Orienteringsløper. Foreldre: Kontorsjef Aage Hadler (1913–98) og ekspeditør Ruth Karin Rosendahl (1917–). Gift 17.8.1968 med fysioterapeut Ingrid Thoresen (1946–; se Ingrid Hadler).

Åge Hadler preget norsk orienteringsidrett på herresiden i en tiårsperiode fra midten av 1960-årene. Hans store gjennombrudd kom 1966. Dette året avholdt orienteringsidretten sitt første verdensmesterskap, og nordmannen Hadler ble tidenes første verdensmester.

Både far og søster i Hadler-familien var interessert i orientering. Etter å ha blitt trukket inn i miljøet av sin aktive far, ble Åge medlem av orienteringsgruppen i Bergens Turnforening. En stor inspirasjon for ham var det da tidens store norske orienterer, Magne Lystad, kom på bergensbesøk 1958. Den 13-årige Åge Hadler sikret seg idolets navnetrekk, som behørig ble hengt opp på veggen på gutterommet.

Åge Hadler tok to individuelle verdensmesterskap, 1966 og 1972, og ett i stafett, 1970; han har dessuten en individuell bronsemedalje fra 1968 og to i stafett, 1966 og 1968. I de nordiske mesterskapene, som har stor prestisje i orienteringssporten, vant Hadler 1969 og 1971 og tok to stafett-titler 1965 og 1971. I norgesmesterskapene kan Hadler skilte med ikke mindre enn 13 seniormesterskap. Seirene fordelte seg jevnt på ordinær og lang løype samt stafett. For disse prestasjonene mottok han fem kongepokaler.

Under trening prioriterte Hadler kvalitet og intensitet fremfor mengde og flest mulig timer i treningen. I konkurransesituasjonen var han sterk både løps- og orienteringsteknisk. Han hadde en unik “flyt” i skogen, og en sikker evne til å lese kart og landskap. I tillegg hadde han evnen til å skjerpe seg når “det gjaldt som mest”.

Hadler ble student 1963, og da han begynte med universitetsstudier, flyttet han til Oslo og meldte seg inn i BUL. Hit flyttet også hans tilkommende kone Ingrid, og et suksessombrust “stifinnerpar” oppstod. Studiene var imidlertid ingen grunn til å gi opp orienteringen. Den kunne kombineres med studiene, både på grunn av sesongopplegget i orientering med sterkest belastning om sommeren, og fordi “kartets og kompassets idrett” i seg selv krever evne til konsentrasjon, kalkulering og til å håndtere en kontinuerlig informasjonsflyt. Dette mente en også å se i rekrutteringen til o-sporten, der akademiske miljøer, særlig fra Norges Tekniske Høgskole i Trondheim og realfag generelt, dominerte.

Åge Hadler ble cand.real. med hovedfag i samfunnsgeografi 1970, samme år som han ble verdensmester i stafett. Han tok også med seg sin interesse for geografi, kart og landskaper inn i sin sivile karriere. Det er bemerkelsesverdig og kanskje typisk for orienteringsmiljøet han kom fra, at han gjennomførte studier og innledet en yrkeskarriere samtidig som han hevdet seg helt i verdenstoppen. 1971 ble han ansatt som forsker ved Fondet for markeds- og distribusjonsforskning. Fra 1976 til 1986 var han direktør samme sted. 1986 fikk hans interesser for kartlesing kanskje sterkere gjennomslag. Da ble han ansatt i Statens Kartverk. I dag er han informasjonssjef samme sted.

Hadler har representert Bergens Turnforening, BUL Oslo, og Idrettslaget Tyrving. Sammen med konen Ingrid Hadler gav han 1970 ut boken På tvers av stiene. Han er æresmedlem av Idrottslaget i Bondeungdomslaget.

  • På tvers av stiene. Med giftering, kart og kompass (sm.m. I. Hadler), 1970
  • I. og Å. Hadler: På tvers av stiene(se ovenfor, avsnittet Verker)
  • K. Berglia m.fl. (red.): Orienteringsidretten i Norge gjennom 90 år,1987
  • R. Bryhn og K. A. Tvedt (red.): Kunnskapsforlagets idrettsleksikon,1990
  • HEH 1994
  • SNL,bd. 6, 1997
  • Aftenp.24.6.1999
  • samtale med Å. Hadler 26.4.2000