Kulturarbeider og politiker. Foreldre: Ingeniør Olaf Kleveland (1921–2003) og regnskapsmedarbeider Eva Hansson (1920–). Gift 18.4.1971 med billedkunstner og scenograf Svenolov Ehrén (25.10.1927–), sønn av direktør Sven Ehrén og Elsa Gustavsson, ekteskapet oppløst 1982; fra 1984 samboer med filmregissør Oddvar Bull Tuhus (1940–).

Åse Kleveland er en av de djerveste kulturpolitikere Norge har hatt. Hennes engasjement har spent over et vidt felt, fra fagforeningsarbeid for musikerne og styreverv innenfor norsk kulturliv via arbeid som direktør i fornøyelsespark og kulturminister til direktør i svensk filmbransje.

Kleveland ble født i Stockholm og bodde i Sverige til 1957, da familien flyttet til Norge. Hun begynte å spille klassisk gitar som småjente og fikk utdanning på gitar og i musikkteori og harmonilære ved Veitvedt Musikkskole 1958–64. Utdannelse i sang ble det hos Anne Brown 1965–67 og hos sangeren og teaterpedagogen Torsten Föllinger i Stockholm fra 1970. Hun tok examen artium 1969.

Fra Åse var 8–9 år gammel deltok hun i radio- og fjernsynsprogrammer, og hun oppnådde internasjonal berømmelse som artist allerede som tenåring. Som 16-åring debuterte hun med sin første LP-plate, Åse, og reiste på turneer verden rundt.

Kleveland blir av mange husket som den vakre, modne unge jenta med den dype røsten. Med denne ble hun nummer tre i den internasjonale finalen i Melodi Grand Prix 1966 med Intet er nytt under solen. Hun kom til å utgi tre egne LP-plater og to sammen med gruppen Ballade, der Åse Kleveland, Lillebjørn Nilsen, Birgitte Grimstad og Lars Klevstrand gjorde formidabel suksess 1978–81. For platen Ballade fikk de Spellemannprisen 1980.

I alle verv og yrkesutfoldelser har Kleveland hatt god hjelp av sine jus-studier 1971–74, der hun rakk å ta 1. avdeling, før hun lot seg friste av mer praktiske oppgaver.

Åse Kleveland ble tidlig med i fagforeningsarbeid, spesielt innen musikk, og var nestleder på halv tid i Norsk Musikerforbund 1979–83, leder i hel stilling 1983–87. Hun engasjerte seg for musikernes rettigheter og honorarer. I en periode var det bare komponist og tekstforfatter som fikk betaling når platene ble spilt i radio og fjernsyn. De utøvende artister måtte gjøre gratisarbeid.

I voksen alder ble Kleveland en rutinert programleder i fjernsyn, blant annet for Spellemannprisen 1983, NRK Fjernsynets innsamlingsaksjoner 1984 og 1985, den internasjonale Melodi Grand Prix-konkurransen 1986 og for Nobel-gallaen 1997 – alltid sikker og svært representativ med sitt sobre ytre og sin helt spesielle stil med fotside kjoler og drakter. De byttes først ut med langbukse når hun henter seg inn igjen, blant annet gjennom kajakkpadling og insektsamling fra fritidsboligen i Nordmarka.

Det var en overraskende vending i karrieren da hun ble direktør for fornøyelseparken Tusenfryd 1987. Derfra ble hun hentet som kulturminister til Gro Harlem Brundtlands tredje regjering november 1990. Da skulle hun egentlig ha gått løs på oppgaven som kultursjef for OL på Lillehammer. Seks år satt hun i regjeringen og gjorde seg kanskje mest bemerket i arbeidet for arkitektur og design i våre omgivelser, men hun var også en dyktig statsråd for mange andre innen kulturlivet. Hun fikk i gang samarbeid med nærlingslivet, og hun arbeidet for kulturtilbud for barn og ungdom og ivret for en nasjonal plan for billedkunst og kunsthåndverk. For å få fart på arbeidet med arkitektur og design ansatte hun sivilarkitekt Peter Butenschøn som spesialrådgiver. De stiftet Norsk Form, et senter for arkitektur og design som har satt solide spor i Norge. Hun gav arkitekt Sverre Fehn æresoppdraget med å tegne Ivar Aasen-tunet mellom Ørsta og Volda. Det viste hennes våkenhet; Fehn var verdensberømt, men lite brukt i Norge. En ny norsk opera var en av Klevelands hjertesaker. Dessverre gikk hun av før saken var ferdigbehandlet.

I løpet av tre måneder 1990–91 fikk Åse Kleveland tre kulturelle ærespriser. Hun mottok Norske Arkitekters Landsforbunds hederspris noen dager før Thorbjørn Jagland vraket henne som kulturminister i sin nye regjering 1996. 1997 fikk hun Norsk Forms hederspris, og like før hadde hun fått Arne Skouens ærespris.

1997 etablerte Kleveland eget firma og ble engasjert av Telenor som prosjektleder for arkitektur, kunst og design i utviklingen av Telenors nye hovedkontor på Fornebu. I mellomtiden ble hun lansert både som ny kringkastingssjef og som ordførerkandidat i Oslo. 1999–2005 var hun administrerende direktør i Svenska Filminstitutet, og fra 2006 er hun leder for de norske Rikskonsertene.

Åse Kleveland har gått løs på alle sine oppgaver med tro på at det er mulig å forandre verden. Det var drivkraften så vel da hun ble leder for Norsk Musikerforbund som da hun ble kulturminister. Hun er dessuten ytterst disiplinert og kan ha mange baller i luften samtidig, noe hun nok ikke minst kan takke sin bakgrunn som profesjonell artist for.

    Plateinnspillinger

  • Åse, 1965
  • Åse Kleveland, 1966
  • Vær velkommen, 1973 el. 1974
  • Ballade!!! på turné, 1978
  • Ballade!!! Ekstranummer, 1980

    Utgivelser (et utvalg)

  • Til framtida. En antologi. Utgitt i anledning av Det norske Arbeiderpartis 100-års jubileum 1987 (sm.m. B. Bjørnsen og B. Calmeyer), 1987
  • Live music for all! Young people included, 1995
  • Prosjekt leselyst. Rapport I. fase. Forprosjekt, 1997
  • N. Paulsen/J. P. Inderberg: biografi i CML, bd. 4, 1979
  • HEH 1994
  • Åse Klevelands CV