Forfatter og sanger. Foreldre: Lagerekspeditør, sjømann og stuert Einar Elias Wolf (1912–2001) og fotomodell, senere bestyrerinne Ingrid Adelheide Wingaard (1921–). Ugift.

Øystein Wingaard Wolf har en særegen og svært personlig stemme, enten han gir ut bøker med patosfylte og billedsterke dikt, skriver romaner med utgangspunkt i sin jødiske slektsbakgrunn eller synger egne tekster. Han er også en entusiastisk pådriver i miljøet rundt kulturstiftelsen Volapük i Oslo.

Wingaard Wolf vokste opp i Oslo og gikk på Teisen gymnas. Han har vært innom Universitetet i Oslo, der han studerte religionshistorie i slutten av 1970-årene og senere sosialantropologi; imidten av 1980-årene studerte han ved Oslo offentlige lærerhøgskole. Han skrev sine første dikt da han var seks år gammel. Som tenåring fikk han dikt på trykk i diverse blader, og 16 år gammel ble han representert i Bokklubbens antologi med dikt av ungdom. 1981 kom debuten, diktsamlingen Morderleken. Siden har den produktive forfatteren årlig gitt ut bøker, hovedsakelig lyrikk, foruten tre album med egne sanger og en barnebok. Selv om den første romanen, Dodi Ashers død, vant annenpris i Cappelens romankonkurranse, er lyrikken blitt hans naturlige uttrykksform.

“Han er en utfordrende og offensiv poet som slår deg hardt i hodet med sine korte og dramatiske dikt, eller stryker deg vart over sinnet med sine ømme og poetiske bilder,” het det om Wingaard Wolf da han ble tildelt Kunstnerforeningens Blomstipend 2003. Diktene hans preges av mange bilder og en sterk fabulerende evne, på grensen til det surrealistiske, ofte med kjærligheten, ensomheten og jakten på en identitet som grunntemaer. De veksler fra den dypeste melankoli til den viltreste livsglede. Foruten inntrykk fra hans mange reiser står hjembyen Oslo sentralt i mange av diktene, som i Oslos lys fra samlingen Zebra: “Jeg bærer Oslos lys/et rovdyr fanget i mitt eget språk/med hender som kjærtegner og nedtegner”.

Han er omtalt som en flyktning som er hjemme overalt og ingen steder, noe som kanskje forsterkes av en stamtavle med røtter til Russland, Hviterussland, Litauen og Sverige. Da han fikk vite at bestefaren ble drept i Auschwitz, søkte han sine jødiske røtter og omtaler seg nå som “frilansjøde”.

Wingaard Wolf har mange av bohemens trekk. Han er en levemann og et sosialt menneske, med et stort nettverk og en uvanlig stor vennekrets. Dessuten er han lidenskapelig opptatt av engelsk fotball (og da spesielt Liverpool FC). Som entusiast og styremedlem har han siden 1990 kjempet for et permanent tilholdssted for stiftelsen Volapük, som 2001 måtte flytte fra to okkuperte hus i Kruses gate 7 og 9 på Frogner i Oslo. I Volapük har han vært opptatt av å bygge bro mellom unge talenter og erfarne forfattere, og han har holdt flere skrivekurs. Han står også bak antologiene Stemmer i et hus I og II med dikt og tekster fra Volapük-miljøet.

Wingaard Wolf oppgir Tor Jonssons Ei dagbok for mitt hjarte (1951) som den første diktsamlingen han fikk et forhold til. Men da han som 18-åring leste Syvia Plath, formelig eksploderte lyrikkinteressen. Etter hvert begynte han også å sette egne melodier til sine dikt, og 1998 platedebuterte han med albumet Møt meg på halvveien. Siden har han gitt ut I'm the Ploughman, med engelske tekster, og Rop ikke på katten, igjen med tekster på morsmålet. Han er en artist med en røff, utemmet og uttrykksfull stemme. Sangtekstene er særlig en hyllest til kjærligheten, med den megetsigende Alene er du ingenting som et godt eksempel.

I store deler av sitt voksne liv har Wingaard Wolf slitt med psykiske problemer, noe han aldri har lagt skjul på. Tvert imot er han opptatt av åpenhet om psykiske plager, og han har brukt erfaringene fra psykoser og opphold på lukket avdeling i sitt forfatterskap. Døden er også et stadig tilbakevendende tema. 2002 debuterte han som barnebokforfatter med billedboken De dødes sirkus.

Øystein Wingaard Wolf fikk Mads Wiel Nygaards legat 1986 og Hans Christian Ostrøs minnepris 2001. Han har mottatt Statens treårige arbeidsstipend fire ganger.

    Bøker (et utvalg; diktsamlinger hvis ikke annet er oppgitt)

  • Morderleken, 1981
  • Uroer, 1983
  • Slangedans (lyrikk og sanger), 1986
  • Dodi Ashers død (roman), 1986
  • Høyspenning! Livsfare!, 1987
  • Kongen er i himmelen (roman), 1988
  • Evnukkens kjærlighet (roman), 1989
  • Oslo-suite, 1990
  • Det portugisiske krigsskip (roman), 1991
  • Folk som lever møtes ofte, 1992
  • Tyver på månen, 1994
  • Vi kom gjennom ørkenen (noveller og kortprosa), 1997
  • Lindring, 1998
  • Kaptein Langneses sanger (sanger), 1999
  • De gales kjemi, 2000
  • Sangen til Ludvig (biografi om kunstneren Ludvig Eikaas, red. sm.m. Aa. G. Sivertsen), 2000
  • Zebra, 2001
  • Rav, 2002
  • De dødes sirkus (barnebok, illustrert av Justyna Nyka), 2002
  • Bønner til en tvilling, 2004
  • Karusellturen med Gud (dikt og sanger), 2006

    Gjendiktninger

  • Bikkjemøkk (jiddische og norske sanger), 1985
  • Ingen kan forklare ordet fred (jiddische tekster), 1987

    Antologier

  • Stemmer i et hus I (tekster), 1993
  • Stemmer i et hus II (tekster), 1996
  • Stenen som bestandig faller (dikt om angst, red. sm.m. I. Havnevik), 2000

    Plateutgivelser

  • Møt meg på halvveien, 1998
  • I'm the Ploughman, 2002
  • Rop ikke på katten, 2003

    Offentlig tilgjengelige lyd- eller billedpresentasjoner

  • “Men jeg synger av full hals”, intervju med Siv Wammer i NRK P2, 2003
  • NLH/Beyer, bd. 8, 1998
  • Dagbladets elektroniske klipparkiv