Mathias Krogh

Geistlig. Foreldre: Betjent, senere fogd Troels Krog (1715–1803) og Else Marie Bonsach (død 1793). Gift 2.1.1781 med Nicoline Antonette Møldrup (3.6.1759–15.2.1838), datter av sogneprest Lars Hanssen Møldrup (1724–89) og Sophie Buchhof (1725–98). Farfars tremenning til Gina Krog (1847–1916); farmors far til Johan Throne Holst (1868–1946).

Matthias Bonsach Krogh var den første biskop i “Nordlandene og Finmarken” etter at landsdelen var blitt skilt ut som eget stift 1804. Her var han en leder i både kirke- og samfunnsliv, særlig i krigs- og nødsårene 1807–14.

Krogh ble født i Finnmark, men allerede 1758 flyttet familien til Bø i Vesterålen, da hans far ble fogd i Lofoten og Vesterålen. Her vokste gutten opp og fikk sin bakgrunn i et solid nordnorsk embetsmannsmiljø. Han ble undervist hjemme av en onkel, og 14 år gammel kunne han reise til København for å avlegge studenteksamen. Året etter tok han “anneneksamen”, men så fulgte tre år som han etter eget utsagn mest “fjasede bort”, ukonsentrert og umoden som han var. Dette ble annerledes da den unge Nicolai Edinger Balle kom hjem fra studier i utlandet og ble professor i teologi 1772. Balle var ortodoks nok i lærespørsmål, men gav i studiet større rom for forstandsmessig argumentasjon.

Høsten 1773 reiste Krogh hjem for å besøke foreldrene, men forliste ved norskekysten, tok seg frem til Bergen og nådde ikke hjem til Vesterålen før neste vår. På vei sørover igjen ble skipet drevet over til Shetland og måtte bli der vinteren over. Denne tiden nyttet Krogh til å lære seg engelsk godt.

Etter to års fravær kom han tilbake til København og studiene. Ved å undervise i engelsk og etter hvert manudusere i teologiske fag skaffet han seg utkomme til både et seriøst studium og et muntert, utadvendt studenterliv. 1778 tok han teologisk eksamen og utgav samtidig et lite skrift, trolig ment som første del av en avhandling om forholdet mellom fornuft og tro, et sentralt tema i samtidens teologi.

Etter eksamen oppholdt Krogh seg enda et par år i København, tok bare en tur til Norge 1780/81 for å gifte seg med datter av sognepresten i Askvoll, som han var blitt forlovet med 1775. Deretter søkte han Lenvik sognekall i Senja, hvor han tiltrådte sommeren 1782. Det var da gått 14 år siden han drog til København første gang.

Den vel skolerte teologen ble en interessert og virksom prest, særlig når det gjaldt opplysning og skolestell. Inntektene var små, så han måtte ro fiske og hugge tømmer og ved selv for å greie seg. 1789 ble han forflyttet til Vågan i Lofoten, et større kall, men med dårligere moralske og sosiale forhold. En vesentlig årsak til dette så Krogh i drikkfeldigheten og brennevinshandelen som florerte. Også her ble han senere husket som den sterke, uvørne og folkelige presten, uredd på sjøen og veltalende på prekestolen. Snart ble han også valgt til prost. Han ble i Vågan til 1798, da han ble utnevnt til sogneprest i Ørland på Fosen.

En sak som opptok Krogh sterkt, var utviklingen av næringslivet og særlig handelen i Nordland. Helt til stortingsvedtaket 1816 om kjøpstadsrettigheter for Bodø engasjerte han seg i arbeidet for å opprette en kjøpstad i denne delen av landet. For opplysningstidens prester var det viktig å være til praktisk nytte og hjelp, og Krogh hadde et klart syn for at slik de naturgitte vilkår var i Nord-Norge, var handelen av største betydning.

1793 var det første gang på tale å gjøre Krogh til biskop. Han ble kalt til samtaler med Misjonskollegiet i København. Ledende kretser i kirken innså at noe måtte gjøres for å styrke allmueskolen og opplysningsarbeidet, og tanken om en deling av det vidstrakte Trondhjems stift ble tatt opp. Da biskop Schønheyder døde våren 1803, ble så Nordlandene og Finmarken amt (som omfattet også nåværende Troms) skilt ut, og Krogh ble utnevnt til den første biskop i det nye stiftet 6. januar 1804. Han ble vigslet i København av sin gamle lærer, biskop N. E. Balle, samtidig med to andre kjente menn fra norsk kirkehistorie, Johan Nordal Brun og Peter Olivarius Bugge.

Da det ikke fantes annet økonomisk grunnlag for det nye bispeembetet, ble Krogh også utnevnt til Alstahaug sogneprestembete, som var ledig, med 1000 riksdaler årlig i tillegg. Kapellan måtte han lønne selv. Under flyttingen fra Ørlandet til Alstahaug, der han bosatte seg på Petter Dass' gamle prestegård, forliste Krogh enda en gang og mistet mye av sitt innbo. Først 1812 ble han løst fra sogneprestembetet og fikk kjøpe gården Belsvåg like ved Alstahaug kirke, hvor han senere hadde sitt hjem.

Krogh tok fatt på tjenesten med iver og kraft, noe utførlige visitasberetninger fra de første årene vitner om. Men snart ble forholdene sterkt preget av krigstiden 1807–14 med blokade, armod, uår og nødstilstander. Krogh holdt myndighetene underrettet gjennom rapporter om tilstanden og holdt så godt som mulig kontakt med prestene ved brev og besøk. Det ble vanskelig å skaffe prester til ledige kall, og enkelte prestestillinger stod ubesatte i årevis; således betjente biskopen selv i flere år øysamfunnet Vega.

1806 sendte Krogh ut et hyrdebrev Til Almuestanden i Nordlandene og Finmarken, som er påfallende lite evangelisk. Det handler om to saker som han vil vekke menighetene til å gjennomføre, nemlig forbedring av allmueskolevesenet og innføring av den nye salmeboken (Evangelisk-christelig Psalmebog). 1811 leverte han et originalt og meget patriotisk skrift om et eget norsk universitet, som fikk 2. premie i en konkurranse utlyst av Selskabet for Norges Vel, trolig noe av det beste han har skrevet.

Krogh var levende opptatt av de historiske begivenhetene våren og sommeren 1814. På grunn av avstandene kunne hans stift ikke sende representanter til Riksforsamlingen på Eidsvoll eller til stortingssamlingen samme høst. Men til Norges første ordinære Storting 1815–16 ble biskopen valgt som 1. representant for Nordland. På tinget var han vel ansett og engasjerte seg særlig i saker som gjaldt Nord-Norge og næringslivet der. Krogh var en stor humorist, og i hovedstadens selskapsliv hendte det nok at noen fant ham vel støyende, som f.eks. slottsprest (senere biskop) Claus Pavels: “Krogh mangler ei Erudition [lærdom; forf. anm.], men er i Manerer en Matros.”

Matthias Bonsach Krogh ble utnevnt til ridder av Dannebrogordenen 1810, geistlig medlem av den svenske Nordstjärneorden 1815 og kommandør av samme 1817.

Noe teologisk verk har Krogh ikke utgitt, heller ikke prekener som kunne vise nøyere hans teologiske standpunkt. Men i brev fra 1820-årene til sin venn biskop Friedrich Münter sier han seg fornøyd med den mer positive dreining som har funnet sted i teologien. Selv holder han fast på “den sande mysticisme”, sier han, som er en hjertets sak, og hvor både fornuft og åpenbaringstro kan vel forenes. En personlig bekjennelse har han gitt i den gravskrift som han selv skrev før sin død 1828, og som ennå kan leses på hans grav ved Alstahaug kirke: “Efter mange alvorlige Undersøgelser fandt han i Jesu Evangelium det Lys, som opklarede hans Tvivl, den Trøst, som ene beroligede hans Hjerte.”

Verker

    Et utvalg

  • Particula I. dissertationis, qva existentia divina e motu materiæ probatur, København 1778
  • Om Kierlighed til Fædrenelandet, Trondheim 1801
  • Oekonomiske Efterretninger om Vesteraalens og Lofodens Fogderier, i Topographisk Journal, hf. 27, 1801, s. 146–175
  • Til Almuestanden i Tronhjems Amt i Anledning af den Kongelige Understøttelse, Trondheim 1803
  • Til Almuestanden i Nordlandene og Finmarken, om Skolevæsenet og vore nye Kirkesange, Trondheim 1806
  • Forsøg til Besvarelse af de fremsatte Priis-Spørgsmaal om et norsk Universitet, i Historisk-Philosophiske Samlinger, rk. 2, bd. 2, 1811, s. 1–120
  • Lovforslag angaaende et Kyst- og Landværn for Nordlandene, 1815
  • Bemærkninger foranledigede ved den 100de § i Norges Riges Grundlov, samt H. K. Majestæts Proposition om et Additament til Rigsacten, 1821

Kilder og litteratur

  • Selvbiografiske notiser i Mgbl. nr. 338 og 340/1828 og nr. 108/1829
  • biografi i Erlandsen/Tromsø, 1857, s. 3–4
  • D. Thrap: Bidrag til den norske Kirkes Historie, del 2, 1890, s. 259–300
  • biografi i NFL, bd. 3, 1892
  • P. W. K. Bøckman: Tromsø bispedømme 1804–1904. Kirkehistoriske meddelelser, Tromsø 1903, s. 8–16
  • J. Thomesen: “Mathias Bonsach Krogh”, i Ki&K 1904, s. 41–49 og 102–110
  • H. G. Heggtveit: Den norske Kirke i det 19. Aarhundrede, bd. 1, 1911, s. 480–486
  • biografi i Lindstøl, bd. 1, 1914
  • A. Fjellbu: Kroghs brev til Fr. Münter, i NTT,1927, s. 197–205
  • K. Nissen: biografi i NBL1, bd. 8, 1938

Portretter m.m.

  • Maleri (brystbilde), u.å.; Tromsø domkirke
  • Tegning (“etter miniatyrkobberstikk av Flint”) av Johan Nordhagen, u.å.; gjengitt i Heggtveit 1911 (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 481

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.