Aad Knutsson Gjelle fikk som selvlært bygdekunstner og kartograf Dannebrogordenen og ble utnevnt til stiftskonduktør (oppmåler) for Bergens stift. Han var den mest betydelige kartograf uten militær utdannelse på Vestlandet i første halvdel av 1800-tallet.
Aad Gjelle kom fra en slekt med rike evner. Det var flere kjente billedskjærere, malere og gullsmeder i slekten. Familien var bønder, og de færreste fikk annen skolegang enn omgangsskolen. For Aad og broren Brynjulv var ikke dette nok, og de leste alle bøkene de fikk eller kunne låne. Det gikk gjetord om disse brødrene som satt på fjøslemmen og leste bøker om filosofi, matematikk, astronomi, språk og naturvitenskap. Aad var særlig opptatt av matematikk og geometri, og han lærte seg tysk for å kunne lese tyske lærebøker i disse fagene.
Det var naturlig at Gjelles kunnskaper i matematikk, geometri og trigonometri førte til at han fattet interesse for landmåling. Her så han et behov og samtidig muligheten til å bruke sine kunnskaper. Hans teoretiske lærdom kombinert med hans kunstneriske evner gjorde ham til en fremragende karttegner. Allerede i ungdommen hadde han vært med som karttegner i utskiftningsforretninger, og han ble også brukt til å tegne kart i grensetvistsaker. Vi har ingen oversikt over alle kart han tegnet, men det finnes en del detalj- og oversiktskart fra hans tidlige periode som landmåler. Det eldste kartet vi kjenner til, er tegnet 1793 og er et kompagnikart over det Urlandske og Wossiske Compagnie distrikt.
Den tidligere stiftskonduktør Werner Hosewinckel Christie bestilte et større kart over Nordhordland sorenskriverdistrikt fra Gjelle, og dette ble ferdig 1813. Tidligere, og muligens etter oppfordring fra Christie, hadde Gjelle søkt om å bli utnevnt til konduktør eller landmåler for Bergens stift – en stilling som hadde vært ledig siden Christie selv oppgav den tidlig i 1780-årene. En slik offentlig landmåler skulle tegne kart i forbindelse med eiendomstvister, noe Gjelle allerede hadde erfaring med. Etter Christie hadde det bare vært militæringeniører som tegnet slike kart. Like etter 17. mai 1814 ble det bestemt at Aad Gjelle kunne eksamineres i Bergen. Blant de tre som eksaminerte Gjelle var overlærer Lyder Sagen og overlærer og astronom Bohr. Det sies at alle var forundret over hans kunnskaper og spurte hvor han hadde lært alt. Gjelle svarte: “Dette har eg lært i ei gomol røykstova pao Voss.”
Aad Gjelle var allerede blitt dekorert med Dannebrogordenen 1813. Nå ble han eksaminert og funnet mer enn kvalifisert til å bli en offentlig landmåler for Bergens stift. Det ble publisert et referat fra eksamen i avisen noen dager senere, og det sies at Gjelle viste frem vakre kart og signeter som han hadde stukket selv, og at han “udmærkede sig iøvrigt ligesaa meget ved Beskedenhed og klog Adfærd som ved sine Talenter”.
Vår tids oppmålere har etterprøvd flere av kartene til Gjelle og vært forbauset over hvor nøyaktig hans vinkler og distansemålinger har vært. Gjelle arbeidet som offentlig landmåler i 26 år. Han arbeidet mange steder på Vestlandet, men hans mest omfattende arbeider ble gjort i og rundt Bergen.
Aad Gjelles juridiske kunnskaper ble benyttet ved flere anledninger, da han selv førte saker i rettssalene. Det var hovedsakelig eiendomstvister som engasjerte ham, og han reiste bl.a. til København for å føre en sak. Hans kunstneriske evner fikk han også brukt utenom karttegningen, og han tegnet signeter for segl til flere offentlige kontorer.
Gjelle er en av de store kartografene på 1800-tallet, og i hjembygda regnes han blant de største vossinger som har levd.