Svein Erik Brodal

Skuespiller, instruktør og teatersjef. Foreldre: Hotelleier Oskar Brodal (1899–1962) og Aslaug Fauchald (1909–). Gift 1971 med teatersjef Gudrun Waadeland (1937–).

Svein Erik Brodal har vært knyttet til Det Norske Teatret gjennom det meste av sin karriere, og har markert seg som en allsidig instruktør og teaterleder både der og ved andre scener.

Brodal vokste opp på Kapp i Østre Toten. På foreldrenes hotell fikk han nær kontakt med mange forskjellige mennesker, og interessen for mennesker har han beholdt hele livet. Å reise, særlig til Frankrike, gå på kafé og studere mennesker har styrket ham både som skuespiller og forfatter.

Brodal holdt opplesninger for publikum allerede som gutt, og forfatteren Evi Bøgenes fattet tidlig interesse for ham. Hun var frue på sorenskrivergården, og hans første skuespillerprestasjon var i ballsalen på sorenskrivergården i et lite stykke hun hadde skrevet. Brodal begynte tidlig å skrive selv, og mens han gikk på Oslo Katedralskole, hvor han tok latinartium 1958, vikarierte han om sommeren i Totens Blad, hvor han skrev om alt fra sport til politikk. Tilbake på skolen sendte han også teaterbrev til Totens Blad. Han har senere skrevet teaterbrev i Dagbladet, Arbeiderbladet og Nationen.

19 år gammel søkte Brodal Statens Teaterskole uten at noen visste om det, og kom til sin forundring inn ved første forsøk. Etter endt teaterskole 1961 arbeidet han som skuespiller i Fjernsynsteatret og senere ved Det Norske Teatret, samtidig med at han studerte ved Universitetet i Oslo, hvor han ble cand.mag. 1972 med fagene teatervitenskap, kunsthistorie og idéhistorie.

I Fjernsynsteatret (1961–62) spilte han bl.a. Harald i Oskar Braatens Den store barnedåpen, og han har senere også hatt regi- og dramatiseringsoppgaver der. 1972 leste han inn Prøysen-fortellingen Snekker Andersen og julenissen (med tegninger av Hans Normann Dahl), som siden blir sendt i NRK Fjernsynet hver julaften. Brodal har også medvirket i Radioteatret og blitt mye brukt som oppleser. Sammen med hustruen Gudrun Waadeland ledet han Teatersenteret Bikuben 1967–69.

Brodal ble ansatt ved Det Norske Teatret 1962, og har hatt det meste av sitt virke der, som skuespiller fra 1962, som instruktør fra 1967, som kunstnerisk rådgiver 1970–75 og 1976–79, og som teatersjef 1975–76 og 1979–90. Blant hans viktigste roller som skuespiller ved DNT var Hamlet, Brand, Paulus Hove i Garborgs Læraren og feltpresten i Brechts Mor Courage. Som instruktør behersker han både dramatikk og komedie; ved DNT har han satt opp bl.a. Jules Vernes Jorda rundt på 80 dagar, Aiskhylos' Persarane, Holbergs Jeppe på berget, Garborgs Læraren, Kjell Aukrusts Krokryggen og Edvard Hoems Tusen fjordar, tusen fjell og Der storbåra bryt.

Det falt på Brodal å lede teateret da det etter 70 års kamp for egnede lokaler kunne åpne sitt eget nybygg i Oslo 1983. Fra små, nedslitte lokaler i Stortingsgata flyttet de over i det største og mest moderne teater i Nord-Europa, med tre scener. Overgangen ble ikke helt enkel. Den økonomiske situasjonen var presset ved alle Oslo-teatrene, fordi de offentlige tilskuddene ikke fulgte prisstigningen, og Det Norske Teatret fikk ikke det nødvendige tilskuddet til selve driften av nybygget.

Brodal satset gjennom hele sin sjefstid bevisst på å presentere nyere utenlandsk dramatikk, og en rekke store satsninger førte til minneverdige forestillinger, flere av dem med Stein Winge som regissør, bl.a. Tankred Dorsts Merlin (1989), en forestilling som fylte hele teatret fra bakscenen til salen i seks timer med innlagt suppeservering i pausen! Klassikerne ble også ivaretatt; høsten 1987 ble f.eks. Ibsens Keisar og galilear for første gang oppført i sin helhet, i Sam Besekows regi. Men Brodal interesserte seg først og fremst for norsk dramatikk: Til innflyttingen av det nye bygget ble det arrangert en dramatikerkonkurranse, teaterets 70. sesong ble viet norsk dramatikk, og 1987 startet Brodal et dramaverksted.

Allerede i Tormod Skagestads sjefstid hadde Det Norske Teatret hatt betydelige suksesser med musikaler. I Brodals sjefstid opplevde teateret en av de største suksessene i dets historie, Pam Gems kabaret Piaf (1980) med undertittelen “Fantasi og fakta kring ein myte”. Med et stort teknisk apparat til disposisjon satset Brodal sterkt på musikaler, og med norske oppsetninger av internasjonale suksesser som Cats og Les Misérables fremstod Det Norske Teatret som det fremste musikkteateret i Skandinavia.

Som teatersjef hadde Brodal engasjert Edvard Hoem som fast ansatt dramatiker ved Det Norske Teatret i en toårsperiode, og han engasjerte flere forfattere på tremåneders kontrakter. Han satset også sterkt på turnévirksomhet for å være på linje med teaterets formålsparagraf – “Det Norske Teatret skal spela på norskt mål i by og bygd”. Hans ønske om å gjøre Det Norske Teatret til et åpent kulturhus har ført til ulike aktiviteter ute i foajéområdet – Lunsj & Lyrikk, lørdagsmatineer, utstillinger osv.

Brodal har også vært engasjert ved Riksteatret, hvor han bl.a. spilte Jørgen Tesman i Ibsens Hedda Gabler og tittelrollen i Brand, og hadde regien på flere Ibsen-forestillinger i 1970-årene. Han har hatt biroller i flere norske filmer.

Svein Erik Brodal har vært en sentral kraft bak prosjektteateret Toten Teater i hjembygda, hvor han var kunstnerisk leder 1987–95. 1987 satte han opp sitt eget stykke Høre heme enstann, 1989 skrev og regisserte han monologen Ælle menneskja mine for Inger Lise Rypdal, og 1990 fremførte han sitt eget kirkespill Je og Gud sammen med Gudrun Waadeland. Det sistnevnte stykket er en dialog mellom en mannlig og en kvinnelig uteligger som har søkt ly i en kirke, og er blitt oppført i kirker over hele landet. På Toten Teater har han også satt opp Pam Gems Piaf og Prøysens Trost i taklampa i samarbeid med Riksteatret. Sammen med Gudrun Waadeland har han drevet loftsteatret Henrik Ibsens Salong fra 1990.

Brodal debuterte som forfatter 1974, og har gitt ut sju bøker, hvorav flere diktsamlinger og en biografi om Tordis Maurstad. Han har hatt styreverv i bl.a. Statens Teaterskole, Norsk Teaterlederforening, NRK, Det Norske Samlaget og Teatermuseet. Han er vararepresentant på Stortinget for Arbeiderpartiet 1997–2001. Han har mottatt en rekke priser for sitt virke i norsk kulturliv, bl.a. Østre Toten kommunes kulturpris 1988, Austmannaprisen 1989 og Brobyggerprisen 1990.

Verker

  • Prolog midt i livet. Dikt, 1974
  • Til saman. Meir enn kjærleik, 1976
  • Spegling. Dikt, 1978
  • Syn på teater. Teaternotat 1969–1979, 1979
  • Hår får vara for hår for er. Stuttprosa frå Toten, 1981
  • Tordis Maurstad. Komedienne, erotisk karakterskildrar, klassikar, 1981
  • Høre heme enstann/Ælle menneskja mine/Je og Gud. Tre skodespel, 1992

Kilder og litteratur

  • Opplysninger fra Svein Erik Brodal 1998
  • biografi i TFL, 1991
  • HEH 1994

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.