Per Palle Storm

Billedhugger. Foreldre: Forretningsmann og norsk konsul Hans Peter Blix (“Pedro”) Storm (f. 1869) og Ellen von Müllen (f. 1871). Gift 28.6.1948 med Ingeborg Aasengen Dal f. Amundsen (17.10.1903–26.12.1991; hun gift 1) 1926–42 med kunstmaler Harald Dal, 1902–72), datter av gårdbruker Peder Amundsen (1870–1928) og Inga Pedersdatter (1875–1954). Brorsønn av Ole Johannes Storm (1858–1934; se NBL1, bd. 15).

Som professor i skulptur ved Statens kunstakademi fra 1947 til 1980 stod Per Palle Storm helt sentralt blant norske billedhuggere og preget flere yngre generasjoner gjennom sin undervisning. Han utmerket seg både ved sine store pedagogiske evner og som en svært produktiv billedhugger, tegner, grafiker og illustratør. På disse områdene vektla han studiet direkte etter naturen eller levende modell og var en konsekvent talsmann for et essensialistisk og naturalistisk syn på kunst som en søken etter sannhet og skjønnhet.

Storm ble født i København, men vokste fra 1913 opp i Buenos Aires, der han fikk kunstnerisk utdannelse under billedhuggerne Bartolomé Tasso og Urbici Solér 1927–29. Deretter drog han til Norge og studerte ved Statens kunstakademi under Wilhelm Rasmussen 1930–33. Resten av livet ble han boende i Oslo, kun avbrutt av utenlandsopphold 1932 (Italia, Tyskland og Frankrike) og 1936, fra 1954 med eget hjem og atelier på Smestad.

I Norge gjorde Storm seg raskt bemerket for sine arbeider modellert i leire, og han ble premiert i konkurranser i Oslo om utsmykning av Ankerbroen 1933, Holbergmonumentet 1935 og Arbeiderbevegelsens monument. 1939 vant han konkurransen om monument over Thorleif Haug i Drammen. Ved hans første separatutstilling 1941 i Kunstnerforbundet i Oslo berømmet kritikerne, da som ved flere senere anledninger, hans teknisk dyktige modellering, livfulle, karaktersterke portretter og virtuose dyretegninger. Et verk som skiller seg ut i Storms tidlige produksjon, er Sammenkrøket. Motivet, en ung kvinne som dekker sitt ansikt sittende på huk på et smalt underlag, åpner lite for psykologiske eller narrative tolkninger. Det sentrale er kvinnens kropp og posisjon, men i dypere forstand viser den anatomisk overbevisende tolkningen også til den kroppslige opplevelsen stillingen avstedkommer.

Dels i forlengelsen av dette finner vi den sittende akten Mann som drikker, som mange vil mene ikke bare er Storms kunstneriske høydepunkt, men et hovedverk i norsk skulptur i etterkrigstiden. Det relativt beskjedne formatet og de suverent beherskede detaljene har ved en lett vridning et løft med anstrøk av monumentalitet. Hans uttrykksfulle handling å drikke av det flommende begeret gir symbolsk mening til vannets betydning for alt liv. Den solide komposisjonen og de overbevisende uttrykkene for kroppslig sunnhet og velvære gjør verket til Storms mest uttalte hyllest til menneskets tilværelse.

Et annet eksempel på Storms bruk av kroppen som utgangspunkt for en fortelling er Steinbryteren, oppstilt sammen med fem andre skulpturer som viser arbeidere på trappen foran havnefasaden til Oslo rådhus. Mer enn de øvrige griper Steinbryteren med sin ranke holdning og sitt rolige blikk ut i rommet foran seg. Det skrått stilte spettet, den svulmende magen og den vide jakken gir tyngde og bredde til komposisjonen, men mannen forblir intimt knyttet til sin egen virksomhet stående mellom kampesteiner. Slik er verkets monumentalitet påfallende ulik den i Arbeidermonumentet på Youngstorget i Oslo, der en rank, marsjerende arbeider gir uttrykk for en seiersbevisst stolthet. Begge disse arbeidene vakte debatt. Noen kritikere mislikte forholdet mellom skulpturenes plassering ved sentrale maktinstitusjoner og den utilslørte naturalismen i formspråket. Debatten handlet tilsynelatende om estetiske vurderinger, men vel så viktig var underliggende politiske oppfatninger.

Blant Storms mange portretter finnes tilløp til det klassiserende i tidlige arbeider som Alfred Seland, og den strenge, men raffinert delikate skildringen av hustruen Ingeborg. Enkelte senere portretter er langt røffere modellert og viser sterkere interesse for en øyeblikksbetont og kommunikativ kontakt, som i det mesterlige portrettet av skuespilleren og forfatteren Claes Gill.

Storm forsvarte sitt kunstsyn verbalt ved flere anledninger, som da han 1941 fyndig karakteriserte seg som “innbitt, forbannet naturalist”. Hans beundring for Auguste Rodin kan kanskje sees i en slik sammenheng, men til forskjell fra ham tok Storms kunst ikke høyde for modernismens erfaringer. Kunstnerisk kan Storm derfor best plasseres i forlengelsen av brede naturalistiske tradisjoner med røtter både i 1800- og 1900-tallets akademiske kunst.

Per Palle Storm var medlem av en rekke konkurransejuryer og innehadde flere styreverv, bl.a. viseformann i Norsk Billedhoggerforening 1946–50. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1980 og var ridder av Dannebrogordenen og Grand Commander of the Star of Africa (Liberia).

Verker

    Skulpturer (et utvalg)

  • Alfred Seland (byste, bronse), 1938, Haugesund Billedgalleri
  • Sammenkrøket, 1938 (bronse 1945), Byparken, Kristiansand
  • Thorleif Haug (helfigur, bronse), 1941, Spiralen, Drammen
  • Sittende atlet (bronse), 1942, NG
  • Minnesmerke over falne fra Sarpsborg, Tune, Skjeberg og Varteig (bronse), 1946–48, Kulåsparken, Sarpsborg
  • Arbeiderbevegelsens pionerer (helfigur, bronse), 1948–55 (avduket 1958), Youngstorget, Oslo
  • Statsråd Sven Oftedal (byste, bronse), 1950, Sven Oftedals plass, Stavanger
  • Kong Haakon 7 (helfigur, bronse), 1950–51, Torget, Kristiansand
  • 6 bronseskulpturer, 1950–60 (Håndlangeren, Elektrikeren og Steinhoggeren 1950, Mureren 1951, Tømmermannen 1954, Steinbryteren 1960), foran Oslo rådhus
  • Ingeborg Storm (byste, bronse), 1955, NG
  • Mann som drikker (bronse), 1958, Kronprinsesse Märthas plass, Oslo og Horten videregående skole, Horten
  • Professor Hans Peter L'Orange (portretthode, bronse), 1960, Det norske institutt i Roma
  • Kong Haakon 7 (helfigur, bronse), 1967–69, Rådhusparken, Tromsø
  • Liggende løvinne (bronse), 1970, NG
  • Kvinne som sitter på huk (bronse), 1972, TKM
  • Claes Gill (byste, bronse), 1973, NG
  • Elefant (bronse), ca. 1976, NG

    Bokillustrasjoner

  • K. F. Brøgger: Pengefyrsten, 1943
  • B. Cellini: Mitt liv, 1946

    Annet

  • Bl.a. 64 tegninger og akvareller i NG og 23 grafiske blad sst

Kilder og litteratur

  • A. Durban: “Per Palle Storm”, i Kunsten idag nr. 5/1948, s. 16–33
  • “Ukens navn: Storm i vannglass” (intervju), i VG 9.3.1957
  • R. Revold: biografi i NBL1, bd. 15, 1966
  • H. Flor i Norges kunsthistorie, bd. 7, 1983, s. 294–298
  • E. Kjerschow: biografi (med bibliografi) i NKL, bd. 4, 1986
  • N. C. Geelmuyden: intervju i Trykket stemning. 26 portretter, 1991, s. 22–32
  • HEH 1994
  • S. Aamold: “Per Palle Storms skulpturer. Et tolkningsforsøk”, i Per Palle Storm (1910–1994), utstillingskatalog Kunstnernes Hus, 1995, s. 6–13

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Selvportrett (tegning); gjengitt bl.a. i Aftenp. 8.3.1947
  • Tegning av Øyvind Sørensen; gjengitt i Arb.bl. 14.5.1948
  • Tegning av Pedro (Salo Grenning); gjengitt i VG 9.3.1957
  • Tegning av Ulf Aas; gjengitt i Aftenp. 25.4.1980
  • Tegning av Edle Krohg; gjengitt i Mgbl. 26.9.1986
  • Selvportrett (byste, ubrent leire), u.å.; p.e
  • Selvportrett (tusj), u.å.; gjengitt i Per Palle Storm (1910–1994), 1995, s. 1

    Fotografiske portretter

  • Portrett av Jon Hauge; gjengitt i Aftenp. 1.12.1980
  • Portretter av Rolf Chr. Ulrichsen, 1985; gjengitt bl.a. i Aftenp. 8.8.1985 og 19.6.1995
  • Portrett av Bjørn Aslaksen, 1988; gjengitt i Per Palle Storm (1910–1994), 1995, s. 2
  • Portretter av Joanna Butler; gjengitt i Arb.bl. 1.12.1990

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.