John Moses

Politiker og skipsagent. Foreldre: Kjøpmann Isaac Moses (1738–1807) og Karen Barbara Thode (1760–81). Gift 22.2.1804 i Kristiansund med Anna Holck Tordenskiold (6.7.1782–7.6.1854), datter av major og krigskommissær Johan Christopher Wessel Tordenskiold (1727–93) og Christine Brun Kaasbøll (1753–1832), ekteskapet oppløst ca. 1820; 2) visstnok gift igjen i Storbritannia, men ingen data om ekteskapet er kjent. Svoger til Hans Peter Jenssen (1797–1868).

John Moses var representant fra Kristiansund på Riksforsamlingen 1814; han tilhørte unionspartiet. Fra 1820-årene var han bosatt i London, der han drev skipshandel.

Moses-familien kom fra England til Kristiansund rundt 1745, da John Moses' grandonkel (John Moses d.e.) gikk inn i det blomstrende klippfiskkompaniet til John Ramsay. Senere gikk hans far, Isaac Moses, inn i ledelsen av firmaet, som drev handelsvirksomhet på en rekke land i Europa. Selv om John Moses var norsk av fødsel, hadde han dermed en bakgrunn i britisk og internasjonalt forretningsliv som kom til å prege hans livsløp.

Moses gikk ikke inn i farens firma, men startet sin egen virksomhet 1802, bare 20 år gammel. Han viste seg snart som en merkantil begavelse, og fem år senere var han en av Kristiansunds ledende forretningsmenn. I løpet av 1806 utklarerte han ikke færre enn 23 skip, de langt fleste britiske. Med krigen kom først et tilbakeslag, men lisensfarten 1809–12 åpnet store muligheter for en mann som ham. Da krigen var slutt, hadde han skaffet seg kontroll over 1/3 av Kristiansunds handelsflåte.

John Moses' økonomiske suksess er nok hovedgrunnen til at han ble en av Nordmøres representanter ved Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814. Han hadde med sine mange skip dessuten gjort en stor innsats for å skaffe byen korn i de vanskelige krigsårene. På Eidsvoll sluttet han seg naturlig nok til unionspartiet. I en forhåndsskrevet tale viser Moses at han var en varm tilhenger av de frihetsidealene som Grunnloven skulle bygges på, men at han var skeptisk til Christian Frederiks planer om å bli Norges konge. Han bruker med hensikt tittelen regent i stedet for konge. Under forhandlingene foreslo han flere ganger dette begrepet brukt i lovteksten.

Etter 1814 gikk det tilbake med Moses. I nedgangstidene etter krigen fikk han problemer med å skaffe lønnsomme frakter til sin store flåte. Han gjorde iherdige forsøk på å etablere seg på atlanterhavsmarkedet, men til tross for at han nå bosatte seg mer eller mindre permanent i Storbritannia for å komme nærmere markedet, førte anstrengelsene ikke frem. 1818 ble han slått konkurs, og da boet ble gjort opp 1824, var underskuddet på 40 000 spesidaler. Det gikk også dårlig med ekteskapet. Hans kone begjærte skilsmisse og krevde at Moses betalte for barnas oppdragelse og utdanning. Moses mente seg utsatt for et komplott, men gikk til slutt med på kravene.

Etter et intermesso som norsk agent for noen britiske firmaer brøt Moses etter hvert de fleste bånd til Norge. I Storbritannia skal han ha giftet seg på nytt, men detaljene om dette er ikke kjent. 1846 drev han et skipsutstyrs- og agenturfirma i Limehouse øst for London, og han døde der noen år senere.

Moses var utvilsomt en meget dyktig forretningsmann, og han bygde opp en anselig reder- og handelsbedrift i Kristiansund før og under Napoleonskrigene. Etter 1814 kom nedgangstidene, og han drev da “hjelpeløst med i krisens malstrøm”, som det heter i Kristiansunds historie.

Til tross for at John Moses representerte Kristiansund på Eidsvoll, kan det se ut som om han på mange måter var en outsider i nordmørsbyen. Da han tapte sine aktiva i fødebyen – så vel penger som kjærlighet, – var det sikkert naturlig for ham å starte et nytt liv i Storbritannia.

Verker

    Etterlatte papirer

  • Tale til Christian Frederik holdt på Eidsvoll i april 1814, håndskrevet manus i SA Trondheim (pa 199)
  • diverse forretningskorrespondanse, sst

Kilder og litteratur

  • NN: “Eidsvoldsmændenes Grave. Nr. 105 John Moses”, i Mgbl.2.12.1900
  • A. O. Johnsen: biografi i NBL1,bd. 9, 1940
  • d.s. (red.): Kristiansunds historie,bd. 1–4, Kristiansund 1958–61
  • K. Fostervoll: “Han hadde syn for dei grunnleggjande idear i fridomsverket. Ein evnerik forretningsmann, som døydde einsam og gløymt”, i Romsdalsposten20.5.1964
  • E. Thurn Christensen: Moses-slekten,upublisert og udatert manuskript, Thurn Christensen-samlingen, Kristiansund Folkebibliotek
  • d.s.: Familien Wessel,upublisert og udatert manuskript, sst.
  • Familien Moses' privatarkiv (pa 199), SA Trondheim

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Maleri (brystbilde) av ukjent kunstner, ca. 1810–15 (fotografisk reproduksjon utført av Marcus Selmer, Bergen, i Stortingets portrettgalleri)

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.