Sven Aarrestad

Politiker og avholdsleder. Foreldre: Gårdbruker Eivind Torkelsen Aarrestad (1820–1902) og Inger Svensdatter Skretting (1829–1922). Gift 7.8.1876 med Ingeborg Marie Time (25.3.1852–5.6.1925), datter av gårdbruker Abraham Abrahamsen Time (1813–78) og Berta Isaksdatter Eikeland (1816–72), ekteskapet oppløst 1904. Tremenning av Arne Garborg (1851–1924).

Sven Aarrestad var i tiårene omkring 1905 avholdsfolkets ruvende høvding. Som organisasjonsleder, taler, forfatter og politiker bidrog han mer enn noen annen til å forme bevegelsens profil og til å gi den gjennomslag i denne glansperioden i dens historie.

Aarrestad ble født på Skretting i Varhaug, men da han var fire år gammel, flyttet foreldrene til Årestad (Aarrestad) i Time. Etter omgangsskolen gikk han på friskolen i Time sammen med sin tremenning Arne Garborg. Han var den eldste av seks søsken, men valgte å ikke overta farsgården. Isteden gikk han 1868/69 på lærerskolen i Egersund. Deretter var han 1869–73 lærer i Høyland. Her ble han sekretær for bondevennforeningen, og fra 1872 var han sekretær for bondevennenes amtsorganisasjon. 1873–75 gikk han på Stord seminar, 1875–76 var han lærer ved Borgerskolen i Brevik, 1876–78 ved allmueskolen i Tønsberg, og 1878–91 var han styrer for Sande høiere Almueskole i Vestfold. Han var gårdbruker i Sande 1891–1906 og ordfører der 1899–1906.

Aarrestad var en allsidig organisasjonspioner. Han ivret for målsaken og deltok 1906 i stiftelsen av Noregs Mållag, var 1896 med på å stifte Norsk Landmandsforbund og brant for fredssaken. Asbjørn Kloster vakte hans interesse for avholdssaken, og etter en tids nøling meldte han seg i brev til Kloster inn i Det norske Totalafholdsselskab (DNT). Brevet sendte han 18. januar 1876 – samme dag som Kloster døde. 1877 utgav han sin første bok om dette emnet (Kom og hjælp os!). 1883–1905 og 1922–27 var han redaktør for DNTs organ Menneskevennen. Han utgav mer enn 100 bøker og småskrifter, de fleste om alkoholspørsmålet.

1887 ble Aarrestad valgt til formann i DNT etter Oscar Nissen. De to var uenig om den alkoholpolitiske strategien – mens Nissen sluttet seg til kampanjen for et snarlig riksforbud mot all rusdrikk, ønsket Aarrestad en gradvis fremrykking: Bit for bit skulle landet erobres ved hjelp av lokale forbud (“Aarrestad-linjen”). 1892–94 representerte han Jarlsberg og Larvik amt på Stortinget, og med brennevinsloven av 1894 tok han seieren hjem. Loven gav samlagene i byene monopol på brennevinsomsetningen, og driften av dem ble gjort avhengig av lokale folkeavstemninger, der både menn og kvinner hadde stemmerett.

Striden om alkohol kom fra nå av til å stå i samlagskampenes og brennevinsforbudets tegn. Aarrestad var 1895–1905 formann i avholdsbevegelsens felleskomité og 1906–11 og 1915–21 i Avholdsfolkets Landsnevnd, og han var medlem av viktige komiteer og kommisjoner. Han mente delforbudet som ble innført under den første verdenskrig, var et feilsteg, men deltok likevel lojalt i agitasjonen forut for forbudsavstemningen 1919 og fortsatte som DNTs formann til 1927.

Opprinnelig var Aarrestad radikal venstremann. Etter 1905 gikk han imidlertid inn for samarbeid med Samlingspartiet (Høyre), 1906 ble han på ny valgt inn på Stortinget, og 1906–08 var han landbruksminister i Michelsens og Løvlands regjeringer. Venstres “konsolidering” og Gunnar Knudsens første regjeringsdannelse 1908 satte en sluttstrek for Aarrestads statsrådskarriere, og samme år ble han utnevnt til amtmann i Nedenes.

Aarrestad var en kampnatur, som ikke la fingrene imellom i sin polemikk og som til gjengjeld ble utsatt for nærgående personlige angrep. 1916 gikk han til injuriesak mot Aftenposten, som hadde beskyldt ham for uriktig bruk av statistisk materiale under arbeidet i en edruelighetskommisjon. Da han ikke fikk medhold, gikk han av som amtmann. 1915–18 representerte han Setesdal på Stortinget. Sine siste år tilbrakte han på sin eiendom Soltuft ved Arendal, der han døde 1942.

Aarrestad ble 1901 utnevnt til ridder av 1. klasse og 1908 til kommandør av St. Olavs Orden.

Verker

    Et utvalg

  • Kom og hjælp os!, Stavanger 1877
  • Fra samlagsstriden 1895, Sandefjord 1895
  • Elisabeth Edland. Et liv i det godes tjeneste, 1920
  • Spredte trekk fra kampen om forbudet i Norge, 1933
  • Asbjørn Kloster og litt om den tid som fostret ham, 1935
  • Brev til Annie (selvbiografi), 1935
  • Se ellers Johan Scharffenberg, Ragnar Vogt, Sven Aarrestad. Biografier, Bibliografier (se nedenfor, avsnittet Kilder)

Kilder og litteratur

  • Lindstøl, bd. 1, 1914
  • A. Berge: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
  • B. Slapgard: Sven Aarrestad. Ein folkeførar, 1933
  • K. Haave: Sven Aarrestad. Et riss av livsverket hans, 1944
  • E. Sørli: Avholdsfolkets samarbeid gjennom femti år, 1945
  • Johan Scharffenberg, Ragnar Vogt, Sven Aarrestad. Biografier, Bibliografier, utg. av Landsrådet for Edruelighetsundervisning, 1948
  • P. Fuglum: Kampen om alkoholen i Norge 1816–1904, 1972
  • H. O. Christiansen m.fl: 125 år for Alles Vel. Det norske totalavholdsselskap 1859–1984, 1984
  • P. Fuglum: Brennevinsforbudet i Norge, 1995

Portretter m.m.

  • Maleri (portrett); Solbakken folkehøyskole, Skarnes
  • Byste; sst

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.