Reier Gjellebøl

Forfatter og prest. Foreldre: Bonde Berger Gjellebøl og Gunhild Knutsdatter. Gift 13.1.1773 med Marie Lisetta Stahl (13.6.1754–10.12.1833), datter av Conrad David Stahl og Anna Dorothea Biermann.

Reier Gjellebøl var prest i Valle og Stavanger, men er mest kjent for sine topografiske beskrivelser av Høland og Setesdalen.

Gjellebøl var bondesønn fra Høland, men regnet seg som en etterkommer av den gamle adelige “Botner-slekten” og brukte denne slektens våpen som del av sitt eget. Han ble dimittert til universitetet fra Frederiksborg skole. 1756 tok han baccalaurgraden og deretter teologisk embetseksamen. Han arbeidet som lærer til 1772, da han ble utnevnt til sogneprest i Valle, og fra 1782 til sin død var han sogneprest i Stavanger og prost i Stavanger prosti.

Tiden som lærer gav åpenbart Gjellebøl anledning til et visst forfatterskap; han både skrev og oversatte religiøs litteratur og utgav bøker til bruk for teologiske studenter. I denne perioden var han under sterk påvirkning fra herrnhutismen.

Omkring 1770 ser det ut til at han valgte en annen metode for å få myndighetenes oppmerksomhet, nemlig det å forfatte topografiske beskrivelser i “patriotisk ånd”. Han utarbeidet en bok om sin hjembygd Høland. Muligens stod han også bak en anonymt utgitt politisk pamflett på romeriksmål, der bøndenes kritikk av embetsmennene kom til uttrykk. Høland-beskrivelsen var opprinnelig dedisert til grev Struensee. Den utkom 1771, men få måneder senere ble greven styrtet. Gjellebøl foretok da en rask snuoperasjon, og erstattet dedikasjonen i restopplaget med en som var tilpasset det nye regime. Denne strategien var åpenbart vellykket, han ble kjent som forfatter, og boken bidrog uten tvil til at han fikk et geistlig embete.

I Valle forfattet han nok en topografisk beskrivelse, nemlig over Setesdalen. Manuskriptet ble ferdig høsten 1777, og 1780 ble det belønnet med en premie fra det danske landhusholdningsselskap. Høland-beskrivelsen fikk allerede i samtiden et mindre positivt omdømme. Den ble regnet som et hastverksarbeid, og er i mange henseender mer en avhandling om moderne jordbruksmetoder enn en topografisk analyse. Setesdal-beskrivelsen er derimot bredere anlagt, og beskriver kulturforhold, historie, natur og næringsveier ganske inngående. Hans samtidige Jacob Rosted beskrev den som en verdifull skildring av “en Fjeldbygd, ligesaa mærkelig ved sin Forskjellighed fra Rigets mere beboede Egne, som hidindtil ubekjendt”.

I Stavanger ser Gjellebøl ut til å ha kommet godt ut av det med sin menighet, og han var blant annet aktiv i forbindelse med opprettelse av et arbeidshus og med å få en egen lege til byen. Mindre heldig var han derimot med en anonym artikkel der han raljerte over dem som ønsket å få et eget norsk universitet; om det skulle bli en realitet, ønsket han å legge det til en småby som Stavanger, fordi studentene der ville ha færre fristelser. Det ble antakelig gjennomskuet at han var forfatteren, og artikkelen ble gjenstand for sterke angrep.

Som prest i Valle er Gjellebøl derimot blitt stående i et tvetydig lys på grunn av de konflikter han der ble del av. Striden dreide seg om reglene for presteskyss og om ordningene for allmueskolen, som han ville få mer i tråd med gjeldende lovverk. Viktigst var kanskje at han som prest sterkt kritiserte lokale skikker og sedvaner. Mye av dette omtalte han i Setesdal-beskrivelsen. Resultatet var at han fikk sentrale personer i menigheten mot seg. Lokal fortellertradisjon bevarte derfor minnet om ham som en streng og stri prest, som imidlertid også kunne ha forsonlige trekk – bare han erkjente at bøndene seiret over ham. Særlig kjent er fortellingen om “Slarve-Vilborg”, som han hadde nektet å gå til alters. Hun hadde senere skjelt ham ut, de var kommet i håndgemeng, og han hadde revet opp klærne hennes. For å bøte på skaden hadde Gjellebøl angivelig gitt henne en årlig erstatning, hvorpå hun diktet: “Å Gud velsigne Gjellebøl som kom her i presteklede. Han tok sekken av herdo' mi' og gav meg brødet bære.”

Verker

  • Anonymt: Den Paa Langfredag Lidende og Forsonende Jesus af Nazareth, København u.å. [1762]
  • Synopsis Historiæ Sacræ Librorum Canonicorum Veteris Et Novi Testamenti Methodo Erotematica In Usum S.S. Theologiæ Studiosorum Conscripta, Sorø 1768
  • Naturlig og oeconomisk Beskrivelse over Hølands Præstegield i Agershuus-Stift i Norge, København 1771
  • De fire Evangeliers Christologie eller Jesu Christi Levnets Beskrivelse, samlet af de fire Evangelister, og med korte Anmærkninger forsynet, København 1773
  • “Beskrivelse over Sætersdalen i Christiansands Stift”, i Topographisk Journal For Norge, hf. 26, 1800, s. 1–177 og hf. 27, 1801, s. 1–73
  • Samtale imellom Einar Jermonsøn og Reiar Randulvsøn paa Opland i Agger-huus-Stift i Norge (anonymt, tillagt R. Gjellebøl), København 1771

    Oversettelser

  • Ahasveri Fritzschens (...) Aandelige Myrrhe-Busk, Eller Hierterørende og bevægende Formaning til bestandig at betragte vor dyrebare Frelseres og Forløseres Jesu Christi Lidelse og Død (...) København 1764

    Etterlatte papirer

  • Manuskript til “Beskrivelse over Sætersdalen” i Håndskriftsaml., NBO (MS 4° 710)

Kilder og litteratur

  • “Udtog af Herr Pharoes Efterretning om Botner Familien”, i Magazin til den Danske Adels Historie I, København 1824, s. 83–92
  • G. S. Faye: Bidrag til Hølands Menigheds og Præsters Historie, 1866
  • O. A. Løwold: Biographiske Efterretninger om Præster i Stavanger fra Reformationen til vore Dage, Stavanger 1890
  • P. Blom: Beskrivelse over Valle prestegjeld i Sætersdalen med dets prestehistorie og sagn, Gjøvik 1896
  • D. A. Seip: “Et norsk stridsskrift mot embedsmagten fra trykkefrihetstiden”, i HT, rk. 5, bd. 3, 1916, s. 397–406
  • H. Christensen: Bergen og Norge. Billeder fra det 19. aarhundrede, Bergen 1921
  • biografi i Ehrencron–Müller, bd. 3, 1926
  • F. Bull: biografi i NBL1, bd. 4, 1929
  • J. Elgvin: En by i kamp. Stavanger bys historie 1536-1814, Stavanger 1956
  • J. Sandnes: “Lokalhistorisk litteratur til omkring år 1900”, i H. Bjørkvik m.fl. (red.): Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år, Skrifter frå Landslaget for bygde- og byhistorie 4, 1970, s. 13-31
  • J. Lund, T. Nomeland, T. Åkre: Bygdesogeskrifter frå Valle og Hylestad, Valle 1983

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.