Faktaboks

Ole Vollan
Ole Christiansen Vollan
Født
27. juli 1837, Austad (nå Lyngdal), Vest-Agder
Død
19. april 1907, Bergen
Virke
Teolog, skolemann, pressemann og politiker
Familie
Foreldre: Skipper og gårdbruker Christian Kolbensen (1813–46) og Maria Tollesdatter (1813–69). Gift 10.10.1864 i Fron med Johanne Kathrine (“Hanna”) Tonning (26.12.1838–28.9.1908), datter av kjøpmann, konsul Ole Martinius Tonning (1809–75) og Cornelia Floer Dass (1816–98). Svigerfar til Edvard Sverdrup (1861–1923); morfar til Harald Ulrik Sverdrup (1888–1957), Mimi Sverdrup Lunden (1894–1955), Harald Grieg (1894–1972), Leif Sverdrup (1898–1976) og Nordahl Grieg (1902–43).

Ole Vollan var utdannet teolog, men markerte seg først og fremst som mangeårig redaktør i Vestlandsposten og en av de ledende sentrumspolitikerne i Norge i tiårene etter 1884.

Vollan vokste opp i Lyngdal og ble farløs som niåring. Presten i Lyngdal, Gabriel Kielland, hjalp unggutten frem i verden, først som privatelev på prestegården og siden til en plass ved Stavanger lærde skole og examen artium 1856. Deretter studerte Vollan teologi ved universitetet i Christiania og ble cand.theol. 1861, men avla ikke praktisk-teologisk eksamen. Hans kirkelige karriere begrenset seg til stillingen som klokker ved Nykirken i Bergen fra 1867 og ved Domkirken samme sted fra 1870.

I studietiden arbeidet han som lærer, og det var i skolen han fant sitt virke etter studiene, bl.a. som styrer ved Hammerfest borgerskole og Ringerikes realskole. 1867 flyttet han til Bergen og ble konstituert skoleinspektør i byen og siden konstituert skoledirektør i Bergen stift (1868–71) og igjen 1904. Han var medlem av den kongelige kommisjon som gjorde forarbeidet til folkeskolelovene av 1889.

Det var som pressemann og politiker at Vollan satte størst spor etter seg. Pressekarrieren begynte allerede i studietiden, men det var Bergensposten – der han var fast medarbeider 1875–85 – og særlig Vestlandsposten i Stavanger som ble hans talerør. Han ble fast knyttet til Vestlandsposten 1881, og etter Lars Oftedals bekjennelse og avgang 1891 overtok Vollan som redaktør også i navnet, et verv han hadde til sin død.

Vollan var en nær studievenn av Lars Oftedal. De delte politisk grunnsyn. Begge hørte til den lavkirkelige reformbevegelse, som siktet mot kirkelig selvstyre innenfor statskirkeordningen. Vollan kom også i nær kontakt med presten og politikeren Jakob Sverdrup (brorsønn av den senere statsminister Johan Sverdrup), som var den ledende i legmannsbevegelsen på Vestlandet; sammen utgav de Ny Luthersk Kirketidende 1877–81. Sammen med Oftedal og Sverdrup støttet Vollan den store venstrekoalisjonens oppgjør med regjeringen Selmer, men han var ikke på linje med den radikale falanksen i partiet Venstre. Vollan var en utpreget sentrumspolitiker, og etter regjeringsskiftet 1884 heiste Vestlandsposten samlingsfanen; målet var samling i sentrum av de moderate krefter i både Venstre og Høyre.

Allerede før stortingsvalget 1885 brøt Vollan med Bergens Venstreforening. Splittelsen i Bergen skulle få ringvirkninger, og Vollan spilte gjennom Vestlandsposten en viktig rolle i striden, der begge fraksjonene i Venstre forsøkte å vinne regjeringen over på sin side. Splittelsen ble definitiv da Johan Sverdrup landet på de moderates side. Ved stortingsvalget 1888 var splittelsen blitt landsomfattende; de moderate stod frem som regjeringsparti og innledet valgsamarbeid med Høyre.

Så lenge Johan Sverdrup var statsminister, var det regjeringen som formet partiets politikk. Regjeringens fall 1889 førte til et maktvakuum i partiet som det tok tid å overvinne. I Bergen fikk de moderate ingen stor tilslutning, og selv i makkerskap med Høyre klarte de ikke å erobre byen. Vollan måtte derfor gang på gang nøye seg med suppleantplass ved stortingsvalgene, og han fikk bare en kort gjesteopptreden på Stortinget 1906. Han var medlem av bystyret i Bergen 1883–90 og 1897–1901.

I Moderate Venstre hadde Vollan stor innflytelse, både som redaktør i Vestlandsposten – et mektig instrument til å påvirke både partiets velgere og dets stortingsrepresentanter – og fra 1895 som leder av partiets hovedstyre. Avisen var særlig viktig for en bevegelse som bare hadde en rudimentær organisasjon. Vollan røktet en rekke av de funksjoner som normalt ville ha ligget til partisekretariat og sentralstyre. Partiets frontfigur utad, Jakob Sverdrup, satt i regjeringen i Kristiania, men dukket hyppig opp i Bergen når viktige partispørsmål skulle avklares.

Det var også Vollan som i lys av organisasjonsoffensiven til søsterpartiet Centrum på Østlandet tok initiativet til å tømre en fastere organisasjon vestpå og en fusjon av søsterpartiene. Et planlagt fellesstyre ble aldri realisert. Og den vippeposisjonen de moderate hadde oppnådd ved valget 1894, og de gunstige utsiktene til å beholde den som blandingsministeriet til Francis Hagerup fra 1895 syntes å innvarsle, ble effektivt knust av Venstres fornyede appell til norsk nasjonalisme ved stortingsvalget 1897.

Vollans posisjon ble ytterligere styrket etter at Jakob Sverdrup forlot politikken. Vollan tilhørte fløyen som ville samarbeide tettere med de konservative, og luftet tidlig synspunkter som gjør ham til en av samlingspolitikkens fedre; han gikk inn for dannelsen av et bredt sentrumsparti “af rimelige høiremænd, det nuværende moderate parti og besindigere venstremænd”. 1903 rådet han Hagerup til å danne en reell samlingsregjering og ikke en blandingsregjering, slik tilfellet hadde vært 1895. Aasmund Halvorsen Vinje, partiets fremste stortingsrepresentant, ønsket imidlertid ikke et fasttømret samlingsparti, og hans linje seiret.

Ole Vollan holdt fast på sentrumslinjen til det siste, også i den såkalte “professorstriden” 1906, der han prøvde å få til et kompromiss som kunne forhindre en bitter kirkestrid. Etter utnevningen av den liberale teologen Johannes Ording kastet Vollan seg med tyngde inn i debatten om utformingen av et kirkelig reformprogram. Også på dette området var han den typiske sentrumspolitiker, med ambisjoner om å “bøie yderkanterne sammen”, men også her led hans sentrumslinje nederlag.

Verker

  • Verkliste finnes i NFL, bd. 6, 1908, s. 219–221

    Et utvalg

  • Hans Nilsen Hauge og Lars Oftedal, i Ny Luthersk Kirketidende nr. 21/1881
  • Norges Grundlov. Text og Forklaring, Stavanger 1883 (først trykt som artikler i Vestlandsposten)
  • De frisindede Kristnes Forhold til den politiske Bevægelse i vort Land, Stavanger 1885
  • Dissenterlovssagen, Stavanger 1885
  • Lov om Folkeskolen i Kjøbstæderne af 26de Juni 1889 tilligemed en kort Veiledning til dens Forstaaelse og Benyttelse, Stavanger 1889
  • Lov om Folkeskolen paa Landet af 26de Juni 1889 tilligemed en kort Veiledning til dens Forstaaelse og Benyttelse, Stavanger 1889

Kilder og litteratur

  • Stud. 1856, 1906
  • NFL, bd. 6, 1908
  • Lindstøl, bd. 1, 1914
  • J. Elgvin: Ole Vollan. En skisse, særtrykk av Festskrift til Harald Grieg, 1950
  • F. Hagerup: Dagbok ført i 1905, utg. av H. F. Myckland, 1951
  • A. Rydland: Hovedlinjer i de moderates politikk i 1890-årene, h.oppg. UiB, Bergen 1973
  • E. Hovland og Aa. Mjeldheim: biografi i NBL1, bd. 18, 1977