Paul René Gauguin

Maler og grafiker. Foreldre: Maler, forfatter og kunstkritiker Pola (Paul Rollon) Gauguin (1883–1961) og Ingrid Blehr (1881–1959). Gift 1) 1934 med Emmy Paasche Aasen (1905–77), datter av boktrykker Edolf Aasen og Augusta Paasche, ekteskapet oppløst; 2) 1941 med skuespiller Bonne Winter-Hjelm Jelstrup (1910–89), ekteskapet oppløst; 3) 1951 med Martha Poulsen (1900–85). Svoger av Arne Paasche Aasen (1901–78).

Paul René Gauguin er særlig kjent for sine fargetresnitt, materialbilder og skulpturer; han har også laget teaterdekorasjoner og bokillustrasjoner.

Gauguin skar sine første tresnitt under et fireårig opphold på Ibiza i begynnelsen av 1930-årene, men tanken på å bli kunstner modnet sakte. Debuten på Høstutstillingen 1936 gikk nokså upåaktet hen. Han prøvde seg på journalistikken og drog til Spania 1938 som utsendt korrespondent for Dagbladet. 1939 debuterte han som scenograf ved Unge Trøndelag Teater, hvor han arbeidet frem til 1945. Senere hadde han oppdrag ved Nationaltheatret (George Bernard Shaws Cæsar og Cleopatra 1951), ved Folketeatret (Gabriel Chevalliers Et forargelsens hus 1954) og ved Deutsches Schauspielhaus i Hamburg (Tennessee Williams' Camino Real 1954). Han prøvde seg også som oversetter, naturlig nok først og fremst fra fransk. For selv om han var født i København og hadde tilbrakt mesteparten av barndommen i Kristiania, så var store deler av ungdomstiden tilbrakt i Frankrike, først i Provence med sin familie fra 1924, og deretter i Rouen, hvor han tok artium ved Lycée Corneille 1930.

Sitt gjennombrudd som grafiker fikk han 1947 med en separatutstilling i Galleri Per i Oslo. Han etablerte seg nå som en av pionerene innen den nye norske “tresnittskolen”, som betegnet en slags felles holdning og tro på tresnittets mulighet for sosial utbredelse, et billig og demokratisk alternativ til det eksklusive oljemaleriet. Gauguin var sympatisk til venstresiden i norsk politikk og var i årene rett etter krigen knyttet til avisen Friheten.

Mange av Gauguins beste tresnitt tar fatt i dagsaktuelle temaer. Dette sees allerede i hans første betydelige fargetresnitt, Barcelona (1939–42), der motivet er fra den spanske borgerkrigen. Masken (1949) var et innlegg mot NATO og Atlanterhavspakten. For det meste valgte imidlertid Gauguin et muntrere leie for sin kunst med motiver fra dyre- og insektliv, elegant formede sjøhester og sirlige øyestikkere, hvor han til fulle fikk utfolde det fabulerende i sitt talent. En stor oppfinnsomhet i motivvalget falt sammen med en høy grad av eksperimentering med trykkteknikker og -materialer.

Muntre og underfundige er også hans illustrasjoner i Inger Hagerups Så rart, Lille Persille og Den sommeren. Av dekorasjonsoppgaver i større format må nevnes utsmykninger i Hotell Viking i Oslo, hurtigruteskipet Nordstjernen og det tyske turistskipet Die bunte Kuh.

I 1950-årene begynte Gauguin med metallgrafikk, som preges av det samme saftige foredraget som finnes i fargetresnittene, samtidig som mediet åpnet for større følsomhet og nyanserikdom. Stor betydning fikk en reise til Hellas i midten av 1950-årene. De lettleste og delvis agitatoriske motivene i de tidligere tresnittene erstattes av poetiske landskap, figurscener og underfundige scener fra gresk mytologi, fastholdt i akvatint og koldnål.

I begynnelsen av 1960-årene grep Gauguin til flere nye medier for sin lekende kreativitet: litografi, serigrafi, skulptur, collage og materialbilder. I tråd med det danskene kaller “skraldekunst”, tok han i sine jernskulpturer utgangspunkt i skrapmetall, rustne skruer og muttere, biter av stangjern, rør osv. og smidde og banket det hele sammen til humørfylte skikkelser. De minnet om fugler, insekter, dyr og mennesker, men bar alle preg av å være født av Gauguins sprudlende fantasi. Utpreget dekorative er også hans mange materialbilder.

Gauguin flyttet til Danmark i begynnelsen av 1950-årene, men mistet ikke kontakten med sitt norske publikum. I sine siste år var han plaget av skrantende helse, og han døde under en studietur til Spania 1976, 65 år gammel.

Verker

    Bøker

  • Et annet land i sikte, dikt, 1976 (posthumt)

    Bildende kunst (et utvalg)

  • Barcelona, 1939–42
  • Protest, Hellas, 1948
  • Shalome Israel, 1948
  • Øyenstikkere, 1948
  • Bøygen, 1949
  • Masken, 1949
  • Russisk ungdom, 1949
  • Gresshoppen og mauren, 1949
  • Havhest, 1949
  • Pøbbel, 1949

    Bokillustrasjoner

  • I. Hagerup: Så rart –, 1950
  • d.s.: Lille Persille, 1961
  • d.s.: Den sommeren, 1971

    Utsmykningsoppgaver

  • Hotel Viking, Oslo, 1953–54
  • Nordstjernen (skip), Bergen, 1956
  • Die bunthe Kuh (skip), Hamburg, 1957

Kilder og litteratur

  • J. Askeland: “Omkring tre norske grafikere”, i Kunsten i dag,hf. 17, 1951
  • L. Estvad: “Paul René Gauguin”, i Kunsten i dag,hf. 47, 1959
  • P. P. Rohde: Paul René Gauguin,1969
  • N. Messel: introduksjon i utstillingskatalog “Paul René Gauguin”, minneutstilling, NG, 1981
  • H. Holager: biografi i NKL, bd.1, 1982
  • S. Helliesen: Norsk grafikk gjennom 100 år,2000, s. 170–174

Portretter m.m.

  • Pennetegning av Pedro; VG4.6.1971

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.