Trygve Dehli Laurantzon

Sivilagronom og bonde. Foreldre: Generalmajor Jacob Ager Laurantzon (1878–1965) og Bergljot Dehli (1878–1968). Gift 1928 med Johanne Sandberg (22.6.1903–3.4.1985), datter av kaptein og gårdbruker Ole Rømer Aagaard Sandberg (1865–1925) og Hanna Krag (1870–1963). Dattersønn av Ole Dehli (1851–1924).

Trygve Dehli Laurantzon er i første rekke kjent som grunnleggeren av den første forsøksringen i Norge og for sitt arbeid for å utvikle forsøksringene over hele landet. Han var også en aktiv landbruksskribent og var med å starte opp landbrukstidsskriftet Jord og Avling, som han redigerte i mange år.

Laurantzon vokste stort sett opp i Kristiania, der han tok examen artium 1921. Selv om han var bygutt, var interessen for landbruk stor. 1924–27 studerte han ved Norges landbrukshøgskole på Ås og tok eksamen som sivilagronom (landbrukskandidat) ved jordbruksavdelingen 1927.

Rett etter eksamen kom Laurantzon som gårdsbestyrer til Hedmark, hvor han var bestyrer på Freberg gård 1927–31. Deretter drev han Dalfarmen gård 1931–35, men da denne gården ble tatt igjen på odel, kjøpte han 1935 Sørbryhn gård i Romedal, som han drev nesten frem til sin død.

Laurantzon var medlem av Nasjonal Samling fra 1933, og under den annen verdenskrig hadde han flere ledende stillinger innenfor landbruket. 1941–45 var han redaktør av NS-bladet Norsk Jord, som ble delt ut gratis til alle bønder med gård over en viss størrelse. Han var redaktør for avisen Nationen de siste 2 1/2 månedene av krigen, og de siste to ukene fungerte han som sjef for Landbruksdepartementet. Under rettsoppgjøret etter krigen ble han dømt til 15 års tvangsarbeid, men ble løslatt 1950.

I 1930-årene var det så vidt forsøksringer i gang i Tyskland og i Sverige. Dette var foreninger for en gruppe gårdbrukere som fikk gjennomført forsøk med nye ting på sine egne gårder, en idé som Laurantzon var sterkt opptatt av. Allerede 1933 lanserte han forslag om en slik ring i en artikkel i lokalavisen.

1937 ble så den første forsøksringen, Hedmark Forsøksring, startet med 19 medlemmer og med Laurantzon som formann. Som støttespillere i arbeidet med å komme i gang hadde han blant andre professor Mikkel Ødelien, konsulent Reidar Tønnesson og forsøksleder Haakon Wexelsen. Forsøksringen ansatte en sivilagronom, og allerede det første året ble det gjennomført 18 forsøk spredd rundt hos medlemmene. Året etter økte medlemstallet med 14.

Ikke før 1955 kom den neste forsøksringen på Toten, men etter dette økte det raskt på. Laurantzon var kontaktmann og deltok i mange av møtene som pågikk foran oppstartingen av disse foreningene. 1962 ble det dannet en fellesforening av de da etablerte forsøksringene, og Laurantzon ble valgt som dens første formann. Denne posisjonen hadde han i 9 år. I Hedmark Forsøksring var han formann frem til 1975.

Forsøksringsystemet er etter hvert blitt utbygd til å bli landsdekkende i Norge. Systemet er en meget viktig del av det faglige tilbudet til jordbruket og står for mye av utprøvingen av nye hjelpemidler og metoder innen denne næringen. Laurantzon hadde også kontakter i våre naboland og utviklet et utstrakt samarbeid med lignende foreninger i Sverige, Danmark og Finland.

1958 startet Hedmark Forsøksring og Toten Forsøksring fagtidsskriftet Jord og Avling, og Laurantzon påtok seg arbeidet med å redigere det. Det ble senere overtatt av Bøndenes Forlag, men Laurantzon fortsatte som redaktør frem til 1969. Tidsskriftet gikk senere inn i fagbladet Norsk Landbruk.

I all sin virksomhet var Laurantzon opptatt av utvikling og nye ting. Men han stilte strenge krav til at seriøse undersøkelser og forsøk lå bak før nyhetene ble tatt i bruk i stor målestokk. Dette var selve grunntanken med forsøksringene, som har utviklet seg fra en sped start på Hedemarken 1937 til omkring 100 forsøksringer over hele landet med nærmere 30 000 medlemmer.

Trygve Dehli Laurantzon var kjent for å ha en meget presis og klar fremstillingsevne både muntlig og skriftlig. Han kombinerte også driften av egen gård med en stor kontaktflate både innen- og utenlands. Etter at han overlot gårdsdriften til andre, var han en periode engasjert som bygdebokforfatter.

Verker

  • Nye metoder for dyrkning og lagring av poteter, Jessheim 1939
  • Oppbevaring av poteter, 1940
  • Rasjonelle dyrkingsmåter for poteter, 1942
  • red. Jord og Avling, 1958–69

Kilder og litteratur

  • Stud. 1921, 1949, 1971
  • B. Borge: biografi i NKrL, 1995

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.