Karl Roll

Offiser og skipioner. Foreldre: Sogneprest Karl Jakob Roll (1829–87; se NBL1, bd. 11) og Anne Johanne Parelius (1839–1908). Gift 14.12.1908 med Marie Mathe Auke (f. 14.12.1881), datter av galvanoplastiker Kristian Larsen Auke (1839–1916) og Marie Ellvine Endresen (1854–1922). Sønnedatters sønn av Jacob von der Lippe Parelius (1744–1827; se NBL1, bd. 10); sønnesønn av Jacob Roll (1783–1870; se NBL1, bd. 11); nevø (halvbrors sønn) av Oluf Roll (1818–1906) og (brorsønn) av Ferdinand Roll (1831–1921); fetter av Nini Roll Anker (1873–1942).

Karl Roll var en av våre store skipionerer. Han var også en banebryter for friluftsliv og fjellskiløping i Norge og arbeidet for bedre militært vinterutstyr og var en forkjemper for påsken som skiferie.

Roll ble født i Trondheim, men vokste opp i Kristiania, der faren var sogneprest i Uranienborg menighet. Han tok examen artium på Aars og Voss skole 1886, eksamen på Krigsskolen 1889 og eksamen ved Den militære høyskole 1893. 1896 tok han eksamen som gymnastikk- og fektelærer. Han ble kaptein 1900, major 1914, oberstløytnant 1916 og oberst 1919.

I gymnaset var Roll og hans medelever ivrige utøvere av skisporten. Kristianiaguttenes idealer var telemarkingene, som kom inn til Husebyrennene og viste sine ferdigheter. Rolls periode som aktiv skiløper var forholdsvis kort, men imponerende. 1889 vant han Damenes pokal i Husebyrennet, og i det første Holmenkollrenn 1892 fikk han en hederlig annenplass, tross skibrekk og tidstap. Han deltok også i et stort skirenn i Stockholm samme år. 1896 var han og andre nordmenn, bl.a. broren Eivind, med i et skirenn utenfor Wien, som fikk stor betydning for sportens videre utvikling i Mellom-Europa.

Det var likevel ikke som aktiv utøver, men som administrator Roll skrev seg inn i skisportens historie. 1894 ble han ansatt som sekretær i Foreningen til Skiidrettens Fremme, og året etter utgav han foreningens første årbok, verdens første skiårbok. Etter tre år i denne sentrale stillingen måtte han i noen år konsentrere seg om sin militære karriere, men han kom tilbake, og 1902 ble han valgt til foreningens formann.

I mange år kjempet Roll for å få stiftet et eget norsk skiforbund. Sterke krefter kjempet imot, men 1908 måtte de resignere, og Roll ble formann i det nystiftede Norges Skiforbund. Skiidretten hadde på dette tidspunkt fått stor utbredelse i Mellom-Europa, og 1910 tok Roll initiativet til å sammenkalle den første internasjonale skikommisjon for å få til en samordning av konkurranseregler og fremme av sporten over landegrensene. Samme år fikk han opprettet Norges Riksforbund for Idrett.

Roll står i aller fremste rekke når det gjelder utviklingen av militær skiløping. Allerede 1899 var han oppnevnt som medlem av og senere formann for den militære “skiutstyrskommisjon”, fra 1918 Hærens vinterutstyrskommisjon. Mange utstyrsdetaljer ble forbedret eller oppfunnet av Roll, og han ledet personlig en rekke fjellmarsjer.

I 1890-årene var det etter hvert flere og flere sivile skiløpere som midtvinters oppsøkte fjellheimen. Roll var en av dem som viste vei ved bruk av hensiktsmessig utstyr, og han fikk etter hvert folk til å forstå at ettervinteren, og særlig påsken, var den mest ideelle tid for høyfjellsskiløping.

Mens han 1898–1904 var ordonnansoffiser i Stockholm, lærte Roll de to senere svenske konger, Gustav 5 og Gustav 6 Adolf, å gå på ski. 1905–07 var han den første adjutant hos den norske kongen, og vinteren 1906 gikk kong Haakon, dronning Maud og lille kronprins Olav sine første skiturer med Roll.

Karl Roll ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1933, han var innehaver av Kroningsmedaljen (1906) og av en rekke utenlandske ordener, bl.a. ridder av Dannebrogordenen og den svenske Vasaorden. Han var æresmedlem av Ski Club of Great Britain og av Skiklubben Ull, der han var medlem 1889–1958. Ved Tryvannstårnet reiste Skiklubben Ull en bauta over ham 1968.

Verker

  • Vinter i Norge. Vinter-Skisport og Vinter-Ture, 1905

Kilder og litteratur

  • Stud. 1886, 1911, 1936
  • Barth, 1930
  • Skiklubben “Ull” gjennom 50 år. 1883–1933, 1933
  • Delphin Amundsen, 1947
  • J. Dahl: biografi i NBL1, bd. 11, 1952
  • HEH 1955
  • Snø og Ski. Foreningen til Skiidrettens Fremme. Årbok, 1958
  • J. Vaage: Skiklubben Ull 100 år. 1883–1983, 1983

Portretter m.m.

  • Bauta (granitt) med to minneplater, 1968, ved Tryvannstårnet, Oslo

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.