Tørres Christensen

Storkjøpmann, skipsreder og grunneier. Foreldre: Christen Jørgensen Mæssel og Mette Andersdatter Klim. Gift 15.11.1687 med Karen Mortensdatter Als (18.9.1666–14.3.1743), datter av kjøpmann Morten Mortensen Als (død 1691). Farfars farfars far til Giert Tørrissen Giertsen (1825–97).

Tørres Christensen Nedenes (som han skrev seg etter fødestedet) var stor sagbrukseier, trelasthandler og skipsreder i Mandal og Kristiansand i tiårene rundt 1700.

Tørres Christensen vokste opp på den gamle kongsgården ved Arendal. 10 år gammel ble han sendt til Bergens skole for å lære latin, og der gikk han i drøyt to år. 1682, bare 18 år gammel, ble han innrullert skipper i kongens tjeneste og fraktet soldater til København. 1687 tok han borgerskap som skipper i Kristiansand, og slo seg ned i Mandal, der han tilhørte mellomsjiktet i det lille ladestedet. Samme år giftet han seg med Karen Mortensdatter, datter av Mandals ledende kjøpmann, Morten Mortensen Als.

Ved sitt giftermål tok Tørres Christensen steget opp i stedets sosiale elite. Han hadde sannsynligvis arvet en viss kapital etter sin far, men gjennom sin hustru overtok han en større del av både Mortensen-familiens handelsvirksomhet og husets kapital, og etter svigerfarens død 1691 var Tørres Christensen Mandals helt dominerende kjøpmann. Denne posisjonen beholdt og styrket han i de følgende to tiårene. Samtidig etablerte han seg i Kristiansand, der han raskt ble en av byens ledende kjøpmenn og redere, og han fortsatte i enda noen år å seile som skipper på egne skuter.

Tørres Christensen fikk nesten full kontroll over trelasthandelen i Mandalen under Den store nordiske krig (1700–21). Han kjøpte, bygde og leide sager og var selv den største sagbrukseieren i dalen, samtidig som han også kjøpte bord og planker fra bønder som var sageiere. Han inngikk langsiktige kontrakter om levering av tømmer med bønder i Åseral, og han organiserte fløtingen i Mandalselva, der han kontrollerte begge de to tømmerbommene eller -lensene, Holum og Bjørkenes bom, og transporten fra sagene til elvemunningen, der planker og bord ble lagt opp på Tørres Christensens egen grunn i påvente av utførsel.

Under hele krigen stod Tørres Christensen for mellom halvdelen og to tredeler av Mandals trelasteksport. Deler av virksomheten var lovstridig, blant annet lot han drive sagbruk som ikke hadde tillatelse (privilegium) til å skjære for eksport, og en del trelast ble utført ufortollet. En del av eksporten gikk på Tørres Christensens egne skip. Dessuten utrustet han kaperskip under krigen. Han drev også handel med importert korn og detaljhandel i ladestedet, der han hadde en krambod. I den forbindelse drev han ulovlig import av utenlandske varer, med tollerens godkjennelse! Tørres Christensen var også ledende i den såkalte havarinæringen – berging og reparasjon av havarerte skip – i Mandal tolldistrikt (øst for Lindesnes). I denne næringen opptrådte han i en dobbeltrolle, idet han også var oppnevnt som amtmannens fullmektig i havarisaker og således skulle kontrollere sin egen virksomhet på statsmaktens vegne!

1691 ble Tørres Christensen, i likhet med andre skippere fra Mandal, tvunget til å flytte til Kristiansand, der han snart også ble en av denne byens ledende næringsdrivende. Han drev handel og rederivirksomhet, investerte i grønlandshandel og sildefiske, og tjente en god del av sin etter hvert betydelige formue i kjøpstaden Kristiansand.

Tørres Christensen eide hus og bygninger både i Mandal og Kristiansand, og han satt med flere gårder i Mandalen, dels som eiendom, dels som pant for lån og kreditt til eierne. 1702 kjøpte han Halshaug gård ved munningen av Mandalselva. Han ble dermed grunneier i den største delen av Mandal, og foruten å kreve grunnleie av beboerne innførte han også arbeidsplikt – et slags husmannsvesen – for huseierne på vestsiden av elven. Som den helt dominerende arbeidsgiver, kjøpmann, kreditor og grunneier i Mandal drev han den lille byen nærmest som en bedrift, og hadde skjebnen til en stor del av befolkningen i sin hånd. Det gav ham en betydelig maktposisjon, og han opptrådte da også som byens “far” eller eier i mange sammenhenger, ikke minst overfor statsmaktens representanter. Men samtidig hadde han en nærmest paternalistisk holdning til byens innbyggere, gav henstand med betaling av gjeld og hjalp vanskeligstilte personer overfor offentlige myndigheter og med å kreve arv og andre rettigheter.

Tørres Christensen fikk i Mandal tilnavnet Nedenes etter sitt fødested, og etter hans død 1721 satt hans etterkommere, Nedenes-familien (med inngiftede medlemmer) som Mandals helt dominerende familie og handelshus i enda tre generasjoner, til den ble rammet av de store konkursene etter 1814.

Det oppstod en rekke myter og tradisjoner om Tørres Christensen, sikkert allerede i hans levetid, og spesielt etter hans død. Han skal ha vært omtalt som “Kongen i Mandal”, men denne tittelen forekommer ikke i samtidige kilder; den er først belagt fra tidlig på 1800-tallet, da det var nedgangstider i Mandal og man hadde behov for å se tilbake på en “gullalder”.

Verker

    Etterlatte papirer

  • Tørres Christensens egenhendige slektsopptegnelser for perioden 1664–1717 (videreført for årene 1721–43 av hans enke og en av sønnene) finnes i Mandal bymuseum

Kilder og litteratur

  • S. H. Finne-Grønn: biografi i NBL1, bd. 2, 1925
  • F.-E. Eliassen: Mandal bys historie, 2 bd., Mandal 1995–96

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.