Ragnar Söderlind har siden 1960-årene vært en av våre mest produktive komponister. Hans produksjon omfatter bl.a. orkesterverker, operaer, balletter og kammermusikk, og han har særlig utmerket seg som orkestrator.
Söderlind vokste opp i Oslo og tok examen artium på musikklinjen ved Hartvig Nissens skole 1964. Han begynte å komponere allerede i gymnastiden, og et verk fra den tiden, Jølsterslått, ble urfremført av Oslo-filharmonien i artiumsåret. Etter eksamen begynte han å studere ved Musikkonservatoriet i Oslo. Der hadde han komponisten Conrad Baden som lærer i musikkteori og konservatoriets direktør, Trygve Lindeman, i dirigering. 1967–68 studerte han ved Sibelius-Akademien i Helsingfors, med komponistene Erik Bergman og Joonas Kokkonen i komposisjon og kontrapunkt og med kapellmester Ulf Söderblom i orkesterledelse. 1970 ble han opptatt i Finn Mortensens komposisjonsklasse ved Musikkonservatoriet i Oslo. 1974 begynte han på diplomstudiet i orkesterledelse ved Norges musikkhøgskole med Arvid Fladmoe som lærer, og han tok diplomeksamen 1976. I tillegg til komposisjon har han studert horn- og klaverspill.
Söderlind har også erfaringer som orkesterdirigent. Med sans for instrumentale farger, teft for instrumentbehandling og praktiske kunnskaper om orkesterets egenart får han frem de beste sider i store ensembler. Han er etterspurt, og det kan avleses i hans verkliste.
Söderlind har skrevet 7 symfonier. I flere av dem benytter han tekster. I disse som i andre verker har han hatt et nært samarbeid med forfattere som Åse-Marie Nesse. Han har også benyttet tekster av bl.a. Inger Hagerup, Arnold Eidslott, Åsta Holth, Pär Lagerkvist og Olav H. Hauge. Foruten symfonier har han skrevet tre operaer, fire balletter, fem konserter for solister og orkester, kammermusikk og sanger. Verklisten omfatter mer enn 90 numre.
Söderlinds tonespråk er verken radikalt eller modernistisk. Utgangspunktet er en tonal tradisjon, og selv om han etter hvert har strukket seg i fri- og flertonale retninger, har han aldri brutt med det han betrakter som vestlig kunstmusikktradisjons enemerker. Det finnes radikale og dramatiske trekk i hans produksjon, men de fremkommer ikke ved at han eksperimenterer, men heller ved at han går veien om instrumentene og med øre for klanglige og melodiske elementer strekker seg i nye retninger.
Søderlind begynte å undervise tidlig. 1971 ble han ansatt som lærer i sang, musikk og stemmebruk ved Halden lærerskole, og året etter var han lærer ved Gamlebyen folkehøgskole i Fredrikstad. Etter hvert fant han det hensiktsmessig å vie det meste av sin tid til komponering. 1971 fikk han første gang Statens treårige arbeidsstipend for kunstnere, og 1983 fikk han det for femte gang. Fra 1988 mottok han Statens garantiinntekt for kunstnere. 1990 ble han ansatt som timelærer i komposisjon og instrumentasjon ved Norges musikkhøgskole, 1993 ble han førsteamanuensis og 2001 professor i komposisjon der.
Ragnar Söderlind har vært viseformann i Norsk Komponistforening og medlem av Oslo Filharmoniske Orkesters programkomité. Han ble tildelt Lindemanprisen 1996.