Interiørarkitekt, møbeldesigner og brukskunstner. Foreldre: Høyesterettsadvokat Aage Andreas Casse Schou (1867–1948) og Hallfrid Pauline Hall (1873–1960). Gift 28.5.1936 med reklametegner Rose Marie Ingeborg komtesse Moltke (21.4.1913–), datter av kunstmaler Harald Viggo greve Moltke (1871–1960) og forfatter Else grevinne Moltke (1888–1986). Dattersønn av Christian Hall (1841–1911); kusines sønn av Pauline Hall (1890–1969).

Aage Schou var en av pionerene blant interiørarkitekter i Norge. Han var virksom på flere felter innen sitt fagområde, fremfor alt som en dyktig møbeltegner.

Til å være født i en familie med mange jurister, foretok Schou et utradisjonelt yrkesvalg. Etter å ha gjennomgått Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1918–21, der han bl.a. hadde Henrik Bull som lærer, begynte han i snekkerlære ved Ole N. Ruuds Møbelfabrikk i Kristiania. Der arbeidet han både i snekkerverkstedet og på tegnekontoret, bare avbrutt av studier ved Kunstakademiet i København 1923–24. Schou var en fremragende håndverker og mottok Oslo Håndverks- og Industriforenings medalje for utmerket svenneprøve.

1928 reiste Schou til München for videre studier før han etablerte eget tegnekontor i Oslo senere samme år. Hans møbler fra denne perioden, som vesentlig var i nordiske løvtresorter, stilte store krav til presisjon ved utførelsen. De var lette med en renlinjet, sober karakter i pakt med samtidens funksjonalisme.

Fra 1937 til 1946 var Schou ansatt som møbeltegner og interiørarkitekt på arkitektkontoret ved Oslo Rådhus, der han bistod Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson med innredningsarbeider. Spesielt med Poulsson hadde han et tett og utstrakt samarbeid. Tiden ved rådhuset ble en interessant epoke for Aage Schou. Den største utfordringen var innredning av flere av de representative rommene, bl.a. bystyresalen. Blant oppgavene var også utarbeidelse av mønsteret til marmorgulvet i den store Rådhushallen. I tillegg tegnet han møblene til alle rådhusets møterom og kontorer.

Aage Schou var kunstnerisk leder for Den Norske Husflidsforening 1946–71. Uten å gi slipp på en grunnleggende norsk karakter fornyet han foreningens produksjon i retning av et enklere formspråk med lettere modeller som var mer i pakt med samtidens livsstil. I Husfliden ble hans viktigste oppgave å utarbeide tegninger til gode og hensiktsmessige produkter som var egnet for husflidsproduksjon ved småverksteder rundt omkring i landet. Det var møbler i bjørk og furu til alle slags bruk, både til boliger og feriehus. Og det var andre varer i tre – leker, fat, boller og skåler, dessuten gjenstander i messing, smijern eller tinn, fremfor alt lysestaker. Hans arbeider for Husfliden preges av en kresen, lavmælt formgivning.

Schou var hele sitt liv en forkjemper for Foreningen Brukskunsts idealer. I tråd med brukskunstbevegelsen drev han også utadrettet virksomhet. Han var ansvarlig for en rekke boligutstillinger og for utarbeidelse av hjeminnredningsmapper, de siste i samarbeid med tekstilkunstneren Else Poulsson, alt i Husflidens regi. For Husfliden innredet han også flere hoteller, fjellstuer og turisthytter.

Aage Schou var blant stifterne av Interiørkonsulentenes Tegneforbund 1935, var en av initiativtakerne til dannelsen av Interiørarkitektenes Forening 1945, og han var formann i Brukskunstnerlaget 1949. Schou er representert i Kunstindustrimuseet i Oslo.

    Trykt materiale

  • Enkle møbler, 1932
  • Møbeltegninger for husflidsproduksjon, mappe XIV og XV, utg. av Den Norske Husflidsforening, 1948–50
  • Møbelboken. Møbler i Europa i to tusen år (sm.m. E. S. Engelstad), 1951
  • Møbler, i O. Riseng: Husmorens arbeidsbok, bd. 2, 1960, s. 418–428
  • Den Norske Husflidsforening. Beretninger/Årsmeldinger 1945–71
  • S. R. Thue: biografi i NKL, bd. 3, 1986