Stein Grieg Halvorsen

Skuespiller. Foreldre: Komponist Johan August Halvorsen (1864–1935) og Anna (“Annie”) Grieg (1873–1957). Gift 1) 1940 med Elizabeth Inga Else Margrethe Thaulow (24.6.1903–25.1.1968), datter av rittmester Henrik Thaulow (1877–1916) og Margrethe Bang Brecke (f. 1881); 2) 1971 med Vibeke Laura Mowinckel Falk (1.4.1938–), datter av skuespiller Lauritz Meyer de Chezaulx Falk (1909–90) og skuespiller Vibeke Fasmer Mowinckel (1918–).

Stein Grieg Halvorsen har en plass blant landets fremste karakterskuespillere gjennom tidende. Han var vesentlig knyttet til Nationaltheatret og har i sitt omfattende repertoar vist sitt mesterskap på de fleste av dramatikkens områder.

Veien til scenen syntes naturlig for Grieg Halvorsen. Faren, Nationaltheatrets velkjente kapellmester og komponist Johan Halvorsen, prøvde lenge å holde sønnen unna teateret, da han mente teateret bød på for mange fristelser. Stein fikk ikke engang lov til å følge faren inn i teateret når kapellmesteren skulle på podiet. Men det hjalp lite; teaterluften lå ham i blodet.

Grieg Halvorsen debuterte som 19-åring på Nationaltheatret i Ernst Tollers ekspresjonistiske samtidsdrama Hoppla vi lever (1928). Debuten gav mersmak. Medansvarlige for resultatet var Gerda Ring og Halfdan Christensen, som tidlig ble hans kunstneriske veiledere.

I årene som kom, var det i første rekke Nationaltheatret som ble Grieg Halvorsens naturlige arena. Her fikk han i stigende grad utfolde sitt allsidige talent. Hans første store rolle var Håkon Håkonssøn i Henrik Ibsens Kongsemnerne. Senere skulle det bli en rekke lysende ibsenroller, fra Hjalmar Ekdal i Vildanden til professor Rubek i Når vi døde vågner, fra Ulrik Brendel i Rosmersholm til en monumental tolkning av presten i fjernsynsoppsetningen av Peer Gynt. Men også Bjørnsons skuespill kom til å stå ham nær, som for eksempel Over Ævne og Naar den ny vin blomstrer. 1955 mottok han Kritikerprisen for sin tolkning av tittelrollen i Paul Lange og Tora Parsberg.

Stein Grieg Halvorsen var heller ikke ukjent med Shakespeare, blant annet spilte han Oberon i En sommernattsdrøm, og spennvidden skulle bare øke med årene. Ikke minst kom han til å markere seg i tidens utenlandske dramatikk, blant annet som Hoederer i Sartres Skitne hender, taperen Jack i David Storeys Hjem (også vist i Fjernsynsteatret), og i Graham Greenes Drivhuset.

En av Grieg Halvorsens minneverdige skikkelser skulle bli Gregory Salomon i Arthur Millers Prisen. Om denne skrev Odd-Stein Anderssen i Verdens Gang: “Jeg lyttet til rollen som til noe aldeles umistelig. En slik livskraft, mild og urokkelig, møter vi aldri mer.” Denne karakteristikken sier noe om skuespillerens særpreg, om styrken og ektheten i hans menneskeskildring og om en kontaktskapende åpenhet.

“Det synes som om han hele denne tid er blitt en bedre og bedre skuespiller,” het det i pressen da Grieg Halvorsen 1978 feiret sitt 50-årsjubileum som skuepiller. Ofte ble det også lagt vekt på hans evne til “å trekke oss alle inn mot opplevelsens sentrum”, ikke minst i kraft av sine lyttende egenskaper som medspiller. Også ved gjestespill i København, Reykjavík, Stockholm og Paris satt Grieg Halvorsen spor etter seg som scenekunstner.

Stein Grieg Halvorsen ble utnevnt til ridder av 1. klasser av St. Olavs Orden 1979 og var også ridder av den svenske Nordstjärneorden. Foruten Kritikerprisen ble han tildelt så vel Aase Bye-prisen som Gry-statuetten.

All oppmerksomhet til tross: Grieg Halvorsen var svært lite glad i personlig oppmerksomhet. Han lot seg sjelden intervjue og ga uttrykk for at det han hadde å si, det fikke han best uttrykt på scenen – som skuespiller.

Kilder og litteratur

  • A. Rønneberg: Teater hjemme og ute, 1945
  • HEH, 1984
  • A. Mürer (m.fl.): Vel møtt i Nationaltheatret, 1997
  • SNL, bd. 6, 1997
  • samtaler med sønnen Stein Johan Halvorsen

Portretter m.m.

Kunstneriske portretter

  • Byste av Per Ung, u.å.; Nationaltheatret

Fotografiske portretter

  • Fotografier i Nationaltheatrets billedarkiv

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 2 endringer i denne artikkelens nettversjon.