Bokbindermester. Foreldre: Infanterikaptein, stadskonduktør, branninspektør og amtskonduktør Birger Hielm (1821–90) og Julie Edvarda Pedersen (1836–88). Ugift.

Aagot Hielm var den andre kvinnen i Norge som tok bokbinderutdannelse. Hun startet og ledet en betydelig bokbinderbedrift og ble en sentral skikkelse innen sin bransje.

Aagot Hielm tok middelskoleeksamen 1890. Hennes far døde samme år, moren var død to år tidligere. Hun arbeidet som guvernante og privatlærer 1891–94. 1894 reiste hun til Nääs slöjdlärareseminar ved Göteborg, der hun utdannet seg som sløydlærer. Senere arbeidet hun ved samme skole som lærer. Et halvt år oppholdt hun seg i Irland som sløydlærer. I Göteborg ble hun kjent med bokbinderfaget, og 1899 reiste hun til Kristiania i håp om å komme i lære der. Det lyktes ikke, men hun kom inn på en nyopprettet bokbinderfagskole. Skolen eksisterte ikke lenge, den ble kjøpt av bokbinder H. J. Jacobsen. Aagot Hielm begynte da i lære i hans bedrift, og 1901 tok hun svenneprøven og fikk håndverkerbrev.

I oktober samme år startet hun eget firma i Kristiania sammen med Hilda Dorph. Dorph døde 1935, og Aagot Hielm var eneinnehaver til 1938, da forretningen ble aksjeselskap og gikk inn i firmaet Jacobsen & Hielm. Aagot Hielm fortsatte i firmaet til våren 1940.

Bedriften startet i Grensen 19. Der ble det 1910 også åpnet en papirhandel, som ble ledet av Hilda Dorph. Aagot Hielm var meget kvalitetsbevisst og gledet seg spesielt over kunstbokbinding. Velskbind (med rygg og hjørner av uspaltet skinn) var et spesiale. Etter noen år ble bedriften utvidet og utstyrt også for større arbeider (partiarbeid). Firmaet hadde opptil 30 ansatte, derav fem i papirhandelen. 1935 ble papirhandelen avviklet, og firmaet flyttet til Universitetsgata 11. Det var ikke alltid lett å bli akseptert som kvinnelig bokbindermester, men Aagot Hielm var kjent som en uredd mester med stor faglig dyktighet.

Aagot Hielm ble medlem av Kristiania Bokbindermestres Forening 1906. Hun var opptatt av både faglige og sosiale saker. Blant annet arbeidet hun for å legge forholdene til rette for kvinnelige arbeidstakere. Hun arbeidet frem den første avtalen om skille mellom pike- og svennearbeid og stod sentralt i arbeidet med tariffrevisjonen under storstreiken 1931. Både i arbeid og fest skapte hun en hyggelig, kameratslig tone og bidrog gjerne med humørfylte og treffsikre taler og poetiske innslag.

1923–32 var Aagot Hielm også sekretær og kasserer i Oslo Bokbindermestres Forening og Norske Bokbindermestres Forbund. Samtidig var hun redaktør av forbundets organ, Bokbindermesteren. Hun trakk seg tilbake av helbredshensyn. Som redaktør var hun meget aktiv og leverte også senere atskillige bidrag om sitt fag og dets utøvere både i og utenfor Norge eller om erfaringer fra sine reiser. 1939 utgav hun etter anmodning en lærebok, Yrkeslære for bokbindere. Erfaring fra nærmere 40 år i faget ble ført videre til nye bokbindere.

Aagot Hielm var en dyktig og allsidig representant for sitt fag, en pioner blant kvinner som bedriftsledere og et avholdt menneske.

  • Yrkeslære for bokbindere, 1939
  • tallrike artikler m.m. i Bokbindermesteren i redaktørtid og senere
  • Høeg&Mørck,1914
  • artikler og annet i Bokbindermesteren nr. 2/1917, nr. 5/1926, nr. 5/1940 og nr. 3/1951 (nekrolog)
  • E. Hoffstad (red.): Merkantilt biografisk leksikon, 1935
  • d.s. (red.): Illustrert norsk næringsleksikon, bd. 1, 1938
  • V. Prydz (red.): Norges håndverkere, bd. 1, Stavanger 1938
  • nekrolog i Mgbl. 18.5.1951
  • samtaler med Jonas Anton Hielm (slektning) mars–april 2001