Thorleif Haug

Skiløper. Foreldre: Hjulmaker og gårdbruker Leonhard Johnsen Haug (1858–1933) og hustru Annette Karoline (1866–1930). Gift 27.12.1924 med Edith Karoline Magnussen (14.5.1899–1943), datter av Enok Magnussen (f. 1875) og hustru Mathilde (f. 1876).

En rekke fine plasseringer i hoppbakken og langrennsløypa i årene 1916–26 gjorde Thorleif Haug til Norges andre skikonge, etter Lauritz Bergendahl. Ved siden av en helt enestående innsats i Holmenkollrennene ble han tredobbelt gullvinner i de første olympiske vinterlekene 1924.

Haug ble født i Vivelstad, en trang sidedal mellom Lier og Drammen. Da han var 6–7 år gammel, overtok faren et gårdsbruk i Årkvisla, litt lenger oppe i Vivelstaddalen. Helt fra Thorleifs yngste år viste han en sterk interesse for skiløping. Allerede 1914 – før han fylte 20 år – hadde han vunnet B-klassen i det store Drammensrennet, og samme år ble det fjerdepremie i Holmenkollen. I sine første konkurranseår var han medlem av Lier Skiløberforening, men meldte seg snart inn i Drammens Skiklub. Den ble senere slått sammen med Drafn, som ble hans klubb gjennom resten av karrieren.

Ganske hurtig hadde Haug lagt for dagen evner utenom det vanlige, og det kom ikke som noen overraskelse at han 1915 ble tredjemann i Hovedlandsrennets A-klasse. Og fremgangen skulle fortsette med en tredjeplass i Holmenkollens kombinerte renn 1916. 1918 fikk Thorleif Haug sin første av seks seirer i Holmenkollens 50 km, han ble nummer to i Hovedlandsrennets kombinerte renn, og han vant kongepokalen i det tradisjonsrike Gråkallrennet.

Haugs innsats i Holmenkollens 50 km forteller om den virkelige skikongen. Seieren 1918 ble fulgt opp med nye triumfer i de følgende årene, og sesongen 1924 skulle gjøre Thorleif Haug historisk, med den sjette femmilsseier i landets store skimønstring. Fire av triumfene i Kollen ble vunnet med over 5 1/2 minutters forsprang til annenmann, og 1920 var han 7 minutter og 10 sekunder foran Johan Grøttumsbråten.

Det korte langrennet i Holmenkollen vant Thorleif Haug fem ganger, noe som resulterte i tre kongepokaler i kombinertrennene. Han var for øvrig 8 ganger blant de fire beste i Kollens kombinerte renn. Det kan også tilføyes at han innledet sin holmenkollkarriere 1912 med sjettepremie i yngste klasse og avsluttet med 7. plass i eldste klasses hopprenn 1928.

Fra den hjemlige arena kan vi legge til seirene i Hovedlandsrennets 30 km 1920 og 1921 samt kongepokalen i kombinert 1922. I alt vant Haug 10 kongepokaler, men fordi det var begrenset hvor mange pokaler en løper kunne vinne per år, fikk han bare 8 av dem i premieskapet.

Men Thorleif Haug konkurrerte ikke bare innenfor Norges grenser. Da bladet Idrettsliv etter de olympiske leker i Chamonix 1924 presenterte sin berømte forside om at “Norge viste verden vinterveien”, var det i første rekke Thorleif Haugs tre gullmedaljer det gjaldt. Både i 50 km, 18 km og i kombinert var det snakk om klare seiersmarginer, og det er ikke til å undre seg over at hele ski-Norge stod mer eller mindre på hodet i de dagene.

Da Chamonix-troppen kom hjem, fikk den den kanskje største mottakelsen som er blitt noen norske idrettsutøvere til del. Nå kom Thorleif Haug også hjem med bronsemedalje fra det spesielle hopprennet, men som kjent ble det senere oppdaget en regnefeil, som førte til at Haug rykket ned til fjerdeplass og at norskamerikaneren Anders Haugen 1974 kom til Norge som 86-åring og fikk overrakt medaljen av Haugs yngste datter.

Historien om Thorleif Haugs skikarriere er ikke fullstendig før vi minner om hans annenplass i verdensmesterskapet i kombinert 1926, og at han vant samme gren i den prestisjetunge Nordiska Spelen 1922. Holmenkollmedaljen fikk Haug allerede 1919.

I hele sin karriere ble han berømmet for sine fine opptreden både på og utenfor idrettsarenaen. Det kan ikke herske tvil om han hører til de mest populære idrettsprofiler i vårt land. Det var da også stor sorg da han gikk bort et par måneder etter at han fylte 40 år. Under rå og fuktige arbeidsforhold som rørlegger hadde han pådratt seg lungebetennelse, og livet stod ikke til å redde.

1946 ble det reist en statue av Thorleif Haug i Drammen, utført av billedhuggeren Per Palle Storm. Avdukingen ble foretatt av daværende kronprins Olav i forbindelse med norgesmesterskapet på ski, som da ble arrangert i Drammen. På Voksenkollen i Oslo ble en vei oppkalt etter Haug 1952, og i Drammen har lysløypen langs Bragernesåsen fått navnet Thorleif Haugs vei.

Kilder og litteratur

  • L. Lapidus: Av berømte menns saga, Drammen 1944
  • d.s.: Skikongen Thorleif Haug, 1947
  • artikkelforfatterens eget arkiv

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Statue av Per Palle Storm, 1946; Drammen

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.