene. “Arbeide, spise og sove som griser, det var tilværelsen,” skrev Bay.

1889 meldte han seg inn i Bakersvennenes Forening. Her kom han med i en komité som foreningen satte ned for å utarbeide et forslag til å avskaffe nattarbeidet. Komiteen tok til orde for en ordning med 12 timers arbeid per dag, og nesten alle Kristianias fagforeninger stilte seg bak kravet i en stor demonstrasjon 1892. En deputasjon med Bay som ordfører la forslaget frem for statsminister Steen. To år etter ble nattarbeidet i bakeriene avskaffet ved lov. Etter langvarig påtrykk fra mestrene ble denne loven svekket 1906, og Bay fortsatte sitt mangeårige virke som ledende forkjemper for innskrenkning av arbeidstiden.

Også i andre spørsmål fikk Bay i oppgave å representere bakerne i møte med statsråder, stortingsmenn og andre øvrighetspersoner. Samtidig reiste han 1896 kampen for en minstelønnstariff og tok i alle år del i tarifforhandlingene med arbeidsgiverne, både på lokalt og nasjonalt plan.

Han var en foregangsmann også på det organisatoriske området. Da han 1892 for første gang var valgt til formann i Bakersvennenes Forening, tok han initiativet til å danne Norsk Bakerforbund og ble valgt som forbundets første formann og forretningsfører. I årene frem til 1913 hadde han flere ulike styreverv. Han var forbundets representant på den første skandinaviske bakerkongressen i Malmö 1895 og ble 1912 med i et nyopprettet skandinavisk sekretariat. 1897 var han med på å redigere første prøvenummer av Norsk Bakerforbunds Blad, som han senere satte et sterkt preg på med jevnlige, ofte opplysende artikler om de forskjelligste emner. Ellers var han særlig aktiv som reisende agitator for forbundet. I denne rollen stiftet han en rekke foreninger, bl.a. Bakernes Forening i Drammen, som han representerte på Landsorganisasjonens stiftelseskongress 1899.

Bay fremstod som en skolert og reflektert forkjemper for arbeidersolidaritet over fag- og landegrensene, f.eks. da han 1901 tok til orde mot forslaget fra flertallet i Bakerforbundets hovedstyre om å melde forbundet ut av LO. Han gikk også i spissen for å fremme bakernes politiske engasjement. Etter flere års kamp oppnådde han flertall for bakersvennforeningens kollektive innmelding i Arbeiderpartiet 1893. Selv var han i en periode i 1890-årene medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre, og han var en av de første arbeiderrepresentantene i Kristiania bystyre.

Adolf Bay var aktiv politisk og faglig livet ut. Han var formann i Bakersvennenes Forening i Kristiania i fem ulike perioder fra 1892, siste gang 1926–28. 1911–13 var han foreningens fastlønte forretningsfører.

Han var likevel ikke ukontroversiell. Ved årsskiftet 1906/07 ble han, på tross av innsigelser fra et mindretall i Bakerforbundets hovedstyre, ansatt som bestyrer av forbundets egen bedrift, Fællesbakeriet. Her laget han så mye rot at han senere samme år ble avsatt både fra bestyrerjobben og fra stillingen som sekretær i hovedstyret, og utestengt fra tillitsverv i to år. Det sier mye om Bays grunnfestede holdning at dette ikke satte noen stopper for hans videre faglige innsats. Fra 1919 ble han da også disponent for Grünerløkkens Aktiebakeri, som var eid av bakerforeningens pensjonsfond. Her la han ned et stort moderniseringsarbeid inntil det ble slått sammen med Bakersvennenes Bakeri til én forretning, der Bay fortsatte å arbeide som svenn.

Bay var også interessert i avholdsbevegelsen og grunnla Den frisinnede Godtemplarorden hvor han var ordenstemplar i mange år.

Adolf Bay døde like før han skulle fylle 70 år, og ble bisatt under stor deltakelse på fødselsdagen 28. oktober 1929. På graven reiste Norsk Baker- og Konditorforbund senere en minnestein.

  • En kort fremstilling av Bakersvendenes forenings tilblivelse og historie i anledning av 35-aars-jubilæet 1911, 1911
  • Vor bakerilovgivnings historie og utvikling, i A. Bay og A. Schou: Bakersvendenes forening i 40 aar. 26 mars 1876–1916, 1916
  • Bays egne bøker (se ovenfor)
  • HEH 1912
  • A. Schou: Norsk Baker- og Konditorforbund 1892–1917, 1917
  • artikler i Norsk Bakerforbunds Blad (fra 1908: Norsk Baker– og Konditorforbunds Blad) 1898–1929
  • biografi i Arbeidernes Leksikon, bd. 1, 1932
  • B. Dahlberg: Natt, demring og dag. Norsk Baker og Konditorforbund gjennom 60 år, 1952