Vera Henriksen

Forfatter. Foreldre: Oberst Ragnvald Alfred Roscher Lund (1899–1975) og Bergljot Staubo (1897–1980). Gift 1948 med direktør Olav Gotfred Henriksen (21.1.1924–), sønn av skipsfører Gotfred Henriksen (1890–1950) og Ingjerd Jensen (1894–1985).

Vera Henriksen har et uvanlig bredt og omfattende forfatterskap bak seg; hun har skrevet eller levert bidrag til nærmere et halvt hundre bøker. Sentralt står en rekke historiske romaner, til dels i flere bind, men hun har også skrevet samtidsromaner, skuespill og sakprosa. Hun har kastet nytt lys over viktige deler av vår historie.

Vera Lund ble født i Oslo og bodde der til 1940, da hun flyttet til arendalsområdet. 1944 måtte hun forlate Norge, fortsatte skolegangen ved det norske gymnaset i Uppsala og tok examen artium på reallinjen der 1945. Året etter reiste hun til USA og studerte arkitektur ved Yale University 1946–48. 1948–49 studerte hun kunsthistorie og journalistikk ved Columbia University. Familien bodde 1948–63 i New Jersey, nær New York.

Inspirert av sin far ble Vera Lund tidlig interessert i historie, især norrøn sagalitteratur. Det hendte at skolepensum ble skjøvet til side til fordel for Snorre. For øvrig var hun sterkt opptatt av musikk og tok sangundervisning både i Norge og USA, og hun interesserte seg dessuten for matematikk, filosofi, arkeologi, antropologi og psykologi, især C. G. Jung.

1959 skrev Vera Henriksen en artikkel i Samtiden, Tro og tvil, et emne som skulle komme til å stå sentralt i hennes forfatterskap. To år senere kom hennes første roman, Sølvhammeren, på Aschehoug. Manuskriptet ble først refusert av forlaget, men da boken kom ut, fikk den en svært positiv mottakelse og ble belønnet med Bokhandlerprisen. I årene som fulgte kom Jærtegn og Helgenkongen. Sentralt i trilogien står Olav Haraldsson, den harde, til dels brutale kongen som ble til Olav den hellige. Vi møter et rikt persongalleri, og fremstillingen får sin spesielle synsvinkel ved at kongen oppleves av en kvinne, Sigrid, som har all grunn til å hate ham.

Vera Henriksen er opptatt av mennesker i brytningstider, tider da normene mister sin kraft, og menneskene bare har sine egne underliggende krefter å lite på. Et historisk miljø blir gjerne gjort levende gjennom fiktive eller relativt ukjente personer som lever tett opp til de historiske skikkelsene. Kvinneskikkelser, som har fått liten plass i historieskrivingen, står ofte sentralt. Og hun viser slektskapet mellom mennesker i dag og dem som levde langt tilbake i tiden.

Med Trollsteinen fra 1970 startet en rekke på fem romaner fra tiden etter reformasjonen. Bent Jonsson fra Lom er den sentrale skikkelsen. Gjennom hans liv får vi et dyptloddende innblikk i miljø og livsform, kirkelig og verdslig liv i en tid full av sosiale, religiøse og intellektuelle motsetninger, ikke bare i Gudbrandsdalen, men også rundt om i Europa. Forfatteren tar temaet opp igjen noen tiår senere med Klangen av en lutt (2001) og Ildens sang (2002), to bøker om Bents sønn Jon. Som sin far reiser han ut i Europa. Han utdanner seg som jesuittprest, men virker i hovedsak som luttspiller – og spion – ved forskjellige fyrste- eller kongehus i en farlig og urolig tid.

Dronningsagaen viser Olav Haraldsson fra en ny vinkel, slik hans dronning, Astrid, opplever ham. I Kongespeil er temaet ondskap, personifisert i Lucifer-skikkelsen Harald Hardråde.

Trilogien Bodvars saga handler om forholdene på Island ved overgangen fra hedenskap til kristendom. Bodvar, fiktiv sønnesønn av Egil Skallagrimsson og dikter av Voluspå, blir fanget av de etiske konfliktene i tiden, især om hevnplikt, og bukker under for utviklingen.

Vera Henriksen har også skrevet romaner der handlingen ligger nærmere vår egen tid. Glassberget fra 1966 er en samtidsroman, en satire over klisjétenkningens innflytelse på mennesker, med utgangspunkt i norsk shippingmiljø. Rekviem for et lite dampskip, en av fire bøker knyttet til sørlandsmiljø, skildrer kystkulturen. Nåtidsromanen Silhuetter mot hvitt lys har en krigsflyger som hovedperson, mens Stavkjerringa skildrer Sørlandet i historisk perspektiv, i en beretning om stri maktkamp og menneskelig fornedrelse og varme i borgerkrigenes tid, mot slutten av 1100-tallet.

En rekke sakprosabøker har sitt grunnlag i forfatterens kildestudier, som kan spenne fra mer og mindre kjente sagaer via irske, russiske, tyske og franske krøniker til kvad og lite kjente greske kilder. Henriksen har skrevet om vikingenes ferder med skip i austerveg, om den norske ekspansjonen over havet i vest siden 800-tallet, om Vinlandsferdene og om norrøn mytologi (Verdenstreet, 1984).

Sagaens kvinner og Skjebneveven setter søkelys på kvinners rolle og innsats i sagatiden. I Hellig Olav har hun gitt en personlig vurdering av helgenkongen. Hun har også bidradd til boken Norges konger og skrevet middelalderdelen i Den katolske kirkes historie i Norge. Hun er for øvrig selv katolikk. Etter Silhuetter mot hvitt lys ble hun engasjert til å skrive Luftforsvarets historie. Hun fullførte to omfattende bind, som dekker tiden fra begynnelsen 1912 til og med frigjøringen 1945.

Både i egne bøker og i samleverk har Henriksen levert bidrag om norsk natur og lokalhistorie. Hun har skrevet om Hardangervidda og Jotunheimen, Spiterstulen og Veodalen, Selja og Stad. Sammenstillingen av natur og kultur gir dybde og perspektiv.

En barnebok, Eventyrsagaen, tar utgangspunkt i det fargerike stoffet fra en relativt ukjent fornaldersaga, blandet med gamle arabiske eventyr. De tre ungdomsromanene Skipet uten drage bygger på norrøne og irske kilder.

Vera Henriksen har skrevet 7 skuespill for utendørs fremføring, historiske i stil og med forankring i sagatiden. Med Sverdet. Hellig Olav i Borg vender hun igjen tilbake til helgenkongen. Riksseglet ble skrevet for fremføring ved ruinen av Mariakirken i Oslo.

Vera Henriksen ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1997 og har mottatt flere litteratur- og kulturpriser. En rekke av hennes bøker er kommet i bokklubbutgaver og er oversatt til flere språk.

Mot slutten av 1970-årene flyttet familien til Lom.

Verker

    Romaner

  • Sølvhammeren, 1961
  • Jærtegn, 1962
  • Helgenkongen, 1963
  • Glassberget, 1966
  • Trollsteinen, 1970
  • Pilegrimsferd, 1971
  • Blåbreen, 1973
  • Staupet, 1975
  • Skjærsild, 1977
  • Dronningsagaen, 1979
  • Kongespeil, 1980
  • Bodvars saga (Odins ravner, 1983, Spydet, 1984, Ravn og due, 1989)
  • Runekorset. En saga om Vinland, 1986
  • Rekviem for et lite dampskip. En fabel om virkeligheten, 1988
  • Silhuetter mot hvitt lys, 1990
  • Stavkjerringa, 1997
  • Klangen av en lutt, 2001
  • Ildens sang, 2002
  • Jarlefeiden, 2003

    Historiske skuespill

  • Sverdet. Hellig Olav i Borg, 1974
  • Riksseglet. Eit spel om makt, 1978
  • Selshemnaren (sm.m. A. Toms), 1965
  • Vargtid (sm.m. A. Toms), 1967
  • Asbjørn Selsbane (sm.m. A. Toms), 1972

    Barne- og ungdomsbøker

  • Eventyrsagaen (sm.m. barnebarn), 1988
  • Skipet uten drage (Ulvungen, 1990, Månesteinen, 1991, Vest i havet, 1992)

    Sakprosa

  • Sagaens kvinner. Om stolthet og trelldom, kjærlighet og hevn, 1981
  • Med skip til lands og til vanns. Eventyret om vikinger i Austrveg, 1981
  • Skjebneveven. Om sagaens kvinner, 1982
  • Verdenstreet. Mennesker og makter i Odins tid, 1984
  • Hellig Olav. Historien om vår nasjonalhelgen, 1985
  • Spiterstulen. Et kapitel av Jotunheimens historie, 1986
  • Olav den hellige, i Norges konger. Fra sagatid til samtid, 1987
  • Under seil mot det ukjente. Øyer i havødet – Færøyene og Island, 1987
  • Mot en verdens ytterste grense. Vest for storhavet – Grønland og Vinland, 1988
  • Selja og Stad, 1992
  • Luftforsvarets historie: bd. 1 Fra opptakt til nederlag, 1994, bd. 2 Fem år i utlegd, 1996
  • Veodalen, 2001

    Gjendiktninger

  • Gisle Surssons saga. I gjendiktning og oversettelse, med innledning, noter og essay, 1985

Kilder og litteratur

  • HEH,flere utg.
  • Vera Henriksens egne bøker
  • personlig kontakt med den biograferte og familien

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • 7 malerier av Wilhelm Bjertnes, 1982; et hos Aschehoug forlag, et i Kommunehuset i Lom, Oppland, et i Lom Helseheim, de øvrige i privat eie
  • Kulltegning av Wilhelm Bjertnes, 1982; p.e

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 1 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.