Niels Vibe

Offiser og embetsmann. Foreldre: Major Johan Christian Vibe (1716–64) og Anne Cathrine Pihl (1725–73). Gift 13.10.1795 i Kristiansand med Margery (el. Marjory) Kierulf (3.6.1775–3.1.1852), datter av rådmann Martin Andreas Kierulf (1732–97) og Frederikke Louise Chrystie (1749–78). Bror av Johan Vibe (1748–82; se NBL1, bd. 17) og Ditlev Wibe (1751–1834; se sst.); far til Ludvig Vibe (1803–81) og Henriette Gislesen (1809–59); svigerfar til Heinrich Arnold Thaulow (1808–94); mormors far til Henrik Dedichen (1863–1935) og Carl Looft (1863–1943).

Niels Vibe var en foregangsmann på mange områder og satte spor etter seg i Bergen, hvor han bodde i lang tid.

Vibe tilhørte den norske gren av en gammel dansk adelsfamilie som har fostret en rekke embetsmenn, både sivile, militære og geistlige. Hans far, farfar og oldefar hadde vært offiserer, og han fikk selv en militær utdannelse ved Den frie mathematiske Skole (den senere Krigsskolen) i Christiania, hvor han ble kadett 1776 og tok eksamen 1780 som den beste i sitt kull. Han tjenestegjorde i 1. sønnafjelske nasjonale dragonregiment (fra 1784 Akershusiske dragonregiment) og senere i Trondhjemske nasjonale dragonregiment, men var fra 1781 avgitt til den institusjonen som senere ble Norges geografiske oppmåling. Her deltok han sammen med sin bror, Ditlev Wibe, i det første trianguleringsarbeidet i landet.

1795 ble Vibe utnevnt til overkrigskommissær i Vesterlenske distrikt, og 1798 fikk han embetet som krigskommissær i Kristiansand stift. 1802 ble han utnevnt til amtmann i Nordre Bergenhus (nåværende Sogn og Fjordane fylke), men fikk tillatelse til å bo i Bergen. Dette embetet beholdt han til 1811, da han ble virkelig generalkrigskommissær for sjø- og landetaten i Norge og dessuten tredje deputerte i Det kgl. norske kommissariatskollegium, et forvaltningsorgan som hadde ansvaret for hærens økonomi. Fra 1813 var han også assessor i den nyopprettede Overkriminalretten.

Vibe var svært aktiv på mange områder mens han bodde i Bergen. Han var en av stifterne av Bergens første private realskole, Tanks skole, og dessuten aktiv i organisasjonslivet. 1810 organiserte han på Vestlandet den første distriktskomiteen under Selskabet for Norges Vel. Han var dessuten en av stifterne av Landhusholdningsselskabet i Søndre Bergenhus amt og dets første preses.

I Christiania hadde Vibe fra 1813 god kontakt med stattholderen, prins Christian Frederik, og under et besøk i Bergen i mars 1814 loddet han stemningen i byen i forhold til prinsens plan om å la seg utrope til konge. Vibe var populær i Bergen, og han ble som prinsens utsending hyllet i byen. Da Christian Frederik ble konge i mai 1814, utnevnte han Vibe til kammerherre. Vibe tjenestegjorde frem til sin død i september samme år, en måned før Christian Frederik måtte abdisere.

Vibe var fra ungdommen medlem av Det Norske Selskab i København, men det er ikke kjent hvilken rolle han spilte der. I bergenstiden var han et ivrig medlem av Musikselskabet Harmonien, hvor han opptrådte som sanger. Også i Det nyttige Selskab var han aktiv, og da han forlot Bergen, ble han utnevnt til selskapets første æresmedlem. Vibe er både i samtid og ettertid meget positivt vurdert. Han oppnådde bergensernes fulle tillit, til tross for at han ikke var født i Bergen.

Kilder og litteratur

  • Bergens Adresse-Contoirs Efterretninger nr. 10 og 51/1814
  • O. Bleiklie: Søndre Bergenhus Amts Landhusholdningsselskab gjennom 100 aar 1811–1911, Bergen 1911, s. 48–49
  • Ovenstad, bd. 2, 1949 (Wibe)
  • Ø. Anker: biografi i NBL1, bd. 17, 1975

Portretter m.m.

  • Maleri (brystbilde, miniatyr) av Paul Ipsen, 1790; Norske Selskab, Oslo
  • Maleri (knestørrelse) av Jacob Munch, u.å.; p.e.; gjengitt i Bleiklie 1911 (se ovenfor, avsnittet Kilder)

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.