Ludvig Rosenkrantz Til Rosendal

Danskfødt adelsmann, embetsmann og godseier. Foreldre: Oberst Holger Frederiksen Rosenkrantz (1599–1634) og Justine Ursula Lowich. Gift 1) 1657 el. 1658 med Karen Mowat (død 1675), datter av godseier, admiral Axel Mowat til Hovland (1592–1661) og Karen Knudsdatter Bildt (død 1662); 2) 21.5.1679 i København med dronning Charlotte Amalies kammerjomfru, senere hoffmesterinne Clara Catharina von Stockhausen (død 1689), datter av Hans Friederich von Stockhausen til Frentelnburg og Anna von der Lippe. Sønnesønns sønnesønn av Otte Holgersen Rosenkrantz (død 1525; se NBL1, bd. 11); far til Axel baron Rosenkrantz (1670–1723); fars firmenning til Niels Rosenkrantz (1757–1824) og Marcus Gjøe Rosenkrantz (1762–1838).

Ludvig Rosenkrantz kom til Norge som en forgjeldet dansk adelsmann og giftet seg som mange av sine likestilte til store jordrikdommer i Norge og ble landets første baron i nyere tid.

Rosenkrantz tilhørte Boller-linjen av den vidt forgrente Rosenkrantz-slekten. Farfaren Frederik Rosenkrantz til Rosenvold og Stjernholm (1571–1602) huskes i dag bl.a. fordi hans englandsopphold 1592 sammen med en annen dansk adelsmann, Knud Gyldenstierne, gav William Shakespeare ideen til rollefigurene Rosencrantz og Guildenstern i Hamlet. Han var en tid forlenet med Giske på Sunnmøre, men ble dømt til landsforvisning etter et utenomekteskapelig kjærlighetsforhold til dronning Anna Cathrines kammerjomfru Rigborg Brockenhuus. Deres sønn Holger Rosenkrantz var i hollandsk krigstjeneste under Trettiårskrigen og ble tatt til fange. Han ble løskjøpt av moren 1627 og slo seg ned i Odense med sin hollandskfødte hustru, men døde da sønnen var bare seks år gammel.

Som andre unge danske adelsmenn fikk Ludvig Rosenkrantz midler av kongen til å reise utenlands og utdanne seg til offiser, med rang som fenrik i den norske hær. Etter hjemkomsten ble han 1654 kaptein. 1658 ble han utnevnt til krigskommissær over det nordafjelske Norge og deltok samme år i kampen for å gjenvinne Trondheim fra svenskene.

Gjennom sitt berømte navn, sin verdenserfaring og sitt vinnende vesen vant Rosenkrantz den unge Karen Mowats hjerte, og de ble gift 1657 eller 1658. Karen var en av Norges rikeste arvinger. Svigerfaren Axel Mowat var velkjent med Rosenkrantz' mislige økonomiske kår, og det fortelles at han skal ha spurt ham hvor stor gjeld han hadde. Rosenkrantz svarte at den utgjorde 20 000 riksdaler – og litt til. Mowat bemerket at han skulle betale de 20 000, men “litt til” fikk Rosenkrantz selv greie.

Gjennom arven fra Mowat var Rosenkrantz' lykke gjort, og ved videre oppkjøp av jordegods ble han en av Norges rikeste menn. I Karens farsarv inngikk det gamle herresetet Hatteberg i Kvinnherad. Her lot Rosenkrantz 1661–65 bygge et herresete som han ut fra slektsnavnet døpte Rosendal. Bygningen står fortsatt nokså uforandret i det ytre. Over porten satte han sitt valgspråk “Melius mori in libertate quam vivere in servitute” ('Bedre å dø i frihet enn å leve i trelldom').

Ludvig Rosenkrantz ble 1673 utnevnt til generalkrigskommissær i Norge og til assessor i Overhoffretten, Norges høyeste domstol. Samme år ble han også utnevnt til amtmann i Stavanger, og 1680 til stiftamtmann der. 1684 erstattet Christiansand Stavanger som stiftsby, og meget motvillig slo Rosenkrantz seg ned der året etter. Samtidig fikk han Lister og Mandal amt i stedet for Stavanger amt. Han ser ut til å ha nytt stor tillit for sin lojalitet mot kongehuset og sin korrekte embetsførsel. 1679 ble han geheimeråd, og 1684 fikk han Dannebrogordenen.

Karen Mowat ble en oppofrende hustru for Rosenkrantz, og frem til sin død 1675 gjorde hun sitt ytterste for å bistå ham økonomisk. Til tross for sine store jordeiendommer og inntektene av sine høye stillinger døde han likevel som en forgjeldet mann, ikke minst på grunn av den store byggevirksomheten på Hatteberg. 14. januar 1678 ble Rosenkrantz' jordegods i Kvinnherad, med hovedgården Hatteberg og setegårdene Mæl og Seim, opphøyd til friherreskap eller baroni, Norges første og eneste i moderne tid.

I ekteskapet med Karen Mowat hadde Rosenkrantz fem sønner og fire døtre; om datteren Justine Cathrine Rosenkrantz (1659–1746), se Karen Mowat. Baroniet gikk i arv til tre av sønnene i tur og orden. Den siste, Axel Rosenkrantz, døde barnløs 1723, og baroniet gikk over til kronen.

Kilder og litteratur

  • B. E. Bendixen: Baronerne Rosenkrands til Rosendal, BHFS nr. 3:2, Bergen 1897, og tillegg i BHFS nr. 4, 1898, s. 6–8
  • A. M. Wiesener: “Axel Movat og hans slegt”, i BHFS nr. 36, Bergen 1930, s. 91–134
  • H. Koht: biografi i NBL1, bd. 11, 1952
  • H. Bruun: “Rosenkrantz, Frederik”, i DBL3, bd. 12, 1982
  • “Baroniet Rosendal”, i N. G. Brekke (red.): Kulturhistorisk vegbok Hordaland, Bergen 1993, s. 196–197

Portretter m.m.

  • Maleri av ukjent kunstner, u.å.; Rosenholm, slott, Danmark (kopi i Baroniet Rosendal, Kvinnherad)

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.