Tønnes Andenæs

Bokhandler og forlegger. Foreldre: Sogneprest Mads Olsen Andenæs (1855–1942) og Signe Theoline Mydland (1883–1958). Gift 1954 med Henny Marie Jenssen (23.2.1927–), datter av Jensenius Jentoft Jenssen og Helene Kapstad.. Bror av Johs. Andenæs (1912–2003).

Tønnes Andenæs bygde opp Universitetsbokhandelen i Oslo og Universitetsforlaget. Familien Andenæs flyttet fra Nordfjord til Bærum da Tønnes var to år gammel. Som gymnasiast under den annen verdenskrig arbeidet han med illegal presse, ble oppdaget og arrestert av tyskerne, men slapp fri og klarte å komme seg over til Sverige. Derfra drog han til Storbritannia og videre til flyskolen ved Little Norway i Canada. Etter hjemkomsten til Norge 1945 begynte han å studere jus ved Universitetet i Oslo mens han arbeidet ved siden av. Han ble cand.jur. 1955, tok Bokhandlerskolen 1956, og fikk advokatbevilling 1958.

Som student engasjerte han seg tidlig både i publiseringsvirksomhet og i arbeid for flyktningstudenter. Blant annet skaffet han penger til flyktningarbeidet ved å selge stensilerte forelesninger som var holdt av hans eldre bror, Johannes. Etter hvert ble han ansatt i Studentsamskipnaden i Oslo som konsulent for publikasjonssaker, og fikk i oppdrag å utrede mulighetene for å skaffe bedre og billigere studielitteratur. 1950 la han frem en utredning som trakk opp retningslinjer og skapte grunnlag for både bokhandel og forlag innenfor samskipnaden. Forlaget ble bygd ut under navnet Akademisk Forlag og med Andenæs som sjef.

Norsk bokbransje ble styrt av en bransjeavtale med strenge regler. Andenæs arbeidet utenfor dette regelverket, og det gjorde forholdet spent. Konflikten med bokhandlerne ble løst 1954. Forretningen, som da fikk navnet Universitetsbokhandelen, ble medlem i Den norske Bokhandlerforening. Forlaget, som ennå ikke var medlem av Forleggerforeningen, fikk 1956 godkjent navnet Universitetsforlaget. Samme år ble det inngått en avtale med Norges almenvitenskapelige forskningsråd om produksjon og distribusjon av vitenskapelige avhandlinger og tidsskrifter. Etter overtakelsen av publikasjoner for Yrkesopplæringsrådet 1961 fikk forlaget en sterk stilling også innenfor den videregående skolen. Som tidsskriftforlag fikk det etter hvert en ledende posisjon internasjonalt.

I sitt virke var Andenæs ukonvensjonell, engasjert og engasjerende. Bransjen fikk både et sjokk og en impuls da det lille lokalet i universitetets Domus Media 1953 fremstod som landets første bokhandel med selvbetjening. Sammen med en juristkollega hadde sjefen foretatt ombyggingen i løpet av en natt, uten at de ansatte ante at noe skulle skje. Det var Andenæs som 1961 startet den nye bølgen med billigbøker i Norge; han viste vei med sine såkalte kvalitetsbilligbøker. – Innimellom alle sine gjøremål som forlagssjef fikk han også tid til å redigere og skrive selv. 1949 utkom den første utgaven av Grunnloven vår. Utgave for selvstudium, som senere er kommet i en rekke utgaver (fra 1975 redigert av sønnen, professor Mads T. Andenæs) og er oversatt til engelsk, tysk og fransk. Han redigerte de årlige utgavene av Studenthandboka 1952–60.

Sommeren 1964 ble Andenæs av statsråd Helge Sivertsen i Kirke- og undervisningsdepartementet bedt om å utrede forfatternes kår og bokbransjens fremtid i Norge. Nye medier og store språksamfunn stod frem som en økende fare for den kulturelle utviklingen i små land, men det var stor uenighet om hvordan krisen kunne møtes. Andenæs handlet raskt, og statsråden og regjeringen fulgte opp. Utredningen ble grunnlag for en proposisjon allerede i oktober samme år. Etter heftige diskusjoner på mange hold endte det med at Stortinget i desember enstemmig vedtok å opprette et kulturfond og oppnevne et kulturråd. Dermed ble også grunnlaget lagt for en innkjøpsordning som kom til å få stor betydning for norsk litteratur og bokbransje. Norsk kulturråd begynte sitt virke i mars 1965. Samme år ble Andenæs statssekretær i departementet, men regjeringen falt etter valget samme høst.

Et snaut år, 1967–68, var Andenæs rådgiver ved Makerere University College i Kampala, Uganda. Under oppholdet der utredet han muligheten for å opprette en bokhandel ved universitetet og et forlag for produksjon av læremidler.

I en årrekke var han aktiv kommunepolitiker i Bærum, bl.a. som medlem av kommunestyret (for Arbeiderpartiet) 1963–71, og 1969 ble han valgt inn på Stortinget. Han var tidlig aktiv i organisasjoner og lag, bl.a. som formann i Norsk-Færøysk lag 1947–59 og Norsk-Islandsk Samband 1960–65. Til hans 50-årsdag utkom festskriftet Ikke av brød alene.

Andenæs var en av de 27 som omkom ved jernbaneulykken ved Tretten i Gudbrandsdalen 1975; på vei hjem fra vinterferie tok han toget for å gi bedre plass i familiens bil.

Verker

  • Grunnloven vår. Utgave for selvstudium, 1949 (12. utg. 1993, eng. utg. The Constitution of Norway, 1951, fr. utg. La Constitution norvégienne, 1962, ty. utg. Die Verfassung Norwegens, 1964)
  • Studenthandboka, 1952–60
  • University welfare building. Memorandum from Tønnes Andenæs to Makerere university college, 1968
  • Hva jeg ville gjøre for norsk litteratur om jeg hadde penger, 1964

Kilder og litteratur

  • Opplysninger fra Henny Andenæs
  • HEH 1973
  • biografiske opplysninger i Nordby, bd. 1, 1985
  • B. Gjerde: “Da Kulturfondet og Kulturrådet ble opprettet”, i Kultur og kulturpolitikk. Norsk kulturråd – fortid og framtid, 1985
  • N. J. Ringdal: Kardinaler og kremmere. Norske forleggere gjennom hundre år, 1995
  • M. Egeland: Med kunnskap skal landet bygges. Universitetsforlaget 1950–1990, 1996

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.