Per Høst

Zoolog og dokumentarfilmskaper. Foreldre: Styrmann Hans Andreas Høst (1874–1944) og fiskematprodusent Ragna Julie Pedersen Svenneby (1872–1959). Gift 1) 1941 med Rita Thornborg (1918–), ekteskapet oppløst 1948; 2) 1951 med Ann Mari Strugstad Rolf (5.10.1918–), datter av sanger og teaterdirektør Ernst Rolf (1891–1932) og Margit Strugstad (1881–1956), ekteskapet oppløst 1960.

Per Høst var en original og oppfinnsom zoolog som fra midten av 1930-årene begynte å lage dokumentarfilm. Etter krigen konsentrerte han seg om filmarbeidet og ble vår fremste dokumentarist, med reise- og naturfilmer som sitt spesialfelt. Han spilte også en betydelig rolle i NRK Fjernsynets første år.

Etter examen artium på Stabekk gymnas i Bærum 1927 og realfagstudier 1927–31 arbeidet Per Høst på Zoologisk laboratorium ved universitetet i Oslo. Som zoologistudent drev han bl.a. med studier av ferskvannsfisk og viltpleie. Han høstet internasjonal anerkjennelse for sin forskning om polarsel, men hans fremste oppdagelse gjaldt rypeforskning. Det var Høst som oppdaget at det var daglengden og lysforholdene, og ikke temperaturen, som styrte rypas fjærskifte og forplantning. I dag er dette regnet som en av de største biologiske oppdagelser av en nordmann på 1900-tallet.

1934 tok Høst i bruk filmkameraet for å dokumentere sine funn av hvitrev på Hardangervidda og laget sin første kortfilm, Hva turister aldri ser. Dette førte til oppdrag som reklamefilmskaper for Tiedemanns Tobaksfabrik. Både før og etter krigen produserte Høst reklamefilm med naturmotiver for Tiedemann.

Fra 1931 hadde Høst fulgt selfangsten i Vestisen og deltok som forsker på årlige ekspedisjoner. Dette var også utgangspunktet for hans første helaftens dokumentarfilm, Fra det arktiske dyrelivs eventyrverden (1937). Denne reisefilmen ble etterfulgt av en helaftens naturfilm, Fjellviddas dyre- og fugleverden (1939). Høst reiste Norge rundt med disse to filmene, som ledsaget av foredrag ble en stor suksess.

Da den annen verdenskrig brøt ut, var Høst i New York både for å vise film og for å forhandle om en stilling han var blitt tilbudt ved American Museum of Natural History. Doktordisputasen, om ishavsselens biologi, som var blitt planlagt til mai 1940, ble utsatt på ubestemt tid, og under krigen var Høst knyttet til den norske informasjonstjenesten i USA. Han laget filmer om nordmenn i krig og militære instruksjonsfilmer for de allierte styrkene.

Etter krigen konsentrerte Høst seg utelukkende om filmarbeid og produserte en stor mengde korte og lange dokumentarfilmer. Først og fremst arbeidet han med reise- og naturfilm. I de første etterkrigsårene regisserte han også turistfilm, i samarbeid med Jan Wikborg. Sammen etablerte de produksjonsselskapet Norsk Kulturfilm, som var en pionerbedrift innen dokumentarfilmproduksjon.

Høst fortsatte å produsere helaftens foredragsfilmer, som han reiste på turné med landet rundt, og foretok en rekke ekspedisjoner til Mellom-Amerika, Colombia og Galápagosøyene for å studere dyreliv og indianske kulturer. Etnografiske skildringer ble etter hvert like viktige som dyrestudiene. Sitt store gjennombrudd som dokumentarfilmskaper fikk Høst 1950 med publikumssuksessen Gjensyn med jungelfolket. Denne filmen var basert på hans mange besøk hos choco-indianerne i Panama. Hans bok Hva verden viste meg (1952) skildret også møtet med dette naturfolket. Boken ble en internasjonal bestselger og ble oversatt til nærmere 20 språk. Etter filmen Naturen og eventyret (1953), som inneholdt scener fra Oslofjorden så vel som fangstliv på Svalbard og en skildring av cuna-indianerne i Sør-Amerika, fulgte ekspedisjonsfilmene Ecuador (1953) og Galapagos (1955). Den sistnevnte ble produsert sammen med Thor Heyerdahl og skildret en arkeologisk ekspedisjon til Galápagosøyene.

Høsts viktigste og mest kjente film var Same Jakki (1957). Her skildret han et år blant flyttsamer i Finnmark. Så vel levevis som dyreliv ble skildret i hans hovedverk som filmskaper, og 1971 fulgte Høst opp med den mer samfunnskritiske fortsettelsen Same Ællin, der han viste hva som hadde skjedd siden 1950-årene.

Suksessen med Same Jakki førte til oppdrag for fjernsynet, først BBC, der han laget en rekke programmer for David Attenborough fra 1956 av, og senere NRK. I 1960-årene fortsatte Høst dessuten å produsere helaftens foredragsfilmer, blant annet fra Nord-Norge, som han reiste på foredragsturneer med.

Per Høst er regnet som vår fremste dokumentarfilmskaper, med en omfattende og variert produksjon av filmer og fjernsynsprogram. Selv om han avbrøt sin karriere som zoolog under krigen, ble han 1971 æresmedlem i Norsk Zoologisk Forening både for sin forskning og sitt naturvernengasjement.

Verker

    Helaftens dokumentarfilmer (et utvalg)

  • Fra det arktiske dyrelivs eventyrverden, 1937
  • Fjellviddas dyre- og fugleverden, 1939
  • Med filmkamera i jungelen, 1946
  • Jungelfolket, 1948
  • Gjensyn med jungelfolket, 1950
  • Naturen og eventyret, 1953
  • Ecuador, 1953
  • Galapagos, 1955
  • Same Jakki, 1957
  • Same Ællin, 1971

    Bøker

  • Hva verden viste meg, 1952
  • The Laplanders, 1963

Kilder og litteratur

  • Stud. 1927, 1952
  • S. Evensmo: Det store tivoli, 1967
  • G. Iversen: Naturen og eventyret – Per Høst som dokumentarist og kulturformidler,manus (utkommer 2002)
  • opplysninger fra Høsts datter Benedicte Rolf Høst (2001)

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.