Nils Kåre Jacobsen

Forlagsmann. Foreldre: Handelsreisende Oscar Jacobsen (1888–1947) og Ragna Walde (1898–1985). Gift 1957 med Berit Scherven (6.5.1931–), datter av bakermester Ivar Magne Scherven (1904–81) og Aase Thurn (1904–82).

Nils Kåre Jacobsen satte sine spor i norsk bokverden, som økonom, administrator og organisasjonsmann, som litteraturkjenner og faglitterær forfatter.

Han vokste opp i Sandviken i Bergen, der småborgere og arbeiderklasse preget miljøet. Faren døde da Nils Kåre var 18 år gammel. Etter examen artium ved Sydneshaugen skole 1947 og studentfagkurs året etter studerte han ved Norges Handelshøyskole og tok siviløkonomeksamen 1951. Han var vitenskapelig assistent ved Samfunnsøkonomisk institutt ved Handelshøyskolen 1951–53, flyttet deretter til Oslo og redigerte Norwegian Shipping News 1953–57, men reiste tilbake til Bergen og var regnskapssjef ved F. Beyer Papirvarefabrikk A/S 1957–60. Han ble tidlig interessert i litteratur, og kontakten med bøkenes verden sørget han for å beholde også i sitt arbeid; i Oslo var han knyttet til Selvigs Forlag, og Beyer i Bergen var eier av byens største bokhandel.

Nils Kåre Jacobsen kom til Gyldendal Norsk Forlag 1960 som kontorsjef, ble assisterende direktør 1965 og var administrerende direktør 1990–95. Harald Grieg, Gyldendals suverene leder, mente at et forlag burde være en kombinasjon av børs og katedral, og han hadde ledet sitt firma med stor suksess. Men bokbransjen stod overfor store utfordringer i en verden preget av hyppige forandringer og konkurranse fra nye medier og større språksamfunn. I Gyldendal fikk Jacobsen etter hvert innført forretningsmessige prinsipper og arbeidsmåter som var mer på linje med næringslivet for øvrig.

Bokbransjen opplevde ny vekst i 1960-årene, bl.a. takket være offentlig bistand, men betydelige reformer var påkrevd, både internt og i forhold til samfunnet. Kulturlivet trengte et sunnere økonomisk grunnlag. Jacobsen fant snart sin plass i bransjens organisasjoner. I Forleggerforeningen var han jevnlig med i en rekke faglige utvalg, stod stadig sentralt i de ofte langvarige forhandlingene om bransjeavtalen mellom bokhandlere og forleggere, og kjempet for å få aksept for en kulturelt forsvarlig og økonomisk balansert bransjeavtale, ikke minst overfor prismyndighetene. Så ble han også ofte kalt “bransjeavtalens far”. Han deltok i forhandlinger med forfatterne om økonomiske vilkår, også i forbindelse med bokklubbene, en sak som ofte satte sinnene i kok. Jacobsen medvirket til planlegging og etablering av Den norske Bokklubben (1961), Forlagsentralen (1964) og Kunnskapsforlaget (1975), som lenge spilte en avgjørende økonomisk rolle for eierforlagene Aschehoug og Gyldendal, og som representerte et unikt samarbeid mellom konkurrerende forlag. Da han etterfulgte Andreas Skartveit som administrerende direktør i forlaget 1990, gikk han til stillingen med uvanlig bred erfaring og innsikt i sin bransje.

Jacobsen skrev flere bøker med emner fra næringsliv og kultur. 1954 skrev han om bergensfirmaet G. C. Rieber & Co. Ved Gyldendals 50-årsjubileum 1975 skildret han forlaget fra en uvant synsvinkel, med hovedvekt på den økonomiske utviklingen (Bak kobberdøren). Han skrev også om flere av forlagets forfattere, bl.a. Agnar Mykle, og til dets 75-årsjubileum utgav han En forlegger og hans hus, en fyldig og dyptloddende biografi over Harald Grieg. Han var styremedlem i Den norske Forleggerforening 1962–72 og 1990–95, viseformann 1969–72 og 1993–95. Han hadde verv i flere selskaper der Gyldendal hadde interesser, bl.a. som styreformann i De norske Bokklubbene A/S, Kunnskapsforlaget ANS og Tiden Norsk Forlag A/S. Han ble æresmedlem av Den norske Forleggerforening 1995.

Nils Kåre Jacobsen var en sentral og meget aktiv skikkelse i sin bransje. Han kunne være pågående, kanskje sleivete, i forhandlinger, men vant stor tillit både i Gyldendal og innenfor faget. Ofte skapte han glede og ro både for seg selv og andre når en travel dag ble avrundet med svingende pianospill, især jazz og ballader.

Verker

  • Med Rieber gjennom 75 år, Bergen 1954
  • Bak kobberdøren. Gyldendal 1925–1975, 1975
  • red. Sigurd Hoel. Forfatteren – gyldendølen, 1991
  • red. Erindringer om en forlegger. Forfattere om Harald Grieg, 1994
  • Mine bøker er musikk. Møter med Agnar Mykle, 1994
  • Alt har sin tid. Taler og tanker, 1995
  • En forlegger og hans hus. Harald Grieg og Gyldendal, 2000

Kilder og litteratur

  • HEH 1994
  • N. J. Ringdal: Kardinaler og kremmere. Norske forleggere gjennom hundre år. Den norske Forleggerforening 1895–1995, 1995
  • opplysninger fra og samtaler med Nils Kåre Jacobsen

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Maleri (brystbilde) av Svein Bolling, 1995; Gyldendal Norsk Forlag, Oslo

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.