Turbinkonstruktør. Foreldre: Faktor Andreas Schaft Elling (1819–1872) og Pauline Bangsboe (1826–1905). Gift ca. 1890 med Olga Helena Petterson, Uddevalla (f. 1869). Bror av Catharinus Elling (1858–1942).

Ægidius Elling var forsker, oppfinner og gassturbinpioner. Arbeidet hans fikk ikke den oppmerksomhet i sin samtid som det fortjente, men han har ikke desto mindre gjort seg fortjent til betegnelsen “gassturbinens far”.

Elling vokste opp i Kristiania og gikk på skole der. Han studerte maskinteknikk ved Kristiania Tekniske Skole, med avgangseksamen 1881. Allerede i studietiden syslet han med gassturbinproblemer og tok ut sitt første patent 1884.

I årene 1885–1902 arbeidet han som ingeniør og konstruktør ved en rekke verksteder i Sverige og Norge; han viste seg som en fremragende maskiningeniør, bl.a. utviklet han en enkel og effektiv styring for skipsdampmaskiner, senere også for landdampmaskiner.

Men Elling kunne ikke slippe gassturbinens problemer. 1885 og 1890 foretok han studiereiser til de store industriland, og etter hjemkomsten tok han fatt på arbeidet med gassturbiner. Hovedproblemet var at aggregatets luftkompressor krevde mer effekt enn det turbinen kunne yte. Altså måtte kompressor og turbin forandres. Han lyktes med begge deler, og særlig er hans arbeid med kompressoren beundringsverdig. Han brukte radialstilte skovler som tålte de aktuelle turtall, 17 000–20 000 omdreininger per minutt. Kompressorhjulet ble utstyrt med stillbare fangskovler på omkretsen. Han oppnådde en kompressorvirkningsgrad på 0,85–0,87, som vel kan sammenlignes med dagens verdier.

Resultatet var vellykket, og Elling skriver i sin dagbok 27. juni 1903: “... nådde frem til verdas første gassturbin som ga overskuddskraft!” I dag vet vi at Elling hadde rett i denne påstanden. Aggregatets effekt var bare 11 hk (8 kW). Resultatet var egentlig en verdenssensasjon, men ble lite påaktet. Elling hadde vist seg som en fremragende forsker og ingeniør; han var også en dyktig mekaniker som, meget pga. svak økonomi, utførte mange maskindeler egenhendig. Han hadde i alle år god hjelp av sin lojale medarbeider, mekaniker Isak Hauen. Både turbin- og kompressorhjul fra 1903 oppbevares i Norsk Teknisk Museum.

Nå stiftet Elling AS Elling Compressor Co. for å utnytte turbinpatentet på kompressorer osv. 1904 redegjorde han for sin gassturbin på Det 3dje landsmøte for teknik i Trondhjem og fikk stor anerkjennelse. 1904–06 forbedret han turbinen, effekten ble økt til 44,2 hk (32,5 kW), og turtallet var 17 000 omdreininger i minuttet.

1907 startet Elling verkstedet AS Rotation, som skulle bygge maskiner etter hans patenter. Samtidig ble det et opphold i turbineksperimentene; fra 1910 til 1921 arbeidet han ved Myrens Verksted, fra 1915 som konsulentingeniør. Han tok ut en rekke patenter, bl.a. innen fiske- og tremasseindustrien, og han bygde varmepumpeinstallasjonen for AS De Norske Saltverker, for å skaffe norske fiskerier salt fra sjøvann. Her brukte han sin kompressor for kompresjon av damp, en meget energibesparende metode. Anlegget var et av de første i verden.

1923 tok Elling ut sitt betydeligste patent, Ellings gassturbin, som viser en serie gassturbinaggregater (kompressor + turbin), koblet slik at lufttrykket øker utover i serien og til sist utnyttes i en “arbeidsturbin”. Prinsippet benyttes i moderne turbinteknikk. 1924 gjenopptok han eksperimentene med gassturbinen, denne gang på Kongsberg Vaabenfabrikk. Det ble gjort vellykkede forsøk med tre seriekoplede aggregater, noe som brakte en ny optimisme: Interesseselskapet Ellings Gasturbin ble startet mars 1925, og eksperimentene fortsatte i Oslo frem til 1932. En rekke forbedringer ble gjennomført, bl.a. ble maskinens effekt økt til 75 hk (55 kW).

1932 holdt Elling et foredrag, Gassturbinen, i Maskin- og Konstruksjonsverkstedenes Landsforening. Her redegjorde han for sitt livsverk. Men norsk industri reagerte ikke – det kom ingen forespørsler. Norsk industri var ikke moden for Ellings gassturbin, og Elling, som ikke ville gå utenlands med sitt patent, avsluttet forsøkene. Det var bittert. En oppmuntring fikk han imidlertid; 1937 mottok han Polyteknisk Forenings sølvmedalje for sitt skrift, Turbomaskiner.

Under den annen verdenskrig holdt han sine turbinarbeider skjult for okkupasjonsmakten, men arbeidet fortsatt med varmekraftproblemer, særlig dieselprosesser. 1945 ble AS Elling Compressor Co.s aksjer avskrevet, nok et slag for Elling. Han døde i Oslo 1949.

  • A/S Elling Compressor Co. Erfaringer med gassturbinen, første og annen utbygning, 1915, i Norsk Teknisk Museums arkiv
  • Gassturbinen, i Jernindustrien,nr. 12, 1932
  • Turbomaskinen, foredrag 1937, i Polyteknisk Forenings arkiv, Oslo
  • Ellings etterlatte papirer i Norsk Teknisk Museum
  • D. Johnson: “Ægidius Elling 100 år”, i Volund,1962, s. 59–116
  • d.s.: “Et Apropos til Ægidius Ellings 100-årsjubileum 1961” i Volund1963, s. 27–34