Kari Simonsen

Skuespiller. Foreldre: Høyesterettsadvokat Jon Simonsen (1900–75) og Marie Louise Konow Heiberg (1910–). Gift 1966 med forfatter og forlegger Peder W. Cappelen (1931–92). Sønnesønns datter av Peter Simonsen (1831–95); tremenning av Gerhard Heiberg (1939–).

Kari Simonsen er en temperamentsfull og allsidig skuespiller innen et stort rolleregister, som omfatter revyer, kabareter, musikaler, komedier, tragedier og såpeserier.

Hun fikk sine første teatererfaringer i oppvekstmiljøet på Røa i Oslo. I en alder av 11 år danset hun i en revy Røa Idrettslag arrangerte, og hun var med i amatørteatermiljøet rundt Ullernrevyen. I 17-årsalderen ble hun oppdaget av Einar Schanke. Dette førte til turneer i militærleirer og parker.

1956–58 gjennomførte Simonsen Statens Teaterskole, og 1959 debuterte hun på Folketeatret. Dette teateret ble slått sammen med Det Nye Teater til Oslo Nye Teater, hvor hun var ansatt fra 1960 til 1972. Siden 1973 har hun vært ansatt ved Nationaltheatret. Simonsen har også hatt store roller i Fjernsynsteatret og Radioteatret. Hun har hatt gjesteopptredener ved en rekke privatteatre og stått på flere revyscener, som for eksempel Chat Noir, Edderkoppen, ABC-teatret og Chateu Neuf.

På Folketeatret debuterte Simonsen som Ann i Dodie Smiths Vår i luften, og hun gjorde et sterkt inntrykk som Pauline i Nordahl Griegs Nederlaget. Med burlesk humor og treffsikkerhet i replikken har hun markert seg og gledet et stort publikum i så vel revyer som komedier og farser. På Oslo Nye Teater bidrog hun i sterk grad til å konsolidere teaterets komedieprofil under Toralf Maurstads ledelse. Hun har da også uttalt at “komedien ligger godt til rette for mitt gemytt, særlig komedier til ettertanke”.

Etter å ha spilt i over 25 musikaler er Kari Simonsen med god grunn blitt karakterisert som “musikaldronningen”. Hun har bl.a. spilt i Stopp verden jeg vil av, Teenagerlove og Kiss me, Kate. På Oslo Nye Teater spilte hun Sally Bowles i Cabaret 1968, og 30 år senere Fräulein Schneider i samme stykke. I Tolvskillingsoperaen spilte hun med mange års mellomrom først Polly på Oslo Nye Teater og senere Mrs. Peachum på Nationaltheatret. Etter eget utsagn finner hun seg godt til rette i lett dramatikk med en tragisk undertone.

Innen klassisk drama har hun også hatt store oppgaver. En rekke roller, som for eksempel Lady Macbeth i Shakespeares Macbeth og jotunjenta Gjerd i ektemannen Peder Cappelens Loke, har hun fremstilt med intens poesi, sterk sensuell sjarm og djerv kvinnelighet. “Jeg kler ikke kalde og beregnende kvinner, men må ha varme, kjøtt og blod i rollene,” uttalte hun til Aftenposten 1990. Sitt frodige komikertalent har hun utfoldet i roller som ammen i Romeo og Julie, Ane i Geografi og Kærlighed og Winnie i Becketts Deilige dager.

Simonsen har fremført mange av Ibsens kvinneroller. Blant disse hører Fru Sørby i Vildanden, Fanny Wilton i Johan Gabriel Borkman og Maja Rubek i Når vi døde vågner. I friluftsoppsetningen av Peer Gynt ved Golåvatnet på Vinstra har hun spilt mor Aase på frondialekt. At hun ikke har opptrådt i Ibsens mer sentrale kvinneroller, forklarer hun slik: “Jeg er ikke typen til å spille Hedda Gabler-kvinner, de litt kjølige, reserverte, mer intellektuelle typene . . . fordi jeg tviler på at jeg hadde klart å fremstille slike kvinner troverdig nok.” Kari Simonsen opplever seg som litt for “jordnær” i forhold til Ibsens mystiske kvinner.

Med stor innlevelse medvirket hun i et par år som intrigemakeren Gjertrud i såpeserien Hotel Cæsar i TV 2. Hun har også spilt en rekke komiske filmroller. Mange vil nok huske henne fra Mona Hoels Når nettene blir lange (2000).

1990 ble Kari Simonsen tildelt Per Aabel-prisen for sin tolkning av Lettice i Lettice og Lotte, og 2001 mottok hun en æres-Amanda for sin lange og tro tjeneste i teater, fjernsyn og film.

Kilder og litteratur

  • Stud. 1922 (Jon Simonsen), 1951
  • HEH 1984
  • N. J. Ringdal: Nationaltheatrets historie 1899–1999, 2000
  • diverse avisartikler

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.