Lilla Hansen

Arkitekt. Foreldre: Disponent Georg Martin Hansen (1828–1915) og Maren Paulowna Victoria Bülow (1838–1898). Søster av Victor Bülow-Hansen (1861–1938).

Lilla Hansen var Norges første privatpraktiserende kvinnelige arkitekt. Hun drev egen praksis i hovedstaden fra 1912, men tegnet også hus i andre deler av landet.

Hun studerte først modellering hos billedhuggeren Hans Lerche før hun begynte sin grunnutdannelse ved Den Kongelige Tegneskoles bygningslinje under Herman Major Schirmer, hvor hun avsluttet studiene 1894. Den obligatoriske praksisperioden tok hun hos art nouveau-innovatøren Victor Horta i Brussel. Tilbake i Kristiania assisterte hun arkitekt Halfdan Berle en tid og hadde også et opphold i København, der hun arbeidet hos professor Martin Nyrop.

Starten på Lilla Hansens livsverk kan dateres til 1903, da hun var ansvarlig for sommerhus for Theodor Frølich på Nesøya i Asker. Mer betydningsfullt var oppdraget med våningshus til Hval gård for godseier Wilhelm Roede (1910), en staselig, høyreist bygning i hybrid stil, i skjæringspunktet mellom nybarokk og art nouveau. Hansen gav herskapsboligen et dristig element: Hun introduserte norsk arkitekturhistories første hjørnevindu! Kjøkkenet mot nordvest er forsynt med det som ble et av modernismens viktigste byggeprinsipper, vinduet trukket rundt hjørnet. Dette bryter helt med aksialitet og symmetri i huset for øvrig og kan være konsekvenser av læretiden hos Victor Horta, hvis nytenkning innen glass og jernstruktur åpnet arkitekturen på en ny måte.

Villa i Trosterudveien 10 fra 1911 har urettmessig blitt borte i arkitekturhistorien. Det enhetlige volumet har forsiktig artikulerte gavler og utspring og vitner om en arkitekts besluttsomme komposisjon. Nøktern stilmessig detaljering viser til tidstypisk arkitektonisk nasjonalromantikk. Den vakre trevillaen på Gråkammen i Oslo står kvalitetsmessig fullt på høyde med Arnstein Arnebergs og Magnus Paulssons oftere omtalte og mer synliggjorte hus fra samme periode. En staselig byvilla i Nobels gate 10 og et nett lite hus i Fritzners gate 4 er likeledes fra hennes tidlige produksjon.

1912 vant Lilla Hansen førstepremie i en konkurranse om boliger i Thomas Heftyes gate 42. Dette ble hennes gjennombrudd, og hun opprettet samtidig egen praksis og var dermed den første kvinne i Norge med eget arkitektkontor. Prosjektet “Heftyeterrassen” regnes som et av hennes hovedverker. Boligkomplekset ble et viktig bidrag til boligreisningen på hovedstadens vestkant ved begynnelsen av 1900-tallet. Den nybarokke, fireetasjers bygningsrekken hamler jevnbyrdig opp med naboblokkene. Dekoren er tilbakeholden og stram og utmerker seg med forsiktig detaljering og raffinert materialbruk. Generøse vindusløsninger bak balkongene antyder imidlertid kunnskap om en utvidet glassbruk i arkitekturen. Leilighetene i Thomas Heftyes gate ble riktignok tegnet for kapitalsterke hussøkere, men var usedvanlig praktisk løst etter datidens normer. Arkitekten viste igjen en moderne tankegang da hun la vekt på grøntarealer, lysrike lekeplasser i bakgården og skiboder i inngangshallene.

Gyldenløves gate 19 fra 1929 tegnet Lilla Hansen som nok en kraftfull aksent i bybildet. Den monumentale hjørnebygningen danner den nordøstlige plassveggen mot Arno Bergs plass på Frogner. Boliggården er reist i et behersket, nyklassisistisk formspråk og slutter seg således til stiltendensen som dominerte områdets bebyggelse.

Hansens arbeidsfelt ble boliger og bygninger for omsorg, som hos mange andre kvinnelige kolleger. Foruten villaer og boligblokker tegnet hun 1932 sykehus og tuberkulosehjem på Tolga i Østerdalen og 1935 Norske Kvinners Sanitetsforenings elev- og søsterhjem i Geitmyrsveien i Oslo. Et par år senere inngikk hun samarbeid med arkitektfirmaet Bjercke og Eliassen og løste sammen med dem oppdraget med Sanitetskvinnenes revmatismesykehus i Akersbakken.

Som kvinnelig arkitekt var Lilla Hansen en pioner i norsk arkitekturhistorie. Det var uten tvil krevende å være kvinne i et mannsdominert miljø, og på sine eldre dager skrev hun: “Jeg ble spurt om hvorledes jeg klarte de høirøstete byggmestrene. Svaret blir: Jeg hvisker.”

Lilla Hansen var ugift og barnløs og levde hele sitt liv i Oslo og Asker.

Verker

    Bygninger (et utvalg)

  • Hval gård, Asker, 1910
  • Villa i Trosterudveien 10, Oslo, 1911
  • Heftyeterrassen, Thomas Heftyes gate 42, Oslo, 1912
  • boliger i Gyldenløves gate 19, Oslo, 1929
  • sykehus og tuberkulosehjem, Tolga, 1932
  • Talvik tuberkulosehjem og barnekoloni, Alta, u.å.
  • Oslo Sanitetsforenings revmatismesykehus (nå Rikshospitalets senter for revmatiske sykdommer) (sm.m. Andreas H. Bjercke og Georg Eliassen), Akersbakken 27, Oslo, 1935

Kilder og litteratur

  • Brev fra Lilla Hansen til arkitekt Harriet Flaatten, 1956
  • O. Brochmann: By og bolig. En beretning om boligkulturens utvikling i Norge, 1958, s. 78f.
  • d.s.: “Den bymessige boligbebyggelse i Norge 1850–1960”, i Roar Hauglid m.fl.: Byborgerens hus i Norge, 1963, s. 295
  • E. Seip: “Pionerene”, i Byggekunst nr. 8/1980, s. 346
  • d.s.: biografi i NKL, bd. 2, 1983
  • P. H. Engh og A. Gunnarsjaa: Oslo. En arkitekturguide, 1984
  • O. Brochmann:– disse arkitektene, 1986
  • W. Findal: “Kraftfull arkitektur – kvinnelige arkitekter”, i Byminner nr. 3/1996, s. 36–51
  • O. D. Bruun: Arkitektur i Oslo, 1999

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 1 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.