Magdalene Thoresen

Dansk-norsk forfatter. Foreldre: Skipper og kroeier Thomas Nielsen Kragh (1790–1846) og Anna Kristine Pedersen (1789–1877). Gift 13.10.1843 i Herøy på Sunnmøre med prost Hans Conrad Thoresen (28.7.1802–11.6.1858; han gift 1) med Maria Dorothea Sophie Münster, 1803–27, 2) med Sara Margrethe Daae, 1806–41), sønn av bøkker Herman Thoresen (f. 1761) og Anne Sophie Albertine Walther (f. 1767). Stemor til Suzannah Ibsen (1836–1914).

Magdalene Thoresen var danskfødt forfatter med sterk inspirasjon fra norsk natur og miljø i sine tekster. Hun skrev bl.a. dikt, skuespill, romaner og reisefortellinger om Vestlandet og Nord-Norge. Til sammen bodde hun 25 år i Norge, ellers i Danmark. Hun kom til Norge 1842 og spilte snart en sentral rolle i kulturlivet, bl.a. var hun en nær venn av Bjørnstjerne Bjørnson. Hun brøt med mange normer i samtiden. Hennes forfatterskap er viktig i nordisk litteraturhistorie.

Magdalene Kragh vokste opp i trange kår i Fredericia. Til hun var 14 år gammel, bodde hun hos farmoren, som levde av å foredle fisk. Da farmoren døde, flyttet Magdalene til foreldrene, der hun begynte å skrive dikt og små fortellinger. Talentet ble lagt merke til, og 1840 gav en fabrikkeier henne økonomisk støtte, slik at hun kunne flytte til hovedstaden og ta lærerutdanning. Hun var en flink elev, men utenfor skolen fikk hun ryktet “lettsindig”. Hun hadde et lidenskapelig kjærlighetsforhold til den islandske studenten Grimur Thomsen, som han avsluttet 1842. Da hun forstod at hun ikke bare hadde kjærlighetssorg, men også var gravid, bestemte hun seg for å bli guvernante hos prost Hans Conrad Thoresen på Herøy. Han hadde fem barn fra 3 til 10 år, og da hun hadde født og satt bort sin sønn i Danmark, giftet hun seg med prosten høsten 1843.

Fra 1844 bodde Magdalene, prosten og 9 barn i Bergen. Hjemmet deres ved Domkirken ble møteplass for skuespillere og forfattere som ønsket en norsk scene. Det Norske Theater ble stiftet av Ole Bull 1850, og her ble fire av Magdalene Thoresens skuespill oppført anonymt. Gjennom teateret ble hun kjent med Henrik Ibsen, som var en av mange husgjester hos Thoresens. 1858 giftet han seg med den eldste stedatteren, Suzannah. Suzannahs venninne Karoline ble gift med Bjørnstjerne Bjørnson.

Bjørnson og Magdalene Thoresen ble svært gode venner. 1860 utgav han hennes Digte af en dame. Diktsamlingen vakte oppsikt og ble rost. I dag kan den leses som vårt første moderne verk, da det bryter med senromantisk diktning i “sin personlige uttrykksform og sin direkte behandling av kvinnelig eros”, som Arild Linneberg skriver.

1861, etter tre år som enke i Bergen, reiste Magdalene Thoresen tilbake til København sammen med sine fire egne barn. Her forsørget hun også moren, og etter hvert fikk hun økonomiske problemer. 1863 ble Fortællinger utgitt hos Gyldendal, der hun i Studenten tar opp bondestudentens tilpasningsvansker i byen (lenge før Garborg). Hun skrev svært mye, også for å forsørge familien, og gav senere uttrykk for at hun ikke var like stolt av alle tekstene.

Magdalene Thoresen flyttet tilbake til Norge 1866 og bosatte seg i Christiania. Det nære vennskapet med Bjørnson tok slutt da hennes mest kjente tekst, Min Bedstemoders Fortælling, ble utgitt året etter. Bjørnson mente seg portrettert i en fortelling om erotikk og utroskap. Novellen skapte reaksjoner fra flere hold for sin “umoral”.

1869 søkte Magdalene Thoresen den norske regjeringen om diktergasje. Det fikk hun ikke, og hun avslo Camilla Colletts tilbud om å dele hennes. For å tjene penger holdt hun offentlige opplesninger. 1870 ble stykket Et rigt Parti oppført anonymt på Det Kongelige Teater i København med suksess, og senere ble det spilt i Christiania og i Stockholm. Enda bedre gikk det med stykket Inden Døre fra 1877 med motiv fra en bergensk kjøpmannsfamilie.

1871 reiste Magdalene Thoresen igjen langs den norske vestlandskysten. Reisen resulterte i boken Billeder fra Vestkysten av Norge. Denne reportasjestilen var en ny sjanger og ble populær i Norge. Hun benyttet den også i Billeder fra Midnatsolens Land fra 1882, inspirert av reiser i Finnmark.

På sin 80-årsdag ble Magdalene Thoresen hyllet av mange fremtredende forfattere i tidsskriftet Kvinden og Samfundet. Hun fikk også Kongens fortjenstmedalje fra både Danmark og Norge. Tross mye motgang klarte hun å livnære seg som forfatter. Norske litteraturhistorikere har tidligere avvist henne som “mer kvinne enn forfatter”, “mer dansk enn norsk”, men i dag vies Magdalene Thoresen stor plass i litteraturhistorien i begge land.

Verker

  • Digte af en Dame, Bergen 1860
  • Fortællinger, København 1863
  • Signes Historie. En Fortælling, København 1864
  • Min Bedstemoders Fortælling eller De to Aftener, i Ved Løvfaldstid. Billeder, antologi, 1867
  • Solen i Siljedalen. En Fortælling, København 1868
  • Et rigt Parti. Skuespil i to Akter, København 1870
  • Billeder fra Vestkysten af Norge, København 1872
  • Nyere Fortællinger, København 1873
  • Inden Døre, skuespill, København 1877
  • Livsbilleder, København 1877
  • Kristoffer Valkendorf og Hanseaterne, skuespill, København 1878
  • Herluf Nordal, København 1879
  • En opgaaende Sol, skuespill, København 1881
  • Billeder fra Midnatsolens Land, 2 bd., København 1884–86
  • Digte, København 1887
  • Mindre Fortællinger, København 1891
  • Elvedrag og andre Fortællinger, København 1893
  • Livsluft. Fortællinger, København 1895
  • En Udflytning, skuespill, København 1897
  • Udenom Afgrunden. Fortællinger, København 1897
  • Skjæbner og Viljer. Fortællinger, København 1899
  • Breve fra Magdalene Thoresen 1855–1901, utg. av J. Clausen og P. F. Rist, København 1919

    Fire utrykte skuespill

  • Et Vidne, 1852
  • Kongedatterens Bøn, 1853
  • Hr. Money, 1855
  • Lys og Skygge, 1859

Kilder og litteratur

  • NFL, bd. 5, 1901
  • D. Preiz: biografi i DBL2, bd. 23, København 1942
  • Ø. Anker: biografi i NBL1, bd. 16, 1969
  • E. B. Dahr: “Fruen fra Bergen, et spill om Magdalene Thoresen [...]”, stensiltrykk, DNS, Bergen 1984
  • A. Linneberg: “... en ensom kvinde, der gaar offentlighedens tornede vei [...]”, i Norsk kvinnelitteraturhistorie, bd 1, 1988, s. 109–116
  • E. Aasen: “Magdalene Thoresen – 'et Liv i Kamp og Kjærlighet'”, i Billeder fra Midnatsolens Land og andre fortellinger, Bergen 1994
  • J. Hareide: “To pionerkvinner i dansk-norsk litteratur”, i T. Rem (red.): Bokhistorie, 2003

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.