Karin Krog

Jazzsanger. Foreldre: Interiørarkitekt og disponent Eilif Krog (1905–74) og Inger Ragnhild Næss (1908–92). Gift 1957 med programsekretær og jazzhistoriker Johs. Bergh (3.10.1932–24.5.2001), sønn av høyesterettsadvokat Johannes Bergh (1900–56) og Theodora Frølich (1909–57).

Karin Krog er en av Norges fremste jazzsangere. Hun nyter stor internasjonal anseelse og er en skolert artist med fremragende tonekontroll og musikkforståelse og med et repertoar som favner fra blues og amerikanske “standards” til elektronisk bearbeidet vokalkunst.

Karin Krog begynte å synge jazz i tenårene, vakte berettiget oppsikt under jam-sessions i Oslo 1955, ble engasjert av Kjell Karlsen (1955–56) og hadde sin radiodebut i mars 1956. Året etter ble hun engasjert på restaurant Humlen, der hun opptrådte sammen med bl.a. Mikkel Flagstad og Einar Iversen. Hun deltok på konserter med deres grupper i slutten av 1950-årene og oppnådde førsteplass ved Verdensrevyens favorittavstemning 1959.

Ved den første jazzfestivalen i Molde 1961 sang hun med Kjell Karlsens kvartett, men fra 1962 hadde hun egne grupper, samtidig som hun sang med Frode Thingnæs' kvintett og Egil Kapstads trio (1962–64) og studerte med Anne Brown (1962–69). Hun hadde sin platedebut på LPen Metropol Jazz 1963, spilte inn et par single-plater og laget, som første jazzmusiker i Norge, sin egen LP (By Myself) 1964. Samme år hadde hun gjestespill på Gyllene Cirkeln i Stockholm og deltok ved festivalene i Antibes og Kongsberg, og var fra da av etablert som yrkesmusiker.

Karin Krog mottok norsk jazzlivs høyeste utmerkelse, Buddy-prisen, 1965, det året da hele det norske jazzklubbmiljøet brøt sammen. Karin Krog og hennes venner tok saken i egne hender og dannet Norsk Jazzforum, der hun ble den første leder (1965–66). Hun fortsatte med kvartetter og kvintetter i eget navn, sang også med Egil Kapstads grupper, spilte inn singler med rhythm&blues-bandet Public Enemies, spilte inn sin andre LP 1966 (med bl.a. Jan Garbarek) og innledet for alvor sin lange rekke av utenlandsengasjementer. Hun opptrådte bl.a. i Polen og Tsjekkoslovakia 1966, Tyskland og Belgia 1967. I USA samme år gjorde hun plateinnspillinger med Don Ellis' storband og konserter med Clare Fischer. Hun nådde til topps i jazztidsskriftet Down Beats kritikeravstemning i klassen “Artists deserving of wider recognition” 1967, og hadde egen kvintett ved jazzfestivalen i Montreux 1968.

Hjemme i Norge fortsatte Karin Krog å spille inn egne LP-album, studerte sang med Ivo Knecevic (1969–72) og mottok Statens reise- og studiestipend 1970, noe som den gang var ytterst sjeldent for en norsk jazzmusiker. I disse årene hadde hun en rekke engasjementer ved europeiske frijazzfestivaler, og hun hadde en høy stjerne i Japan, hvor albumet Some Other Spring (med Dexter Gordon, 1970) ble kåret til “årets plate”. På platene sine samarbeidet hun med musikere som Arild Andersen, Bjarne Nerem, Egil Kapstad, Jon Christensen, Palle Mikkelborgs orkester i København (1974) og Steve Kuhn (1974). Hun oppholdt seg i perioder i USA 1970 og 1971, hadde Statens arbeidsstipend 1971–74, holdt konserter med den britiske komponisten og pianisten Richard Rodney Bennett 1973, ble kåret til “Årets Spellemann” 1974 og “Årets kvinnelige vokalist” av European Jazz Federation 1975.

I store deler av 1970-årene hadde Karin Krog faste band med norske musikere, men hun har fra omkring 1976 ofte arbeidet i mindre formater, først og fremst i duo med John Surman, der hun har videreutviklet bruken av elektroniske vokalteknikker, dokumentert på flere plater, hvorav den foreløpig siste, Bluesand (1999), innbrakte enda en Spellemannpris. I det lille format spilte hun også inn med Bengt Hallberg (to duoplater 1977 og 1982), Red Mitchell (1977), Nils Lindberg (1980), trio med Warne Marsh og Red Mitchell (I Remember You, 1980), duo med Dave Frishberg (1994 og 1997), og i midten av 1980-årene hadde hun flere festivaljobber med trioen Krog/Surman/Hallberg. I større og mer vanlig format laget hun flere album i eget navn, som Hi Fly med bl.a. Archie Shepp (1976, “årets plate” i Japan), As You Are med svenske og danske musikere (1976) og Something Borrowed, Something New med Kenny Drew trio (1989).

Hun fortsatte med engasjementer over det meste av verden, bl.a. i Australia (1985), Japan (1988), Ungarn (1989), Russland (1990), Indonesia (1992), Bulgaria (1994), Kina (1995), og hun har også gitt kirkekonserter, bl.a. i Thomaskirche (Bachs kirke) i Leipzig (2000), i Berlin og andre steder (2001). Foruten ovennevnte priser og hedersbevisninger har Karin Krog mottatt Oslo kommunes kunstnerpris (1981), Gammleng-prisen (1983) samt flere stipendier. 1987 startet hun sitt eget plateselskap, Meantime Records, først og fremst laget for egne gjenutgivelser på CD, men også for nye produksjoner. 1994 fikk hun som første norske artist utgi plate på det amerikanske merket Verve, et jubileumsalbum med kutt fra de siste 30 års plateproduksjon og med den passende tittelen Jubilee.

Vokalkunstneren Karin Krog har også markert seg utenfor jazzsjangeren, bl.a. med en CD med sanger av Margrethe Munthe, Det var en gang ... (1994), og en med musikk skrevet av hennes oldefar, Anders Heyerdahl, Huskonsert i Aurskog (1995). Hun ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 2005.

Verker

    Plateinnspillinger i eget navn (et utvalg)

  • By Myself, 1964
  • Jazz Moments, 1966
  • med Don Ellis: In Your Arms/Spring Affair m.m., 1967
  • Joy, 1968
  • Break of Day in Molde/Blues Eyes, 1969
  • med Dexter Gordon: Some Other Spring, 1970
  • Different Days, Different Ways, 1970–74
  • Gershwin with Krog, 1973–74,
  • You Must Believe in Spring, 1974
  • We Could Be Flying, 1974
  • As You Are, 1976
  • med Archie Shepp: Hi Fly, 1976
  • med John Surman: Cloud Line Blue, 1976, og Bluesand, 1999
  • med Bengt Hallberg: A Song for You, 1977, og Two of a Kind, 1982
  • med Red Mitchell: Three's a Crowd, 1977
  • med Nils Lindberg: With Malice Towards None, 1980
  • I Remember You, 1980
  • Freestyle, 1985
  • Something Borrowed, Something New, 1989
  • Jubilee (opptak fra 1964–91), 1994
  • Det var en gang, 1994
  • med Dave Frishberg: Dave Frishberg & Karin Krog, 1994
  • med div. artister: Huskonsert i Aurskog, 1996
  • med Jacob Young: Where Flamingos Fly, 2001
  • Compilation Karin Krog, 2002

    Andre plateinnspillinger (et utvalg)

  • Baden Baden Free Jazz meeting: Gittin' to Know Y'all, 1969
  • European Jazz All Stars: Jazz Festival 70 (Osaka), 1970
  • New Jazz Ensemble 71: New Jazz Meeting Altena, 1971
  • Happy Reunion Jazzband: Happy Jazz, 1972
  • Jazz Jamboree (Warszawa), 1975
  • Rolf Jacobsen: Til jorden, 1978
  • Kampen janitsjarorkester: As Time Goes By, 1979
  • Per Borthen: Swingin' Arrival, 1980
  • Sandvika Storband: Live in Oslo Konserthus, 1980
  • John Surman: Such Winters of Memory, 1982
  • Espen Rud: Hotelsuite, 1984
  • Per Husby: Dedications, 1985, og If You Could See Me Now, 1995
  • Bjørn Alterhaug: Constellations, 1990
  • P. A. Nilsson: Random Rhapsody, 1993
  • Nordic Quartet: Nordic Quartet, 1994
  • Jan Werner: Inner Secrets, 1997
  • Dave Frishberg: Knäck mig en nöt, 1997
  • Div. artister: Oslo Jazz Circle – Jubileumskonsert, 1998
  • Tore Johansen: Man, Woman and Child, 2000
  • Espen Horne: Kerma Elastica, 2002

    Scenemusikk

  • Karin Krog/John Surman: Ballettmusikk for Carolyn Carlson og Lario Ekson, 1990–91

Kilder og litteratur

  • O. Angell, J. E. Vold og E. Økland (red.): Jazz i Norge, 1975
  • B. Stendahl og J. Bergh: Cool kløver & dixie, 1997
  • J. Bergh: Norwegian Jazz Discography, 1999
  • materiale i Norsk Jazzarkiv

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.