Lauritz Sundt

Forretningsmann og industrileder. Foreldre: Skipsfører, senere kjøpmann Peter Albrecht Sundt (1796–1847) og Inger Oline Nielsen (1806–83). Gift 24.9.1852 i Christiania med Mathiane Charlotte Olivia Trepka (25.1.1825–6.1.1901), datter av feierinspektør Emil Ferdinand Trepka (1788–1859) og Gurine Marie Storm (1796–1871). Brorsønn av Eilert Lund Sundt (1817–75); fetter av Karen Sundt (1841–1924) og Einar Sundt (1854–1917); morfar til Leif Sundt Rode (1885–1967); farbror til Halvdan Sundt (1873–1951; se NBL1, bd. 15) og Vigleik Sundt (1873–1948; se sst.).

Lauritz Sundt grunnla Nitedals Tændstikfabrik og var med på å starte Norges første margarinfabrikk. Han koblet gjerne av med litteratur og skrev selv både dramatikk og poesi.

Sundt vokste opp i Farsund og ble tidlig satt i handelslære. Da faren døde 1847, kom Lauritz til handelshuset Christiansen & Co. i Larvik. Etter to år reiste han til Hamburg, og frem til 1856 var han handelsreisende for tyske og britiske firmaer. Da etablerte han seg som manufakturgrossist i Christiania, men flyttet året etter til gården Markerud i Nittedal.

Da F. H. Frølichs spesialfabrikk for fyrstikker brant 1861, kjøpte Sundt det som var brukbart av maskineriet, og anla en fyrstikkfabrikk på Markerud 1862. Den fikk navnet Nitedals Tændstikfabrik og hadde en arbeidsstokk på 56 faste arbeidere, hvorav noen var barn under 15 år. Arbeidsdagen var lang, fra 6.00 til 19.00 med to timers pause. Limingen av fyrstikkesker var et velkomment hjemmearbeid for mange. Fra første stund gikk fabrikken med overskudd.

Allerede 1858 var Sundt valgt til ordfører i Nittedal, et verv han hadde i 7 år. 1863 anla han et aksjeysteri på Slattum i Nittedal og overdrog manufakturforretningen til broren Oluf.

Etter 10 år flyttet Sundt tilbake til Christiania, hvor bedriften hadde salgskontor. Like etter brant en del av fabrikken, som straks ble bygd opp igjen. Fosfor, som ble brukt til fyrstikkenes satshoder, var lett antennelig og eksplosivt, og bare tre år etter var fabrikken igjen hjemsøkt av brann. Men denne gang ble den gjenreist i teglstein og ikke i tre som tidligere.

Produksjonen var stadig økende, og fabrikken måtte utvides. Mulighetene på Markerud var små, frakten av råvarer var lang, og det var lite ledig arbeidskraft i bygda. 1874 stod en ny fabrikkbygning innflytningsklar på Grønvold i Østre Aker. Husene på gården ble ombygd til arbeiderboliger, og produksjonen ble gradvis flyttet over til Grønvold. Fabrikken på Markerud stengte nyttår 1895.

1872 dannet Sundt et interessentskap med firmaet Ludwigsen & Schjelderup, som to år senere ble omgjort til aksjeselskap med Sundt som administrerende direktør. 1883 trakk han seg som direktør i A/S Nitedals Tændstikfabrik, men fortsatte som styrets formann. I den anledning gav han 5000 kroner til et pensjonsfond for arbeiderne; senere gav ekteparet Sundt ytterligere 5000 kroner til fondet.

1876 anla Lauritz Sundt og hans brødre Oluf og Eilert Sundt Nordens første margarinfabrikk sammen med Auguste Pellerin. Lauritz Sundt var styreformann der til sin død.

Sundt satt som medlem av Kristianias formannskap, men trakk seg ut etter bare ett år. Og da Johan Sverdrup ønsket ham i sin regjering, takket han nei. Han var medlem av Hovedbanens direksjon 1884–87 og av Tolltariffkommisjonen av 1887. Samme år ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.

Sundt var meget interessert i litteratur og skrev selv to femakters dramaer, som han utgav anonymt. Det ene, Nils Lykke, ble oppført på Kristiania norske Theater. Han skrev også dikt og fortellinger foruten artikler i dagspressen.

Sundt opprettet flere legater, bl.a. “J. L. Sundt og Hustrus Legat til trengende Enker og Døtre efter Handelsmænd, Ingeniører og Læger i Kristiania”.

Verker

  • Thorarin og Valgerd, drama i fem akter, 1856
  • Christkirken i Nidaros, dikt, 1859
  • Nils Lykke, drama i fem akter, 1860
  • Vantro?, fortelling, 1881

Kilder og litteratur

  • Nicolaysen, bd. 5, 1894, s. 673 og 851
  • NFL, bd. 5, 1901
  • S. H. Finne-Grønn: Den vestlandske slegt Sundt, 1916
  • Delphin Amundsen, 1947
  • S. Grieg: biografi i NBL1, bd. 15, 1966
  • O. Wetting: Norsk fyrstikkindustri før år 1900, 1968
  • artikler i Byminner nr. 3/1956 og nr. 3/1977

Portretter m.m.

  • Maleri (etter fotografi) av Henrik Thue, 1918; Oslo Bymuseum

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.