Søren Onsager

Maler. Foreldre: Apoteker Martin Onsager (1849–1926) og Laura Dorothea Christensen (1858–1934). Gift 1) 28.1.1915 med Ingeborg Marie Lassen Kaurin (7.10.1894–1972), datter av telegrafbestyrer Thorbjørn Magelssen Kaurin (f. 1870) og Karen Oline Borgen (f. 1876), ekteskapet oppløst; 2) 20.3.1937 med Odlaug Brandt Brevig (f. 9.5.1908), datter av gårdbruker Robert Brandt Brevig og Maria Bergfald (f. 1877).

Søren Onsager er særlig kjent for sine aktbilder, portretter og interiører og landskaper med nakne figurer. Under den tyske okkupasjonen ble han som NS-medlem innsatt som professor ved Statens Kunstakademi og direktør for Nasjonalgalleriet.

Søren Onsager skulle gå i sin fars fotspor og bli apoteker; det tok hans far for gitt. Men maling og tegning fylte fritiden under hans læretid i 1890-årene, og en Italia-reise med foreldrene vinteren 1897–98 ble vendepunktet. Oppmuntret av sin kunstinteresserte mor begynte han som en prøve høsten samme år hos Harriet Backer. Etter et års tid var hun ikke i tvil om hans talent og sendte ham videre til Kristian Zahrtmann i København, hvor han ble i to år. Perioden 1902–10 vekslet han mellom Paris og Kristiania; bl.a. gikk han i Paris hos Christian Krohg på Colarossi-akademiet.

Det varte mange år før Onsager var fornøyd med sitt arbeid og våget å stille ut – først på Salon des Beaux-Arts i Paris 1908. Hjemme i Kristiania deltok han 1909 på De unges utstilling hos Blomqvist og vakte stor oppmerksomhet. 1910 var han en av “De seks” som stilte ut i Berlin og København. De andre var Bernhard Folkestad, Ludvig Karsten, Theodor Laureng, Henrik Lund og Anders C. Svarstad.

Zahrtmann preget ham ikke i særlig grad som kunstner. Det gjorde derimot Paris-tiden og impresjonister som Renoir, Degas og Sisley. Men også den tidlige Paul Gauguin må ha gjort inntrykk, noe særlig fargeholdningen i f.eks. Badestranden ved Son bærer preg av. Hans yndlingsmotiv i yngre år var imidlertid akter av unge piker, f.eks. Dobbeltakt fra 1908. Maleriene fra denne tiden er preget av sensualitet, forfinelse og en delikat fargeholdning. Men: “[...] farven kan bli litt “søt” [...] nesten for harmonisk,” skrev Christian Krohg i en ellers meget positiv artikkel i Kunst og Kultur 1911 om utstillingene til “De seks”.

Onsager var blant de kunstnere som samlet seg rundt Christian Krohg i årene omkring den første verdenskrig. Kretsen ble gjerne omtalt som “ny-impresjonistene” eller “sen-impresjonistene”. De dannet en markant motpol til Lysaker-kretsen og Matisse-elevene rundt den andre malerhøvdingen, Erik Werenskiold. Denne kretsen var mer opptatt av linje og form.

Den ikke minst salgsmessig meget vellykkede separatutstillingen hos Blomqvist 1917 markerer et skifte i Onsagers kunst. Det forfinede og delikate vek plassen for en grovere, impresjonistisk malemåte, med sterke, lysfylte farger. Dette formspråket holdt han fast ved resten av sitt liv, dog med nokså varierende resultat. Fremdeles var kvinner et yndet motiv, men stadig oftere brakt ut av boudoirpregede interiører og ut i det fri. Det kunne ofte dreie seg om kvinner i arbeid, fortrinnsvis håndarbeid, som Systue fra 1917. Landskapsmaleriet fikk større plass i hans motivverden, men kunsthistorikerne enes om at mange av disse er tydelig inspirert av Edvard Munch. Onsager hadde få separatutstillinger, men deltok fra tid til annen på Høstutstillingen og i en rekke kollektivutstillinger i utlandet.

Onsager engasjerte seg sterkt i forskjellige kunstnerorganisasjoners styre og stell. Han ble et meget benyttet jurymedlem og deltok også i monteringen av norske utstillinger i utlandet. Til tross for et tilsynelatende mildt og elskverdig vesen medførte hans steile temperament imidlertid en rekke konfrontasjoner. Det forhindret ikke at malerskolen han drev sammen med maleren Anders C. Svarstad 1926–29, Det private kunstakademi, var godt besøkt.

Som NS-medlem fra 1940 ble Onsager utnevnt til professor ved Kunstakademiet under den tyske okkupasjon 1940–45. Han overtok som direktør for Nasjonalgalleriet 1941 etter Jens Thiis og huskes best fra denne tiden for den store utstillingen “Kunst og ukunst” 1942, hvor “entartet Kunst” ble satt opp mot den akseptable, mer naturalistiske sådanne. Etter krigen ble Onsager tiltalt for landssvik, men han døde i fengselet etter lengre tids sykdom før hans sak kom opp.

De første tiår etter hans død var det liten interesse for hans kunst. Dels skyldtes det at han hadde gått nazistenes ærend, men nok også den ujevne kvalitet på hans bilder etter den første verdenskrig. Fra 1980-årene av er imidlertid særlig hans aktmaleri kommet frem i lyset igjen, og de beste bildene når høye priser på auksjonsmarkedet.

Verker

    Trykte verker

  • Harriet Backer, katalog til Jubileumsutstillingen, Stockholm 1925
  • Harriet Backer, i Ord och bild, Stockholm 1932, s. 362–370
  • Litt om våre folkeeventyr og våre nye eventyrtegnere, i Ord och Bild, Stockholm 1937, s. 328–334
  • Malerkunsten i Hålogalands kulturliv, i A. P. Pausett (red.): Hålogaland i kunst og åndsliv, 1942, s. 170–179
  • tallrike artikler i Aftenp. 1940–45

    Etterlatt materiale

  • Brev og selvbiografiske notater i familiens eie

    Malerier (et utvalg)

  • Dobbeltakt, 1908, NG
  • Hvilende Kvinne, 1908, Rasmus Meyers Samlinger, Bergen
  • Hageparti, u.å., sst.
  • Badestranden ved Son, trolig 1912, NG
  • Fabrikkpiker, 1912, Stenersensamlingen, Oslo
  • Liggende modell, sst.
  • Systue, 1917, NG

Kilder og litteratur

  • C. Krohg: “De seks”, i Ku&K 1911, s. 226–228
  • J. Thiis: Nordisk Kunst i dag, 1923, s. 90
  • H. Stenstadvold: Norske malerier gjennom hundre år, 1942, s. 88–89
  • O. Willums: Søren Onsager, 1944
  • H. Stenstadvold: Idékamp og Stilskifte i norsk malerkunst 1900–1919, 1946
  • H. Alsvik: biografi i NBL1, bd. 10, 1949
  • Nor.Ap., bd. 1, 1953
  • R. Revold: Norges billedkunst i det nittende og tyvende århundre, bd. 2, 1956, s. 60–62
  • A. Eggum: Rolf E. Stenersens gave til Oslo by – Akersamlingen, 1974, s. 114
  • N. Messel og M. Lange i K. Berg (red.): Norges Kunsthistorie, bd. 5, 1981, s. 285–288
  • N. Messel: biografi i NKL, bd. 3, 1986
  • NGs dokumentasjonsarkiv

Portretter m.m.

  • Tegning av Øyvind Sørensen; gjengitt i VG 7.10.1917

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.