John Giæver

Polarforsker, pressemann og forfatter. Foreldre: Overrettssakfører John Schjelderup Giæver (1864–1914) og Thyra Høegh (1879–1954). Gift 1) 1938 med Oddbjørg Jacobsen (1.4.1917–31.3.1980), ekteskapet oppløst; 2) 29.12.1948 med sykepleier og sosionom Anna Margrethe Gløersen (14.10.1917–), datter av ekspedisjonssjef Christian Ulrik Kyhn Gløersen (1881–1974) og Anna Margrethe Rønneberg (1883–1966).

John Giæver startet sitt yrkesaktive liv som pressemann, men etter noen år gikk han over til det som var hans store interesse, nemlig fangst og forskning i polare strøk. Som administrator og ekspedisjonsleder ble han en sentral skikkelse i utviklingen av norsk polarforskning før og etter den annen verdenskrig. Gjennom en lang rekke bøker, de fleste i en muntert kåserende form, har han fortalt om sine mange dramatiske opplevelser i ishavsstrøkene og om det fargerike miljøet i barndommens Tromsø.

Giæver avla eksamen ved Trondhjems Handelsgymnasium 1920 og arbeidet ett år som bokholder i Tromsø før han begynte som avismann. 1921 ble han redaksjonssekretær i Tromsø Stiftstidende, 1922 redaktør av Vesteraalens Avis på Stokmarknes og 1928 redaktør av Tromsø Stiftstidende. Fra 1929 til 1931 var han fangstmann på Nordøst-Grønland, fra 1932 til 1934 var han leder av en fangstekspedisjon samme sted.

1935 ble Giæver ansatt som sekretær i Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser, og dermed startet hans lange administrative innsats for norsk polarforskning, bare avbrutt av den annen verdenskrig. Under krigen var han først sekretær for Handelsdepartementet i London, deretter tjenestegjorde han 1941–44 i det norske flyvåpen i Canada (Little Norway), og han deltok som major i liaisonkorpset under den allierte invasjonen i Finnmark høsten 1944.

1947 gikk Giæver tilbake til stillingen som sekretær for Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser, og fra 1948 til 1960 var han kontorsjef ved Norsk Polarinstitutt. I denne tiden var han leder for flere mindre forskningstokt til nordområdene, og 1949–52 var han leder av den norsk-britisk-svenske ekspedisjon til Antarktis.

Giæver debuterte som forfatter med villmarksromanen Illgjerningsmann 1923 og fortsatte med samme tematikk i sin neste bok, Mattis fra Helligskogen (1928). To år senere kom hans første reiseskildring fra ishavsstrøk, Fangsthyttene, fulgt av To mann i Moskusfjorden og Da vi bygget og okkuperte Eirik Raudes land.

Hans neste bøker har mer karakter av å være rene ekspedisjonsrapporter: Norges Svalbard- og Ishavsekspedisjoner til Øst-Grønland sommeren 1937, Den norske fangstvirksomheten på Øst-Grønland, og Maudheim. To år i Antarktis. Den norsk-britisk-svenske vitenskapelige ekspedisjon til Antarktis 1949–52.

1955 gav John Giæver ut boken Dyretråkk og fugleliv på 74° nord, og dermed vendte han tilbake til den underholdende fortellerstilen han hadde brukt med så stor suksess i sine første ishavsbøker. Fra nå av kom bøkene tett i tett – muntre kåserier og jakthistorier fra Nord-Norge og ishavsområdene, de fleste basert på egne opplevelser og erfaringer, men også med rent novellistiske innslag.

Erindringer fra oppveksten i Tromsø dukker opp i flere av bøkene, men først og fremst i den varmt personlige boken Lys og skygger i Sjøgata fra 1969. Opplevelsene under krigen danner grunnlaget for Fra Little Norway til Karasjok. Glimt fra krigens år (1964). Et utvalg av hans fortellinger ble utgitt 1979 med tittelen Tankefulle Pettersen og universets undere.

På sitt beste forteller John Giæver med journalistisk driv og med friskt humør, med inngående sakkunnskap om dyreliv og naturforhold i polare strøk, og med en fin poetisk nerve, særlig i naturskildringene.

John Giæver var innehaver av St. Olavsmedaljen med eikegrein, Maudheimmedaljen, Deltagermedaljen, Haakon VII's 70-årsmedalje, Andréeplaketten og British Geographic Societys gullmedalje. Han var ridder av 1. klasse av den svenske Vasaorden.

Verker

  • Illgjerningsmann, 1923
  • Mattis fra Helligskogen, 1928
  • Fangsthyttene. Jegerliv på Øst-Grønland, 1930
  • To mann i Moskusfjorden, 1930
  • Da vi bygget og okkuperte Eirik Raudes land, 1931
  • Norges Svalbard- og Ishavsekspedisjoner til Øst-Grønland sommeren 1937, 1937
  • Den norske fangstvirksomheten på Øst-Grønland, 1939
  • Maudheim. To år i Antarktis. Den norsk-britisk-svenske vitenskapelige ekspedisjon til Antarktis 1949–52, 1952
  • Dyretråkk og fugleliv på 74° nord, 1955
  • Ishavets glade borgere, 1956
  • Hardbalne polarkarer, 1957
  • Langt der oppe mot nord, 1958
  • Rabagaster under Polarstjernen, 1958
  • Fra min barndoms elv til fjerne veidemarker, 1960
  • Livat folk, 1961
  • De lystige koner i Mårsund, 1962
  • Stormkake, 1963
  • Fra Little Norway til Karasjok. Glimt fra krigens år, 1964
  • Med rev bak øret, 1965
  • Freske fyrer på fangst, 1966
  • Liv og løyer bak Lofotveggen, 1967
  • Med glimt i øyet, 1968
  • Lys og skygger i Sjøgata, 1969
  • Dengang jeg drog avsted (utvidet utg. av Fangsthyttene), 1970
  • Soldøgn og mørketid (bearbeidet utg. av To mann i Moskusfjorden), 1971
  • Tankefulle Pettersen og universets undere (fortellinger), 1979

Kilder og litteratur

  • W. Dahl: Nytt norsk forfatterleksikon,1971
  • C. S. Schilbred: Slekten Giæver,1982

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.